Raskere tilgang enn browser!
68 relasjoner: Andre verdenskrig, Brigadeführer, Den røde armé, Det tyske keiserrike, Første verdenskrig, Frontkjemper, General, Gruppenführer, Hannover, Hauptsturmführer, HIAG, Invasjonen av Polen, Jernkorsets ridderkors, Krigsordenen av det tyske kors, Løytnant, Nasjonalsosialisme, Oberführer, Obergruppenführer, Obersturmbannführer, Obersturmführer, Operasjon Barbarossa, Operasjon Frühlingserwachen, Premierløytnant, Scharführer, Schutzstaffel, Slaget om Budapest, Slaget om Frankrike, Soldat, SS-Anwärter, SS-Verfügungstruppe, Standartenführer, Stemme, Sturmbannführer, Tysklands historie (1918–1933), Tysklands historie (1933–1945), Untersturmführer, Waffen-SS, 1. oktober, 1897, 19. oktober, 1910, 1915, 1918, 1919, 1922, 1931, 1932, 1933, 1934, 1935, ..., 1937, 1939, 1941, 1942, 1943, 1944, 1945, 1948, 1958, 1966, 20. april, 26. desember, 27. januar, 30. januar, 31. mars, 5. SS-Panzer-Division «Wiking», 8. mars, 9. november. Utvid indeks (18 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Andre verdenskrig · Se mer »
Brigadeführer
Insignier for SS-Brigadeführer Brigadeführer var en grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA) i Tyskland mellom 1932 og 1945 Den ble opprettet på grunn av SS' vekst, og gitt til offiserer som kommanderte SS-brigader.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Brigadeführer · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Den røde armé · Se mer »
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Det tyske keiserrike · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Første verdenskrig · Se mer »
Frontkjemper
Frontkjemper er en betegnelse på en soldat som kjemper ved fronten i en krig.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Frontkjemper · Se mer »
General
Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.
Ny!!: Herbert Otto Gille og General · Se mer »
Gruppenführer
Insignier for SS-Gruppenführer etter 1942 Gruppenführer var en paramilitær grad i nazispartiet NSDAP, introdusert i Sturmabteilung (SA) i 1925 senere brukt i Schutzstaffel (SS) og i andre organisasjoner tilknyttet nazistene.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Gruppenführer · Se mer »
Hannover
Kröpckeplassen med Kröpckeklokken i desember 2004. Hannover er hovedstaden i den tyske delstaten Niedersachsen og ligger ved elven Leine.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Hannover · Se mer »
Hauptsturmführer
Distinksjoner Hauptsturmführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) fra 1934 til 1945.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Hauptsturmführer · Se mer »
HIAG
Hilfsgemeinschaft auf Gegenseitigkeit der Angehörigen der ehemaligen Waffen-SS (HIAG), «Foreningen for gjensidig hjelp mellom tidligere Waffen-SS-medlemmer», var en organisasjon dannet i 1951 av tidligere medlemmer av Waffen-SS.
Ny!!: Herbert Otto Gille og HIAG · Se mer »
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Invasjonen av Polen · Se mer »
Jernkorsets ridderkors
Bundesarchiv, Bild 101I-089-3779-07 / Finke / CC-BY-SA Jernkorsets ridderkors (Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes) var en tysk militær utmerkelse som ble opprettet i september 1939 som en ny klasse av Jernkorset.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Jernkorsets ridderkors · Se mer »
Krigsordenen av det tyske kors
Krigsordenen av det tyske kors (Kriegsorden des Deutschen Kreuzes) er en tysk militær orden fra det tredje rike, som regel omtalt som «Det tyske kors» (Deutsches Kreuz).
Ny!!: Herbert Otto Gille og Krigsordenen av det tyske kors · Se mer »
Løytnant
Distinksjon (krave) for løytnant i British Army 1856–1880 Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Løytnant · Se mer »
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Nasjonalsosialisme · Se mer »
Oberführer
Oberführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).
Ny!!: Herbert Otto Gille og Oberführer · Se mer »
Obergruppenführer
Obergruppenführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA), avdelinger innen det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Obergruppenführer · Se mer »
Obersturmbannführer
Fullt uniformert SS-Obersturmbannführer, med jernkorsets ridderkors Kragespeil for SS-Obersturmbannführer Skulderklaff for SS-Obersturmbannführer Obersturmbannführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).
Ny!!: Herbert Otto Gille og Obersturmbannführer · Se mer »
Obersturmführer
Michael Wittmann mens han var SS-Obersturmführer Obersturmführer var en grad som ble benyttet i det nasjonalsosialistiske Tyskland innen Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).
Ny!!: Herbert Otto Gille og Obersturmführer · Se mer »
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Operasjon Barbarossa · Se mer »
Operasjon Frühlingserwachen
Operasjon Frühlingserwachen («Operasjon våroppvåkning») var en tysk motoffensiv under kamphandlingene i Ungarn på Østfronten mot slutten av andre verdenskrig.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Operasjon Frühlingserwachen · Se mer »
Premierløytnant
Premierløytnant (tysk: Oberleutnant, engelsk: First Lieutenant) er en offisersgrad i mange militære styrker, som hovedregel landstyrker.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Premierløytnant · Se mer »
Scharführer
Insignier for SS-Scharführer Scharführer («lagfører») var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA. Den ble opprinnelig innført i den tyske hæren under første verdenskrig som en tittel på en feldwebel eller gefreiter som ledet et lag i en spesial- eller støtstyrke. I SA ble Scharführer brukt som tittel allerede i 1921, men først i 1928 ble den en grad. Den var den første underoffisersgraden, og insigniene var en enkelt knapp på skulderklaffen. SS brukte opprinnelig samme insignier for graden som SA, men dette ble endret i 1934, da gradshierarkiet ble endret. Den gamle rangen SS-Scharführer ble da omgjort til SS-Underscharführer. Det fantes flere andre nivåer av graden: SS-Oberscharführer, SS-Hauptscharführer og SS-Sturmscharführer. Rangen ble også brukt i noen andre av NSDAPs organisasjoner, som Hitlerjugend. Kategori:Titler og grader i det tredje rike Kategori:Grader i Schutzstaffel.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Scharführer · Se mer »
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Schutzstaffel · Se mer »
Slaget om Budapest
Slaget om Budapest var en del av kamphandlingene på Østfronten under andre verdenskrig.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Slaget om Budapest · Se mer »
Slaget om Frankrike
Slaget om Frankrike var Tysklands invasjon i 1940 av Luxembourg, Nederland, Belgia og Frankrike under den andre verdenskrig.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Slaget om Frankrike · Se mer »
Soldat
En soldat i den greske presidentgarden En soldat er en person som har fått militær grunnutdannelse, og som tilhører et lands væpnede styrker.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Soldat · Se mer »
SS-Anwärter
SS-Anwärter er den nest laveste paramilitære grad som ble brukt i Schutzstaffel (SS).
Ny!!: Herbert Otto Gille og SS-Anwärter · Se mer »
SS-Verfügungstruppe
SS-Verfügungstruppe (Kampstøttestyrke) (forkortet: SS-VT) var kampdivisjoner i Schutzstaffel, og hadde fått en opplæring i henhold til de krav som gjaldt i den regulære tyske hæren Wehrmacht.
Ny!!: Herbert Otto Gille og SS-Verfügungstruppe · Se mer »
Standartenführer
Insignier for SS-Standartenführer Standartenführer var en paramilitær grad som ble brukt både i Sturmabteilung (SA) og Schutzstaffel (SS).
Ny!!: Herbert Otto Gille og Standartenführer · Se mer »
Stemme
Stemmen Stemmen er den lyden mennesker produserer gjennom munnen ved hjelp av leppene og stemmebåndene for å kommunisere gjennom språk og andre midler.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Stemme · Se mer »
Sturmbannführer
Distinksjoner Sturmbannführer («Stormenhetsfører») var en paramilitær grad som ble brukt i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).
Ny!!: Herbert Otto Gille og Sturmbannführer · Se mer »
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »
Untersturmführer
SS-Untersturmführer var en grad innen SS, som tilsvarer den laveste offisersgraden, Leutnant, (tilsvarer norsk fenrik) innen Wehrmacht.
Ny!!: Herbert Otto Gille og Untersturmführer · Se mer »
Waffen-SS
Deutsches Bundesarchiv Himmler, er blant de mest kjente fra andre verdenskrig. Tilfangetatte soldater fra Waffen-SS i kamuflasje­uniform i september 1944. Død Waffen SS-soldat i Normandie juni 1944. Waffen-SS («Det bevæpnede SS») var den militære grenen av den tyske nasjonalsosialistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS).
Ny!!: Herbert Otto Gille og Waffen-SS · Se mer »
1. oktober
1.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1. oktober · Se mer »
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1897 · Se mer »
19. oktober
19.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 19. oktober · Se mer »
1910
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1910 · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1915 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1918 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1919 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1922 · Se mer »
1931
1931 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1931 · Se mer »
1932
1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1932 · Se mer »
1933
1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1933 · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1934 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1935 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1937 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1939 · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1941 · Se mer »
1942
1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1942 · Se mer »
1943
1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1943 · Se mer »
1944
1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1944 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1945 · Se mer »
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1948 · Se mer »
1958
1958 (MCMLVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1958 · Se mer »
1966
1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 1966 · Se mer »
20. april
20.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 20. april · Se mer »
26. desember
26.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 26. desember · Se mer »
27. januar
27.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 27. januar · Se mer »
30. januar
30.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 30. januar · Se mer »
31. mars
31.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 31. mars · Se mer »
5. SS-Panzer-Division «Wiking»
5.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 5. SS-Panzer-Division «Wiking» · Se mer »
8. mars
8.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 8. mars · Se mer »
9. november
9.
Ny!!: Herbert Otto Gille og 9. november · Se mer »
Omdirigeringer her:
Herbert Otto Gille (død 26. desember 1966), Herbert Otto Gille (født 8. mars 1897).
