Raskere tilgang enn browser!
80 relasjoner: Adam Sedgwick, Andrée Land, Appalachene, Art, Baltika, Basseng (geologi), Billefjorden, Blåfisk, Bregner, Cornwall, Den kaledonske fjellkjede, Devon, Devonfeltene på Vestlandet, Dickson Land, Ekvator, Epoke (geologi), Fensfjorden, Firbente virveldyr, Fossil, Gondwana, Graben, Granitt, Grønland, Gruppe (biologi), Håsteinen, Hornelen, James I Land, Jernoksider, Johan Aschehoug Kiær, Karbon, Karbon (geologi), Karplanter, Karsporeplanter, Klasse (biologi), Kvamshesten, Landplanter, Laurasia, Laurentia, Leddyr, Liefdefjorden, Mixopterus kiaeri, Monacobreen, Muslinger, Norge, Norges geologi, Oslofeltet, Paleogeografi, Paleozoikum, Pangea, Panserhaier, ..., Panserpadder, Panthalassa, Periode (geologi), Perm (geologi), Pigghaier, Progymnospermophyta, Raudfjorden (Svalbard), Rhyniophyta, Ringerike, Roderick Murchison, Rundmunner, Sandstein, Siberia, Skog, Skottland, Sneller, Solund, Sporeplanter, Storbritannia, Svalbard, Svalbards geologi, Sydpolen, Tre, Utryddelse, Vestlandet, Virveldyr, Virvelløse dyr, Wijdefjorden, Woodfjorden, 1839. Utvid indeks (30 mer) »
Adam Sedgwick
Adam Sedgwick, 1867 Adam Sedgwick (født 22. mars 1785 i Dent i Yorkshire i England, død 27. januar 1873 i Cambridge) var en av grunnleggerne av den moderne geologi.
Ny!!: Devon (geologi) og Adam Sedgwick · Se mer »
Andrée Land
Satellittfoto av botnen av Woodfjorden med Woodfjorddalen, fjellene og breene i Andrée Land ses i midten, og Wijdefjorden såvidt synlig øverst til høyre. Andrée Land er et landområde på nordlige Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Devon (geologi) og Andrée Land · Se mer »
Appalachene
Appalachene (engelsk: The Appalachians eller The Appalachian Mountains; fransk: Les Appalaches) er et kompleks av fjellkjeder i Nord-Amerika.
Ny!!: Devon (geologi) og Appalachene · Se mer »
Art
Arten (species, ofte forkortet spp.) er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien.
Ny!!: Devon (geologi) og Art · Se mer »
Baltika
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.
Ny!!: Devon (geologi) og Baltika · Se mer »
Basseng (geologi)
Permbassenget i Texas er et stort sedimentbasseng, og del av Det midtkontinentale oljefeltet i USA. endorheisk intermontant basseng som er dekket av tykke sedimentlag, noen steder 15 kilometer tykke. Tibetplatået nederst til høyre Utbyggingen av Korintkanalen avdekket de sedimentære lagene under bakken. Et basseng, eller sedimentbasseng, er i geologien et type bekken i jordskorpen der det har samlet seg tykke avleiringer over geologiske perioder.
Ny!!: Devon (geologi) og Basseng (geologi) · Se mer »
Billefjorden
Statens kartverk Sjø Billefjorden er den midtre av de tre fjordarmene innerst i Isfjorden på Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Devon (geologi) og Billefjorden · Se mer »
Blåfisk
Blåfisk, også kjent som kvastfinnefisk, er en av to nålevende arter i gruppen kvastfinnefisker.
Ny!!: Devon (geologi) og Blåfisk · Se mer »
Bregner
Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. klasse helt til høyre. Navnene bygger på den seneste konsensus iht Pryer et al 2004, og Smith et al 2006, side 708. Claytonbregne ''(Osmunda claytoniana)'' tilhører kongsbregnefamilien. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her ''Osmunda japonica'' fra Japan. Andematbregnen ''Azolla caroliniana'' er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten ''Cyathea medullaris'' er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. ''Gleichenia japonica''. Einstape, ''Pteridium aquilinum'', sprer seg svært raskt og danner store bestander som fortrenger annen vegetasjon. ''Pityrogramma austroamericana'', her fra Hawaii, tilhører hestesprengfamilien. Bjønnkam eller bjørnekam, ''Blechnum spicant'', vokser i Norge. ''Phymatodes scolopendria'', som tilhører sisselrotfamilien, er her fotografert i Hongkongs botaniske hage. Ormetelg, ''Dryopteris filix-mas'', vokser i Norge. Sisselrot er utbredt i store deler av Norge, og kjennes lett på den enkelt flikete bladformen, som er unik blant norske bregnearter. ''Lepisorus thunbergiana '', her fotografert i Japan, tilhører også sisselrotfamilien, men er en bregne som klatrer på trær. Svartburkne, ''Asplenium trichomanes '', vokser på berg og i bergsprekker. Arten hengeving ''(Phegopteris connectilis)'' kjennetegnes ved at den nederste bladfliken henger ned i forhold til de andre, derav navnet. Vanlig myrtelg ''(Thelypteris palustris)'' vokser også i Norge. Skjørlok ''(Cystopteris fragilis)'' vokser i Eurasia, her på bilde fra Polen. Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)'' har taksonomisk sett fristet en omflakkende tilværelse, men plasseres nå i familien ''Onocleaceae'', som kun har 4–6 arter totalt. Arten ''Tectaria crenata'' vokser opprinnelig i Polynesia. Vittaria-artene er blant bregnene som ikke har flikete blader. Her på fotografi fra Japan. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø.
Ny!!: Devon (geologi) og Bregner · Se mer »
Cornwall
Cornwall (kornisk: Kernow) er et grevskap i sørvestlige England.
Ny!!: Devon (geologi) og Cornwall · Se mer »
Den kaledonske fjellkjede
senere devon. Nåtidens kystkonturer i grått. Selve fjellkjeden i oransje. Omliggende hav i blått. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge. De mørkeste grønne områdene langs østranden av sonen er de nederste og midterste, eldste dekkene fra kambrium. De lysere olivengrønne områdene er de yngre og øvre dekkene fra ordovicium og silur. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Den kaledonske fjellkjede er en fjellkjede som oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i ordovicium.
Ny!!: Devon (geologi) og Den kaledonske fjellkjede · Se mer »
Devon
Devon er et grevskap i Sørvest-England.
Ny!!: Devon (geologi) og Devon · Se mer »
Devonfeltene på Vestlandet
Devonfeltene på Vestlandet er rester etter avsetningene i devontiden som finnes ved Fensfjorden, Solund, Kvamhesten, Håsteinen og Hornelen.
Ny!!: Devon (geologi) og Devonfeltene på Vestlandet · Se mer »
Dickson Land
Fjellet Pyramiden hadde karbon-permlag hvor midtlagene ga grunnlag for kulldrift. Dickson Land er et landområde på Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Devon (geologi) og Dickson Land · Se mer »
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ny!!: Devon (geologi) og Ekvator · Se mer »
Epoke (geologi)
En epoke er i geologien et tidsavsnitt i jordens historie.
Ny!!: Devon (geologi) og Epoke (geologi) · Se mer »
Fensfjorden
Fensfjorden (lengst ute) og Austfjorden (nærmast) sett fra Djupedalseggane Fensfjorden er en fjord i Vestland fylke.
Ny!!: Devon (geologi) og Fensfjorden · Se mer »
Firbente virveldyr
* Amfibier.
Ny!!: Devon (geologi) og Firbente virveldyr · Se mer »
Fossil
''Eomaia scansoria'' fra American Museum of Natural History i New York Et fossil (av latin: fossilis, «oppgravd») er bevarte rester eller spor av organismer fra fjern fortid.
Ny!!: Devon (geologi) og Fossil · Se mer »
Gondwana
Gondwana, tidligere kjent under navnet Gondwanaland, var et sørlig superkontinent som omfattet de landmassene som i dag utgjør den sørlige halvkule, med kontinentene Antarktis, Sør-Amerika, Afrika og Australia, samt Madagaskar, India, Ny-Guinea, New Zealand og Ny-Caledonia.
Ny!!: Devon (geologi) og Gondwana · Se mer »
Graben
Illustrasjon fra United States Geological Service. Infrarød-uthevet satellittfoto av en graben i Afar-provinsen, Afrika. En graben (tysk «grav») er en innsynkning mellom to forkastninger i jordskorpen.
Ny!!: Devon (geologi) og Graben · Se mer »
Granitt
Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 40 % alkalifeltspat, mer enn 15 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas.
Ny!!: Devon (geologi) og Granitt · Se mer »
Grønland
Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat, er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
Ny!!: Devon (geologi) og Grønland · Se mer »
Gruppe (biologi)
Kolibrifamilien er en biologisk gruppe av fugler En gruppe, eller et takson, består i den biologiske systematikken av én eller flere biologiske arter.
Ny!!: Devon (geologi) og Gruppe (biologi) · Se mer »
Håsteinen
Håsteinen eller Håsteinsformasjonen er en massiv konglomeratkoloss i Kinn kommune i Vestland.
Ny!!: Devon (geologi) og Håsteinen · Se mer »
Hornelen
Hornelen (860 moh.) er et fjell på øya Bremangerlandet i Bremanger kommune i Vestland.
Ny!!: Devon (geologi) og Hornelen · Se mer »
James I Land
James I Land er et landområde på nordvestlige Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Devon (geologi) og James I Land · Se mer »
Jernoksider
Jernoksid pigment. Jernoksider er kjemiske forbindelser som består av oksygen og jern.
Ny!!: Devon (geologi) og Jernoksider · Se mer »
Johan Aschehoug Kiær
Johan Aschehoug Kiær (IPA) (født 11. oktober 1869 i Drammen, død 31. oktober 1931) var en norsk paleontolog og professor ved Universitetet i Oslo fra 1909.
Ny!!: Devon (geologi) og Johan Aschehoug Kiær · Se mer »
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Ny!!: Devon (geologi) og Karbon · Se mer »
Karbon (geologi)
Kart som viser fjellkjeder dannet under den varisciske orogenese, også kjent som den hercynske fjellkjedefoldingen. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Karbon (C) sees mot høyre for midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i karbon tatt seg ut panserpadde Karbon eller kullperioden er en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Devon (geologi) og Karbon (geologi) · Se mer »
Karplanter
Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningsvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene.
Ny!!: Devon (geologi) og Karplanter · Se mer »
Karsporeplanter
*egentlige bregner.
Ny!!: Devon (geologi) og Karsporeplanter · Se mer »
Klasse (biologi)
Klasse (classis) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en klasse kan omfatte én eller flere beslektede ordener, og én eller flere beslektede klasser sammenfattes som rekke i Dyreriket eller divisjon i Planteriket.
Ny!!: Devon (geologi) og Klasse (biologi) · Se mer »
Kvamshesten
Kvamshesten, også kalt Storehesten, er et fjell nær Bygstad i Sunnfjord i Sogn og Fjordane.
Ny!!: Devon (geologi) og Kvamshesten · Se mer »
Landplanter
* bladmoser.
Ny!!: Devon (geologi) og Landplanter · Se mer »
Laurasia
thumb Laurasia eller Euramerika, var et superkontinent, som bestod av dagens Nord-Amerika, Europa og de nordlige og vestlige delene av Asia.
Ny!!: Devon (geologi) og Laurasia · Se mer »
Laurentia
plattform. Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika.
Ny!!: Devon (geologi) og Laurentia · Se mer »
Leddyr
* dolkhaler.
Ny!!: Devon (geologi) og Leddyr · Se mer »
Liefdefjorden
Liefdefjorden er en 30 km lang vestlig sidearm av Woodfjorden i landskapet Haakon VII Land på nordvestre Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Devon (geologi) og Liefdefjorden · Se mer »
Mixopterus kiaeri
Mixopterus kiaeri (kjempesjøskorpion) er en utdødd storvokst art av sjøskorpioner (Eurypterida) med store fangarmer i fronten som danner en slags fangstkurv.
Ny!!: Devon (geologi) og Mixopterus kiaeri · Se mer »
Monacobreen
Monacobreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Devon (geologi) og Monacobreen · Se mer »
Muslinger
* Bivalvia ''incertae sedis''.
Ny!!: Devon (geologi) og Muslinger · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Devon (geologi) og Norge · Se mer »
Norges geologi
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. Røde, oransje og rosa områder er grunnfjell fra prekambrium før 570 millioner år siden (mya). Grønne områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum etter 570 millioner år siden. Brungrønne områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. Tidligere vulkaner er markert med brun sirkel og alder i kursiv. Norges geologi omfatter historien for jordens utvikling som kan tolkes ut ifra bergarter i Norge, og avsetningshistorien til sedimenter og bergarter i Norge.
Ny!!: Devon (geologi) og Norges geologi · Se mer »
Oslofeltet
Geologisk kart over Oslofeltet. Oslofeltet er en graben, et særpreget innsunket geologisk område (paleorift), 45–75 km bredt, fra Langesund i sør til Brumunddal i nord.
Ny!!: Devon (geologi) og Oslofeltet · Se mer »
Paleogeografi
Paleogeografi er læren om geografiske forhold i tidligere geologiske perioder.
Ny!!: Devon (geologi) og Paleogeografi · Se mer »
Paleozoikum
Tidsur hvor paleozoikum (P, lysgrønt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den innleder fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. Paleozoikum eller jordens oldtid er den eldste æraen i fanerozoikum.
Ny!!: Devon (geologi) og Paleozoikum · Se mer »
Pangea
Slik hang kontinentene sammen Pangea eller Pangaea er gresk for «alt land» (fra «Παγγαία», pan- betyr «alt-», gaia betyr «land»).
Ny!!: Devon (geologi) og Pangea · Se mer »
Panserhaier
* Antiarchi †.
Ny!!: Devon (geologi) og Panserhaier · Se mer »
Panserpadder
* Ichthyostegalia †.
Ny!!: Devon (geologi) og Panserpadder · Se mer »
Panthalassa
Panthalassa Panthalassahavet og Pangaea Panthalassa (på norsk: allhavet) eller Paleo-Stillehavet er navnet på superhavet som omringet superkontinentet Pangaea.
Ny!!: Devon (geologi) og Panthalassa · Se mer »
Periode (geologi)
I geologien er periode et tidsavsnitt i jordens historie.
Ny!!: Devon (geologi) og Periode (geologi) · Se mer »
Perm (geologi)
Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 280 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Perm (P) i midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kart som viser utbredelsen på superkontinentet Pangaea av skog med frøbregnegruppen Glossopteris i dagens Sør-Amerika (1), Afrika (2), Madagaskar (3), India (4), Antarktis (5) og Australia (6). Utstilling av en tekt perm-flora og -fauna, ved ''Royal Ontario Museum'' i Toronto. Dimetrodon og Eryops fra tidlig Perm, Nord-Amerika. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav permtidens utdøing («End P») var den mest dramatiske. Perm er den yngste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum), fra 299.0 ± 0.8 til 251.0 ± 0.4 millioner år siden.
Ny!!: Devon (geologi) og Perm (geologi) · Se mer »
Pigghaier
* Acanthodiformes.
Ny!!: Devon (geologi) og Pigghaier · Se mer »
Progymnospermophyta
†Archaeopteris fissilis †Archaeopteris halliana †Archaeopteris hibernica †Archaeopteris macilenta †Archaeopteris obtusa Progymnospermophyta er en utdødd divisjon av frøplanter.
Ny!!: Devon (geologi) og Progymnospermophyta · Se mer »
Raudfjorden (Svalbard)
Raudfjorden er en fjord på nordvestkysten av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Devon (geologi) og Raudfjorden (Svalbard) · Se mer »
Rhyniophyta
Sannsynlig fylogenetisk utvikling av mellomformer mellom moser («mosses») og karplanter («ferns & seed plants»)i tidsepokene silur og devon (blå farge). Rhyniophyta er en utdødd, forhistorisk gruppe av planter som trolig utgjorde en divisjon, og som i praksis utviklet vedvev på samme måte som dagens karplanter.
Ny!!: Devon (geologi) og Rhyniophyta · Se mer »
Ringerike
Tom Bjørnstad (2008) Ringerike er en norsk kommune som ligger i tidligere Buskerud, nå Viken fylke.
Ny!!: Devon (geologi) og Ringerike · Se mer »
Roderick Murchison
Roderick Impey Murchison (født 19. februar 1792 i Tarradale House i Muir of Ord i nåværende Highland i Skottland, død 22. oktober 1871 i London) var en britisk geolog.
Ny!!: Devon (geologi) og Roderick Murchison · Se mer »
Rundmunner
* niøyer.
Ny!!: Devon (geologi) og Rundmunner · Se mer »
Sandstein
Sandstein eller sandsten er en sedimentær bergart dannet av sandkorn (0,0625 til 2 mm) bundet sammen ved et bindemiddel.
Ny!!: Devon (geologi) og Sandstein · Se mer »
Siberia
Siberia for 550 millioner år siden (rosa), nederst på globen Siberia eller Sibiria var et kontinent i tidligere tider, som ofte lå like øst for Baltica og tidvis støtte sammen med dette kontinentet med dannelse av bl.a. Uralfjellene langs siden.
Ny!!: Devon (geologi) og Siberia · Se mer »
Skog
Andebu i Vestfold. Foto: K.A. Gallis Furuskog i Polen. Lønneskog i desember i Nova Scotia i Canada. Foto: Oven Fresh En skog eller skau er et større område dekt med mer eller mindre storvokste trær.
Ny!!: Devon (geologi) og Skog · Se mer »
Skottland
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.
Ny!!: Devon (geologi) og Skottland · Se mer »
Sneller
* dvergsnelle (E. scirpoides).
Ny!!: Devon (geologi) og Sneller · Se mer »
Solund
Solund i midten av bildet, sett fra nord, med den indre øya Store Sula nærmest og Lille (Ytre) Sula i bakgrunnen. Til venstre munner Sognefjorden ut i havet sør for øygruppen. Solund er en kommune i distriktet Ytre Sogn i Vestland fylke, med administrasjonssenter på tettstedet Hardbakke.
Ny!!: Devon (geologi) og Solund · Se mer »
Sporeplanter
*Bladmoser.
Ny!!: Devon (geologi) og Sporeplanter · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Devon (geologi) og Storbritannia · Se mer »
Svalbard
Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis.
Ny!!: Devon (geologi) og Svalbard · Se mer »
Svalbards geologi
Erlend Bjørtvedt karbon ved Pyramiden (lys grønt). Svalbards geologi er et landfast bilde av geologiske strukturer og prosesser i Barentshavet-området.
Ny!!: Devon (geologi) og Svalbards geologi · Se mer »
Sydpolen
Kartografisk fremstilt bilde over sydpolen. Sydpolen, eller Sørpolen, er det geografisk sydligste punktet på jordkloden, i kartografiske henseende definert som 90°S.
Ny!!: Devon (geologi) og Sydpolen · Se mer »
Tre
Kystsequoia (''Sequoia sempervirens'') Trær er vanligvis høyreiste karplanter, ofte med en stamme med greiner, men de kan ha flere stammer.
Ny!!: Devon (geologi) og Tre · Se mer »
Utryddelse
Newfoundlandsbankene i 1852. Utryddelse, utdøing eller utdøen er uttrykk som definerer utrenskning av hele arter av dyr, planter og/eller mennesker.
Ny!!: Devon (geologi) og Utryddelse · Se mer »
Vestlandet
Vestlandet er en landsdel som omfatter de tre fylkene Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
Ny!!: Devon (geologi) og Vestlandet · Se mer »
Virveldyr
* fisk.
Ny!!: Devon (geologi) og Virveldyr · Se mer »
Virvelløse dyr
* Acoela.
Ny!!: Devon (geologi) og Virvelløse dyr · Se mer »
Wijdefjorden
Kart som viser Indre Widjefjorden nasjonalpark Wijdefjorden (uttale: veidefjorden) er en 108 km lang fjord på nordsiden av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Devon (geologi) og Wijdefjorden · Se mer »
Woodfjorden
Satellittfoto av botnen av Woodfjorden med Woodfjorddalen, fjellene i Andrée Land i midten, og Wijdefjorden såvidt synlig øverst til høyre. Erlend Bjørtvedt Woodfjorden er en stor fjord på nordvestsiden av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Devon (geologi) og Woodfjorden · Se mer »
1839
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Devon (geologi) og 1839 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Devon (periode), Devon, periode, Devon-tiden, Devonperioden, Devontiden.
