41 relasjoner: Adolf Hitler, Øst-Tyskland, Bayern, Berchtesgaden, Berlin, Brandenburg, Claus von Stauffenberg, Den røde armé, Detonasjon, Førerbunkeren, Første verdenskrig, Goebbelsbarna, Hans Baur, Heinz Linge, Jernkorset, Johann Rattenhuber, Joseph Goebbels, Kilogram, Kriegsmarine, Krigsfange, Magda Goebbels, NSDAP, Otto Günsche, Plastisk sprengstoff, Reichsmarine, Rikskanselliet, Såretmerket, Slaget om Berlin, Stenografi, Tennhette, Tung krysser, Tysklands historie (1933–1945), Wilhelm Burgdorf, Wilhelm Keitel, Wilhelm Mohnke, Wolfsschanze, 18. november, 1897, 1969, 20. juli-attentatet, 30. oktober.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Adolf Hitler · Se mer »
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Øst-Tyskland · Se mer »
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Bayern · Se mer »
Berchtesgaden
Berchtesgaden er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Berchtesgaden · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Berlin · Se mer »
Brandenburg
Brandenburg (nedersorbisk: Bramborska, nedertysk: Bramborg/Brannenborg) er en delstat i det nordøstlige Tyskland.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Brandenburg · Se mer »
Claus von Stauffenberg
Claus Philip Maria Schenk Graf von Stauffenberg (født 15. november 1907 i slottet Jettingen i Bayern, Tyskland, død 21. juli 1944 i Berlin) var en tysk offiser (sist oberst i generalstaben) og sentral i motstandsarbeidet blant offiserene i Wehrmacht mot det nasjonalsosialistiske regimet.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Claus von Stauffenberg · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Den røde armé · Se mer »
Detonasjon
Våpenlager som sprenges ved detonasjon i Afghanistan. Detonasjon er omsetning av et eksplosiv ved en kraftig trykkbølge som forplanter seg med overlydsfart gjennom stoffet.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Detonasjon · Se mer »
Førerbunkeren
Førerbunkerens plassering (rødt) på området til Rikskanselliet. Wilhelmstrasse til høyre, Tiergarten øverst til venstre Inndelingen av førerbunkeren Plan over førerbunkeren Førerbunkeren (tysk Führerbunker) var under andre verdenskrig et stort tilfluktsanlegg i tilknytning til Rikskanselliet i Berlin.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Førerbunkeren · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Første verdenskrig · Se mer »
Goebbelsbarna
Goebbelsbarna er betegnelsen på Josef og Magda Goebbels' seks barn, og som ble drept av sin mor i Førerbunkeren 1. mai 1945.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Goebbelsbarna · Se mer »
Hans Baur
Hans Baur eg.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Hans Baur · Se mer »
Heinz Linge
Heinz Linge (født 23. mars 1913 i Bremen i Tyskland, død 9. mars 1980 i Hamburg) var en høyere SS-offiser (Sturmbannführer) og en av Adolf Hitlers kammertjenere.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Heinz Linge · Se mer »
Jernkorset
Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Jernkorset · Se mer »
Johann Rattenhuber
Johann Rattenhuber (den eneste i sort uniform) mellom Hitler og Arthur Seyß-Inquart. Johann Rattenhuber, også kalt Hans (født 30. april 1897 i Oberhaching i Bayern i Tyskland, død 30. juni 1957 i München) var en tysk SS-general og Generalleutnant der Polizei.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Johann Rattenhuber · Se mer »
Joseph Goebbels
Paul Joseph Goebbels (født 29. oktober 1897 i Rheydt i Mönchengladbach, død 1. mai 1945 i Berlin) var en fremstående nasjonalsosialist og propagandaminister i Tyskland fra 1933 til 1945.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Joseph Goebbels · Se mer »
Kilogram
Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Kilogram · Se mer »
Kriegsmarine
Det nasjonalsosialistiske Tysklands orlogsflagg og «krigsflagg» (''Reichskriegsflagge'') 1935-1945 Karl Dönitz inspiserer ubåtbasen Saint-Nazaire i Frankrike, juni 1941 hitlerhilsinger i 1938, men ble aldri tatt i bruk under andre verdenskrig. Kriegsmarine var marinen i det nasjonalsosialistiske Tyskland i perioden fra 1935 til 1945.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Kriegsmarine · Se mer »
Krigsfange
type.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Krigsfange · Se mer »
Magda Goebbels
Johanna Maria Magdalena Goebbels, mest kalt Magda (født 11. november 1901 i Berlin, død 1. mai 1945 i Berlin) var gift med propagandaminister Joseph Goebbels i det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Magda Goebbels · Se mer »
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Ny!!: Hans-Erich Voss og NSDAP · Se mer »
Otto Günsche
Otto Günsche (født 24. september 1917 i Jena i Tyskland, død 2. oktober 2003 i Lohmar) var en tysk SS-offiser og Adolf Hitlers personlige adjutant.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Otto Günsche · Se mer »
Plastisk sprengstoff
Plastisk sprengstoff er sprengstoff som er mykt og formbart og kan fordetonasjonshastighet som er høy nok til å kutte metaller.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Plastisk sprengstoff · Se mer »
Reichsmarine
Weimarrepublikkens orlogsflagg Reichsmarine var navnet på den tyske marinen under Weimarrepublikken (1918–1935).
Ny!!: Hans-Erich Voss og Reichsmarine · Se mer »
Rikskanselliet
alt.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Rikskanselliet · Se mer »
Såretmerket
Såretmerket (Verwundetenabzeichen) ble innstiftet i Tyskland under første verdenskrig med en hjelm som sentralt motiv.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Såretmerket · Se mer »
Slaget om Berlin
Slaget om Berlin var det siste store slaget på østfronten under andre verdenskrig.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Slaget om Berlin · Se mer »
Stenografi
Skrift i sju forskjellige engelske stenografisystemer Stenografi (fra gresk στενός – stenós, «smal» og γράφειν – gráphein, «skrive») er kunsten å skrive fort.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Stenografi · Se mer »
Tennhette
Pistolhylse med tennhette til venstre, tennhette til hagle til høyre Tennhette er den komponenten i en patron for skytevåpen som antenner kruttet.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Tennhette · Se mer »
Tung krysser
HMS «Frobisher», en tung krysser i Hawkins-klassen fra begynnelsen av 1920-årene. Den tunge krysseren var en type av den lette krysseren, et krigsskip i det tjuende århundret for langavstandsoppdrag, høy hastighet og tung bestykning på mer enn 203mm i kaliberet samt deplasement på mer enn 10 000 tonn.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Tung krysser · Se mer »
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »
Wilhelm Burgdorf
Wilhelm Burgdorf (født 14. februar 1895 i Fürstenwalde 40 km sydøst for Berlin, død 1. mai 1945 i Berlin) var en tysk general som blant annet var sjef for hærens personalavdeling og Wehrmachts adjutant hos Adolf Hitler.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Wilhelm Burgdorf · Se mer »
Wilhelm Keitel
Wilhelm Bodewin Johann Gustav Keitel (født 22. september 1882 i Helmscherode i Tyskland, død 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk generalfeltmarskalk og øverste sjef i OKW, overkommandoen for Wehrmacht, det nazistiske Tysklands militærapparat, før og under andre verdenskrig i Europa.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Wilhelm Keitel · Se mer »
Wilhelm Mohnke
Wilhelm Mohnke (født 15. mars 1911 i Lübeck, død 6. august 2001 i Hamburg-Rahlstedt, Schleswig-Holstein) var tysk offiser under andre verdenskrig.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Wilhelm Mohnke · Se mer »
Wolfsschanze
Führerhauptquartier Wolfsschanze («ulvehiet») var kodenavnet tyskerne brukte for et av Adolf Hitlers større militære hovedkvarterer under andre verdenskrig.
Ny!!: Hans-Erich Voss og Wolfsschanze · Se mer »
18. november
18.
Ny!!: Hans-Erich Voss og 18. november · Se mer »
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Hans-Erich Voss og 1897 · Se mer »
1969
1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Hans-Erich Voss og 1969 · Se mer »
20. juli-attentatet
Deutsches Bundesarchiv 20.
Ny!!: Hans-Erich Voss og 20. juli-attentatet · Se mer »
30. oktober
30.
Ny!!: Hans-Erich Voss og 30. oktober · Se mer »