Raskere tilgang enn browser!
48 relasjoner: Aleksander den store, Amasoner, Anatolia, Antikkens Hellas, Apollon, Artemis, Athen, Athene, British Museum, Bysants, Diana (gudinne), Dionysos, Edelsten, Efesos, Feidias, Gotere, Gresk, Herakles, Herostratos, Izmir, Jonere, Jonisk søyleorden, Jordanes, Jordskjelv, Katedral, Konge, Konstantinopel, Krøsus, Kreta, Kristendom, Kybele, Latin, Legende, Lydia, Marmor, Mausoleet i Halikarnassos, Modergudinne, Murkrone, Olympos, Pausanias (geograf), Plinius den eldre, Romersk mytologi, Selene, Tempel, Titaner, Tyrkia, Verdens syv underverker, 550 f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Aleksander den store · Se mer »
Amasoner
Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Amasoner · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Antikkens Hellas · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Apollon · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Artemis · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Athen · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Athene · Se mer »
British Museum
British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og British Museum · Se mer »
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Bysants · Se mer »
Diana (gudinne)
Statue av Diana som befinner seg i Louvre, ''Galerie des Caryatides''. Diana (bokstavelig «himmelsk» eller «guddommelig») var i romersk mytologi jaktens gudinne, assosiert med ville dyr og skogen, og i særlig grad månen.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Diana (gudinne) · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Dionysos · Se mer »
Edelsten
Adrian Pingstone Edelstener (fra middelnedertysk edelsten) er sjeldne mineralkrystaller som kuttes og poleres som anvendt til smykker og pyntegjenstander.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Edelsten · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Efesos · Se mer »
Feidias
Feidias viser sine venner frisene i Parthenon; maleri av Lawrence Alma-Tadema, 1868. Feidias (gresk Φειδίας, på norsk også skrevet Fidias, Pheidias eller Phidias; født ca. 480 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var sønn av Karmides og kjent som en av de største av alle klassiske skulptører.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Feidias · Se mer »
Gotere
Mausoleum til goterkongen Teoderik den store i Ravenna, Italia. Gotere (gotisk: *Gut-þiuda; norrønt: gutar/gotar; tysk: Goten; latin: gothi; gresk: Γότθοι, gótthoi) var et østgermansk folk, to av dens forgreninger eller stammer, vestgotere og østgotere, spilte en betydningsfull rolle i sammenbruddet til Romerriket og framveksten av middelalderens Europa.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Gotere · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Gresk · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Herakles · Se mer »
Herostratos
Herostratos fra Efesos var en gal ungdom som tente på Artemis-tempelet i Efesos i år 356 f. Kr.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Herostratos · Se mer »
Izmir
Izmir (tyrkisk stavemåte: İzmir), eller det tidligere greske Smyrna (gresk: Σμύρνη), er en havneby i Vest-Tyrkia ved Egeerhavet.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Izmir · Se mer »
Jonere
Jonere er navnet på en av de fire gamle hovedstammer eller phyla, som var forbundet med hverandre gjennom bruken av den joniske dialekten som tilhørte det greske språk.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Jonere · Se mer »
Jonisk søyleorden
Jonisk søyleorden Den joniske søyleorden ble utviklet i det østlige Hellas; de eldste kjente eksemplarene er fra Smyrna, om lag 600 f.Kr.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Jonisk søyleorden · Se mer »
Jordanes
Jordanes (el. Jordanis) var en gotisk historiker på 500-tallet som bodde i Konstantinopel og skrev på latin.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Jordanes · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Jordskjelv · Se mer »
Katedral
En katedral er den kirken hvor en biskop har sitt sete, og dermed hovedkirken i et bispedømme.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Katedral · Se mer »
Konge
Konge (norrønt konungr, kongr, kungr) er vanligvis et mannlig, livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Konge · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Konstantinopel · Se mer »
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Krøsus · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Kreta · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Kristendom · Se mer »
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Kybele · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Latin · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Legende · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Lydia · Se mer »
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Marmor · Se mer »
Mausoleet i Halikarnassos
Ruinene av Mausoleet i Bodrum. Mausoleet i Halikarnassos (gresk: Μαυσωλείο της Αλικαρνασσού) var et antikk gravmæle som ble reist i Halikarnassos (dagens Bodrum i Tyrkia) i tiden mellom 353 og 350 f.Kr.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Mausoleet i Halikarnassos · Se mer »
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Modergudinne · Se mer »
Murkrone
Murkrone (latin: corona muralis) er overkanten av en mur.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Murkrone · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Olympos · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Pausanias (geograf) · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Plinius den eldre · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Romersk mytologi · Se mer »
Selene
Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Selene · Se mer »
Tempel
Pantheontempelet i Roma består av en sentralbygning og en tempelgavl Ordet tempel har forskjellige betydninger innen arkitektur og religion.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Tempel · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Titaner · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Tyrkia · Se mer »
Verdens syv underverker
syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck. Verdens syv underverker (eller egentlig Antikkens syv underverker) er en liste over syv menneskeskapte klassiske byggverk: Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Kolossen på Rhodos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Artemistempelet i Efesos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og Verdens syv underverker · Se mer »
550 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Artemistempelet i Efesos og 550 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Artemis-tempelet, Artemistempelet.
