Raskere tilgang enn browser!
34 relasjoner: Ambrosius Theodosius Macrobius, Antikken, Augustus, Døgn, Den gregorianske kalenderen, Den julianske kalenderen, Fasti, Fasti (Ovid), Februar, Januar, Janus (mytologi), Jevndøgn, Jorden, Julius Cæsar, Lunisolarkalender, Mars (gud), Måned, Månekalender, Numa Pompilius, Nyttår, Ovid, Quintilis, Roma, Romerriket, Romulus og Remus, Sextilis, Siderisk år, Skuddår, Solen, Titus Livius, 1. januar, 153 f.Kr., 46 f.Kr., 753 f.Kr..
Ambrosius Theodosius Macrobius
Ambrosius Theodosius Macrobius var en provinsiell romersk grammatiker (lærer) og en nyplatonsk filosof.
Ny!!: Den romerske kalender og Ambrosius Theodosius Macrobius · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Den romerske kalender og Antikken · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Den romerske kalender og Augustus · Se mer »
Døgn
Døgn (fra norrønt) eller jorddøgn er en grunnleggende astronomisk tidsenhet.
Ny!!: Den romerske kalender og Døgn · Se mer »
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Ny!!: Den romerske kalender og Den gregorianske kalenderen · Se mer »
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Ny!!: Den romerske kalender og Den julianske kalenderen · Se mer »
Fasti
før-juliansk kalender i en rekonstruert tegning. Fasti (latin fas, av fastus) var kalenderen i Romerriket.
Ny!!: Den romerske kalender og Fasti · Se mer »
Fasti (Ovid)
Floras triumf'' (ca. 1743) skildrer en scene fra bok 4 i ''Fasti'' Fasti er et dikt av den romerske skribenten Ovid som skildrer festdagene (fasti) i den romerske kalenderen.
Ny!!: Den romerske kalender og Fasti (Ovid) · Se mer »
Februar
«Februar», maleri av Leandro Bassano Februar er årets andre måned, og har 28 dager (29 i et skuddår).
Ny!!: Den romerske kalender og Februar · Se mer »
Januar
Januar er årets første måned og har 31 dager.
Ny!!: Den romerske kalender og Januar · Se mer »
Janus (mytologi)
Statue av Janus i Vatikanet Janus (eller Ianus) er i romersk mytologi guden for portene, dørene, døråpningene, alle begynnelser og enhver slutt.
Ny!!: Den romerske kalender og Janus (mytologi) · Se mer »
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Ny!!: Den romerske kalender og Jevndøgn · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Den romerske kalender og Jorden · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Den romerske kalender og Julius Cæsar · Se mer »
Lunisolarkalender
Lunisolarkalender (fra latin luna (måne), og sol) er en kalender som er basert på både månens og solens omløp.
Ny!!: Den romerske kalender og Lunisolarkalender · Se mer »
Mars (gud)
Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.
Ny!!: Den romerske kalender og Mars (gud) · Se mer »
Måned
Månen har gitt navn og omtrentlig lengde til tidsenheten måned. En måned, et måneverv eller en kalendermåned er en enhet for tid, brukt i en kalender, som er omtrent like langvarig som den naturlige perioden relatert til bevegelsen til månen.
Ny!!: Den romerske kalender og Måned · Se mer »
Månekalender
Månekalender er en kalender som bygger på månens faser svarende til 27 eller 28 såkalte gods (jf. eng. mansion), samt (fortrinnsvis) 12 større segmenter av stjernehimmelen innenfor hvilke fullmånen vil opptre innenfor et år.
Ny!!: Den romerske kalender og Månekalender · Se mer »
Numa Pompilius
Numa Pompilius, slik han er forestilt på en romersk mynt preget av Gnaeus Calpurnius Piso i løpet av keiser Augustus' regime. Piso hevdet at han selv stammet fra kongen. Numa Pompilius (født ca. 700 f.Kr.) var i henhold til sagnene byen Romas andre konge etter Romulus, Romas legendariske grunnlegger.
Ny!!: Den romerske kalender og Numa Pompilius · Se mer »
Nyttår
Nyttår betegner feiringen av starten på et nytt år og er en gammel tradisjon.
Ny!!: Den romerske kalender og Nyttår · Se mer »
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Ny!!: Den romerske kalender og Ovid · Se mer »
Quintilis
Panalet for juli måned på en romersk mosaikk med månedene. Fra Tunisia, første halvdel av 200-tallet e.Kr. Quintilis eller 'Quinctilis, var i den romerske kalender årets femte («quintus») måned (quintilis er latin for femte), den måneden som fulgte Junius (juni) og før Sextilis (august) ble senere oppkalt etter Julius Cæsar (juli), som reformerte den romerske kalenderen og innførte den julianske kalenderen i år 46 f.Kr.
Ny!!: Den romerske kalender og Quintilis · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Den romerske kalender og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Den romerske kalender og Romerriket · Se mer »
Romulus og Remus
Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.
Ny!!: Den romerske kalender og Romulus og Remus · Se mer »
Sextilis
Sextilis er årets sjette («sextus») måned i den romerske kalenderen, omdøpt til Augustus (august) i keiser Augustus ære, samtidig ble måneden endret til den åttende, siden januar og februar ble lagt til som de to første månedene.
Ny!!: Den romerske kalender og Sextilis · Se mer »
Siderisk år
Ett siderisk år er tiden det tar sola å komme tilbake til samme posisjon med hensyn til stjernene på stjernehimmelen.
Ny!!: Den romerske kalender og Siderisk år · Se mer »
Skuddår
fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.
Ny!!: Den romerske kalender og Skuddår · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Den romerske kalender og Solen · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Den romerske kalender og Titus Livius · Se mer »
1. januar
1.
Ny!!: Den romerske kalender og 1. januar · Se mer »
153 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den romerske kalender og 153 f.Kr. · Se mer »
46 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den romerske kalender og 46 f.Kr. · Se mer »
753 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den romerske kalender og 753 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den romerske kalenderen, Ides, Nones, Romersk kalender, Romerske kalender, Romerske kalenderen.
