Raskere tilgang enn browser!
80 relasjoner: Akhnaton, Alexander VI, Antikken, Antikkens Hellas, Arkiv, Artemistempelet i Efesos, Begravelse, Bildeforbudet i Det gamle testamentet, Bildeforbudet i islam, Caligula, Cancel culture, Caracalla, Claudius, Den store terroren, Det flaviske dynasti, Det nye rike i Egypt, Det romerske senatet, Det severanske dynasti, Djevel, Doge, Domitian, Efesos, Eksklusjon, Ekskommunikasjon, Farao, Forbrytelse, Fotball, Geta, Gustav IV Adolf av Sverige, Hatshepsut, Herostratisk berømmelse, Herostratos, Historie, Ikonoklasme, Ironi, Israelitter, Josef Stalin, Jugoslavia, Julia Domna, Julius II, Kanaan, Kartusj, Konspirasjon, Konstantin den store, Korrupsjon, Latin, Livilla (Claudia Livia Julia), Magnus Maximus, Marvin Mandel, Maryland, ..., Maximianus, Nero, Nikita Khrusjtsjov, Nikolaj Jezjov, Oldtiden, Oldtidens Egypt, Propagandafilm, Republikken Venezia, Sejanus, Selvmord, Sensur, Septimius Severus, Smenkhkare, Sommer-OL 1952, Sovjetunionen, Spania, Spiro Agnew, Statskupp, Store sovjetiske encyklopedi, Sverige, The New York Times, Tiberius, Tutankhamon, Venezia, Vitellius, Volgograd, 1809, 19. århundre, 211, 311. Utvid indeks (30 mer) »
Akhnaton
Akhnaton (IPA: /ˌækəˈnɑːtən/ hieroglyfisk transkripsjon: Aton-ach-en, Jtn-3ḫ-n, også kjent som Ekhnaton, Akhenaton, Ikhnaton og Khuenaten), var en egyptisk farao i «det nye riket» (1551-1070 f.Kr.) og i 18. dynasti (1550-1295 f.Kr.). Navnet Akhnaton kan oversettes med «den som er fortreffelig for Aton (et aspekt av solguden Ra)» eller «Atons virksomme ånd».
Ny!!: Damnatio memoriæ og Akhnaton · Se mer »
Alexander VI
Pave Alexander VI på en freske av Pinturicchio i ''Appartamenti Borgia'', 1492 – 1495 Pave Alexander VI (opprinnelig Rodrigo de Borja, italiensk Borgia, født januar 1431 i Játiva i kongedømmet Valencia i Aragóns krone, død 18. august 1503 i Roma) var pave fra 11. august 1492 til sin død.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Alexander VI · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Antikkens Hellas · Se mer »
Arkiv
Arkivmateriale Kartotek Et fjernarkiv Arkivhyller med arkivalier Fra 1914 til 1978 holdt Riksarkivet til på Bankplassen i Oslo, i den gamle bygningen til Norges Bank. Fotografiet er tatt i forbindelse med innflyttingen i 1914. Ordet arkiv har flere betydninger.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Arkiv · Se mer »
Artemistempelet i Efesos
Artemistempelet, som forestilt av Martin Heemskerck. Stedet i Efesos der Artemistempelet stod: Noen stablede søylerester, men ingenting er igjen av det opprinnelige tempelet. Artemistempelet (gresk Artemision, latin Artemisium) ble oppført omkring 550 f.Kr. i Efesos i dagens Tyrkia, og var et av verdens syv underverker.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Artemistempelet i Efesos · Se mer »
Begravelse
Begravelse er en seremoni i forbindelse med en persons død.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Begravelse · Se mer »
Bildeforbudet i Det gamle testamentet
Gud folket å tjene bare én guddom, og forbød dem å lage gudebilder.https://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?submit.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Bildeforbudet i Det gamle testamentet · Se mer »
Bildeforbudet i islam
Koranen, muslimenes hellige tekstsamling, sier: «Frembring intet som har likhet med Gud, for Gud vet alt, men dere vet ingenting.»tr Bildet viser en tyrkisk bokillustrasjon fra 1595 av profeten Muhammed ved Kaba, islams viktigste helligdom, i hovedmoskéen i Mekka. I samsvar med billedforbudet og av respekt for profeten, er ansiktet skjult bak et slør. Glorien av ildtunger symboliserer «Allahs virksomme kraft». Bilde- eller avbildningsforbudet i islam er et religiøst forbud mot å avbilde Allah (Gud) og hans skaperverk, særlig levende vesener som mennesker og dyr.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Bildeforbudet i islam · Se mer »
Caligula
Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Caligula · Se mer »
Cancel culture
Cancel culture er en strategi brukt av aktivister som ved hjelp av sosialt press for å utestenge noen beskyldt for å bruke skadelige ord eller handlinger.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Cancel culture · Se mer »
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Caracalla · Se mer »
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Claudius · Se mer »
Den store terroren
Mikojan. Den store terroren eller den store utrenskningen (russisk: Большая чистка) som varte fra 1937 til 1938 Orlando Figes (2007): The Whisperers: Private Life in Stalin's Russia, ISBN 0-8050-7461-9, pp.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Den store terroren · Se mer »
Det flaviske dynasti
Det flaviske dynasti var en serie med tre romerske keisere, som hersket fra år 69 til 96.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Det flaviske dynasti · Se mer »
Det nye rike i Egypt
Det nye riket betegner en epoke i oldtidens egyptiske historie.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Det nye rike i Egypt · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Damnatio memoriæ og Det romerske senatet · Se mer »
Det severanske dynasti
Det severanske dynasti var en rekke med romerske keisere.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Det severanske dynasti · Se mer »
Djevel
Djevelen som Hans Memling tenkte seg ham. Djevel (av gresk diabolos «bakvasker», av dia- og bøyning av verbet ballein «sette», «kaste,» dvs. «sette til hver sin side», «splitte» «skape splid»; djafull på norrønt) er en ond ånd.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Djevel · Se mer »
Doge
Portrett av dogen Giovanni Mocenigo, maleri av Gentile Bellini (1480). Han bærer ''Corno Ducale'', hatten til dogen som symbolisrte hans posisjon. Doge (flertall dogi eller doges) var den venetianske tittelen til statsoverhodene i en rekke italienske republikker i middelalderen og renessansen, hvorav de mest kjent er republikkene Venezia, Amalfi og Genova.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Doge · Se mer »
Domitian
Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Domitian · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Efesos · Se mer »
Eksklusjon
Eksklusjon betyr utestengning (latin exclusio) er, eksempelvis, når en organisasjon (parti, interesseorganisasjon eller lignende) opphever medlemskapet til et medlem som har opptrådt på en måte som skader organisasjonens interesser.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Eksklusjon · Se mer »
Ekskommunikasjon
Henrik IV. Skrift med trussel om ekskommunikasjon om bøker ikke returneres, fra universitetsbiblioteket i Salamanca i Spania Ekskommunikasjon (i Norge mest kjent som bannlysning) er en kirkelig straff, særlig innenfor den katolske og den ortodokse kirke, samt kirker som ligger nær disse.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Ekskommunikasjon · Se mer »
Farao
Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Farao · Se mer »
Forbrytelse
Etter straffeloven av 1902 ble det operert med to kategorier lovovertredelser - forbrytelser og forseelser.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Forbrytelse · Se mer »
Fotball
Rick Dikeman I fotball er fansens grunnleggende formål å oppmuntre laget sitt under kampen. Fotball er en ballidrett mellom to lag, hvert bestående av elleve spillere, hvor formålet er å få ballen flest ganger inn i motstanderlagets mål.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Fotball · Se mer »
Geta
Geta (latin: Publius Septimius Geta Augustus; født 7. mars 189, død 19. desember 211) var en romersk keiser som styrte sammen med sin far Septimius Severus og sin eldre bror Caracalla fra 209. Etter farens død i 211 styrte han sammen med broren fram til sin død da han ble myrdet på ordre av Caracalla.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Geta · Se mer »
Gustav IV Adolf av Sverige
Gustav IV Adolf (født 1. november 1778, død 7. februar 1837) var konge av Sverige 1792–1809.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Gustav IV Adolf av Sverige · Se mer »
Hatshepsut
Hatshepsut (eller Hatchepsut, egyptisk: ḥꜣt-šps.wt, som betyr «Først blant fornemme damer», 1507–1458 f.Kr.) var den femte farao av det 18. dynastiet i oldtidens Egypt.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Hatshepsut · Se mer »
Herostratisk berømmelse
Herostratisk berømmelse oppnår en ved å utføre en vederstyggelig (ufyselig, grufull) handling og få navnet sitt knyttet til denne.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Herostratisk berømmelse · Se mer »
Herostratos
Herostratos fra Efesos var en gal ungdom som tente på Artemis-tempelet i Efesos i år 356 f. Kr.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Herostratos · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Historie · Se mer »
Ikonoklasme
Mosaikken i apsiden i Hagia Sofia i Istanbul er blant de første som ble laget etter ikonoklasmen Irenekirken i Istanbul har bevart apsiden med kors slik det var tillatt under ikonoklasmen Ikonoklasme eller billedstorm er ødeleggelse og fjerning av bilder, synlige symboler og monumenter på grunn av religiøse eller politiske oppfatninger.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Ikonoklasme · Se mer »
Ironi
Ironi er en tilsiktet gjennomskuelig, uoppriktig språklig ytring.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Ironi · Se mer »
Israelitter
Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.). Israelitter er bokstavelig en sønn eller etterkommer av patriarken Jakob, også kalt for «Israel» i Bibelen.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Israelitter · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Josef Stalin · Se mer »
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Jugoslavia · Se mer »
Julia Domna
Julia Domna (ca. 160 - død ca. 217) var romersk keiserinne, Septimius Severus' andre kone, og mor til hans sønner Caracalla og Geta.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Julia Domna · Se mer »
Julius II
Julius II, født Giuliano della Rovere (født 5. desember 1443 i Albissola nær Savona i adelsrepublikken Genova, død 21. februar 1513 i Roma), var pave fra 1503 til 1513.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Julius II · Se mer »
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Kanaan · Se mer »
Kartusj
Kartusj for farao Thutmose III, Karnak, Egypt. Kartusj (fra fransk cartouche, italiensk catoccio av latin charta) betyr egentlig opprullet papir.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Kartusj · Se mer »
Konspirasjon
Otto Baches maleri «De sammensvorne rider fra Finderup» med avbildning av deltagerne i konspirasjonen som førte til mordet i Finderup lade. En konspirasjon (fra latin conspirare «stemme overens, slutte seg sammen, virke sammen»), også kalt en sammensvergelse eller et komplott, er en hemmelig sammenslutning for å skade noen, oftest for å styrte en mektig person.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Konspirasjon · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Konstantin den store · Se mer »
Korrupsjon
Oversikt over oppfattet korrupsjon internasjonalt, land i mørk blått oppfattes som minst korrupte; land i mørk rødt oppfattes som mest korrupte, fra 2018.https://www.transparency.org/en/ (https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/df/Corruption_Perception_index_2018.svg/2560px-Corruption_Perception_index_2018.svg.png større kart) FNs konvensjon mot korrupsjon Korrupsjon (utledet fra å korrumpere, latin corrumpere) er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Korrupsjon · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Latin · Se mer »
Livilla (Claudia Livia Julia)
Claudia Livia Julia (klassisk latin: LIVIA•IVLIA; født ca. 13 f.Kr., død 31 e.Kr.) var den eneste datteren til Nero Claudius Drusus og Antonia Minor, og søster av den romerske keiser Claudius og general Germanicus, og således tante på farssiden av keiser Caligula og grandtante av keiser Nero, foruten også niese og svigerdatter av keiser Tiberius.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Livilla (Claudia Livia Julia) · Se mer »
Magnus Maximus
Flavius Magnus Maximus (født ca. 335 i Hispania, død 27. august 388) var fra 383 til sin død som usurpator keiser i den vetlige del av Romerriket.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Magnus Maximus · Se mer »
Marvin Mandel
Marvin Mandel (født 19. april 1920 i Baltimore i Maryland i USA, død 30. august 2015 i Saint Mary’s County i Maryland) var en amerikansk politiker.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Marvin Mandel · Se mer »
Maryland
Maryland er en delstat i USA.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Maryland · Se mer »
Maximianus
Maximianus (latin Marcus Aurelius Valerius Maximianus Herculius Augustus; født ca. 250, død ca. juli 310) var romersk keiser fra 286 til 305.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Maximianus · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Nero · Se mer »
Nikita Khrusjtsjov
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Nikita Khrusjtsjov · Se mer »
Nikolaj Jezjov
Nikolai Jezjov (født, død 4. februar 1940) var en sovjetisk hemmelig politimann og politiker under Josef Stalins kommunistiske regime.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Nikolaj Jezjov · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Oldtiden · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Oldtidens Egypt · Se mer »
Propagandafilm
propagandapparat sprer løgner (''LIES'') fra en kjempeantenne. Propagandafilm er en film som lages og brukes som propaganda, altså i hovedsak for å fremme en bestemt mening eller handling, gjerne et politisk budskap eller mål.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Propagandafilm · Se mer »
Republikken Venezia
Republikken Venezia (italiensk: Repubblica di Venezia; venetiansk: Repùblica de Venèsia) eller Venetiansk republikk (italiensk: Repubblica Veneta; venetiansk: Repùblica Vèneta), tradisjonelt kjent som La Serenissima («Den mest lysende republikken Venezia»; italiensk: Serenissima Repubblica di Venezia; venetiansk: Serenìsima Repùblica Vèneta) var en bystat i Italia som utviklet seg fra byen Venezia og eksisterte i nærmere 1 000 år.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Republikken Venezia · Se mer »
Sejanus
As som avbilder Tiberius, preget i år 31, Augusta Bilbilis. Reversens tekst lyder: ''Augusta Bilbilis Ti(berius) Caesare L(ucius) Aelio Seiano'' og markerer utnevnelsen av Sejanus til konsul dette året. Lucius Aelius Seianus (født ca. 20 f.Kr., død 18. oktober 31), også kjent som Sejanus, var en ambisiøs soldat, venn og betrodd av den romerske keiseren Tiberius.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Sejanus · Se mer »
Selvmord
Et selvmordsforebyggende skilt på broa Golden Gate Bridge i San Francisco i USA. Teksten oppfordrer folk til å ringe etter hjelp istedenfor å hoppe. I Norge er det krisetelefontjenester på nummer 815 33 300 (Kirkens SOS) og 116 123 (Mental helse). ''Selvmord'' av Édouard Manet. Selvmord fra filmen Reefer Madness. Selvmord (eller selvdrap) er det å forårsake sin egen død med vilje.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Selvmord · Se mer »
Sensur
Arkivfoto fra U.S. National Archives Sensur er undertrykkelse av tale eller annen offentlig kommunikasjon som kan anses som upassende, skadelig, følsom eller ubeleilig som bestemt av en regjering, mediene eller andre kontrollorgan.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Sensur · Se mer »
Septimius Severus
Lucius Septimius Severus (født 11. april 146, død 4. februar 211) var romersk keiser fra 193 til 211, etter Didius Julianus.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Septimius Severus · Se mer »
Smenkhkare
Ankhkheperure Smenkhkare (også stavet Smenkhare og Smenkare, som betyr «Levende er ka Ra») var en farao i det 18. egyptiske dynasti, Akhnatons etterfølger, og forgjengeren til Tutankhamon.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Smenkhkare · Se mer »
Sommer-OL 1952
Paavo Nurmi tenner den olympiske ild. Sommer-OL 1952 ble avholdt i Helsingfors i Finland.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Sommer-OL 1952 · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Sovjetunionen · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Spania · Se mer »
Spiro Agnew
Spiro Theodore Agnew (født Spiro Anagnostopoulos 9. november 1918, død 17. september 1996) var USAs 39.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Spiro Agnew · Se mer »
Statskupp
Et statskupp (fra fransk coup d'état) er en rask, forfatningsstridig maktovertakelse av en stat, vanligvis utført av en liten gruppe personer som kun erstatter de øverste politiske lederne.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Statskupp · Se mer »
Store sovjetiske encyklopedi
Rob Brewer Store sovjetiske encyklopedi eller SSE (russisk: Большая советская энциклопедия eller БСЭ, norsk transliterasjon: Bolsjaja sovetskaja entsiklopedija – BSE) er et av de største og mest omfattende leksikonene på russisk, utgitt av det statlige forlaget Sovetskaja entsiklopedija.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Store sovjetiske encyklopedi · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Sverige · Se mer »
The New York Times
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.
Ny!!: Damnatio memoriæ og The New York Times · Se mer »
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Tiberius · Se mer »
Tutankhamon
Tutankhamon var farao i oldtidens Egypt under 18. dynasti i epoken kjent som det nye riket.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Tutankhamon · Se mer »
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Venezia · Se mer »
Vitellius
Aulus Vitellius (født 24. september 15 i Nuceria Alfaterna, død 22. desember 69 i Roma) var romersk keiser fra 16. april til 20. desember i 69.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Vitellius · Se mer »
Volgograd
Volgograd (russisk: Волгогра́д), tidligere kalt Tsaritsyn (russisk: Цари́цын) (1598–1925) og Stalingrad (russisk: Сталингра́д) (1925–1961), er en by på vestbredden av elven Volga i den sørvestlige delen av Volgograd oblast i Russland.
Ny!!: Damnatio memoriæ og Volgograd · Se mer »
1809
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Damnatio memoriæ og 1809 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Damnatio memoriæ og 19. århundre · Se mer »
211
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Damnatio memoriæ og 211 · Se mer »
311
Kategori:311.
Ny!!: Damnatio memoriæ og 311 · Se mer »
