Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Argulus lepidostei

Index Argulus lepidostei

Argulus lepidostei er en art av fiskelus.

19 relasjoner: Abdomen, Art, Brakkvann, Ferskvann, Fiskelus, Fiskelusslekten, Hode, Karibia, Krepsdyr, Leddyr, Maxillopoda, Mexicogolfen, Mississippi, Parasittisme, Protostomier, Rumpetroll, Thorax, USA, 1867.

Abdomen

mellomste del kalles bryst hos pattedyr og thorax hos insekter. Nederste del, som er abdomen, kalles buk hos pattedyr og bakkropp hos leddyr. Abdomen eller buken er en del av kroppen.

Ny!!: Argulus lepidostei og Abdomen · Se mer »

Art

Arten (species, ofte forkortet spp.) er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien.

Ny!!: Argulus lepidostei og Art · Se mer »

Brakkvann

Brakkvann eller brakkvatn er en blanding av ferskvann og saltvann, og dannes hovedsakelig der hvor elver munner ut i havet.

Ny!!: Argulus lepidostei og Brakkvann · Se mer »

Ferskvann

Kran fra ferskvannskilde i Sveits. Nok ferskvann er vitalt viktig for de fleste planter og dyr. Ferskvann eller ferskvatn er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann.

Ny!!: Argulus lepidostei og Ferskvann · Se mer »

Fiskelus

Fiskelus (Argulloida, Branchiura), navngitt etter deres liv som parasitter på fisk (engelsk: fish lice) er en gruppe på sub-klasse- og orden-nivå av krepsdyr innenfor klassen Maxillopoda, med om lag 173 arter.

Ny!!: Argulus lepidostei og Fiskelus · Se mer »

Fiskelusslekten

Fiskelusslekten (Argulus), navngitt etter deres liv som parasitter på fisk (engelsk: fisk lice) er en type gruppe av krepsdyr på slektsnivå innenfor klassen Maxillopoda, med om lag 34 arter.

Ny!!: Argulus lepidostei og Fiskelusslekten · Se mer »

Hode

200px Hodet er i anatomiens verden, den delen av et dyr som inneholder bl.a. munnhulen, nesen, øynene, ørene og hjernen.

Ny!!: Argulus lepidostei og Hode · Se mer »

Karibia

Kart over Karibia og Mellom-Amerika FNs inndeling av verden i subregioner Karibia (spansk: Caribe; nederlandsk: Caraïben; fransk: Caraïbe eller mer vanlig Antilles), på norsk også kalt Vestindia, De vestindiske øyer eller Antillene er en subregion i Amerika som består av Det karibiske hav og den tilhørende øygruppen, de karibiske øyer, som kurver i tilnærmet halvsirkelform fra sørspissen av Florida i nord til i Venezuela i sør.

Ny!!: Argulus lepidostei og Karibia · Se mer »

Krepsdyr

* bladfotinger, Branchiopoda.

Ny!!: Argulus lepidostei og Krepsdyr · Se mer »

Leddyr

* dolkhaler.

Ny!!: Argulus lepidostei og Leddyr · Se mer »

Maxillopoda

* Branchiura.

Ny!!: Argulus lepidostei og Maxillopoda · Se mer »

Mexicogolfen

U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration Oljefeltet Cantarell Mexicogolfen (engelsk, spansk) er et stort havområde som er omgitt av USA, Mexico og Cuba.

Ny!!: Argulus lepidostei og Mexicogolfen · Se mer »

Mississippi

Mississippi er en delstat i USA.

Ny!!: Argulus lepidostei og Mississippi · Se mer »

Parasittisme

Scott Bauer E van Herk Parasittisme (parasitt) er en organisme (snylter) som lever på eller i en annen organisme (vert) og som får sin næring uten å nødvendigvis hindre vertens normale liv, i stor grad, selv om døden ofte er sluttresultatet.

Ny!!: Argulus lepidostei og Parasittisme · Se mer »

Protostomier

* armfotinger.

Ny!!: Argulus lepidostei og Protostomier · Se mer »

Rumpetroll

10 dager gamle rumpetroll. Rumpetroll, eller amfibielarver, er overgangsformen, eller stadiet mellom egg og voksen, hos amfibier.

Ny!!: Argulus lepidostei og Rumpetroll · Se mer »

Thorax

Skjematisk tegning av organene i overkroppen (thorax) hos menneske. Hos krepsdyr, som har ytre skjelett, er thorax et av tre kroppssegmenter: Hode, kropp, og bakkropp. Thorax er gresk for brystkasse, brystparti.

Ny!!: Argulus lepidostei og Thorax · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Ny!!: Argulus lepidostei og USA · Se mer »

1867

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Argulus lepidostei og 1867 · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »