Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Autotrofi, Bakterier, Dyr, Elektron, Energi, Fordøyelse, Fotosyntese, Hydrogensulfid, Hydrotermisk skorstein, Jorden, Karbondioksid, Kjemosyntese, Liv, Molekyl, Oksidasjon, Parasittisme, Planter, Prokaryoter, Protoktister, Sopper, Svovel.
Autotrofi
Skjeggbærer-ormer ''Riftia pachyptila'' lever av kjemosyntese ved Galapagos Rift Autotrofi betyr at organismen selv kan bygge opp organiske stoffer fra enkle uorganiske stoffer ved hjelp av energi som enten skaffes fra lys (fotosyntese) eller fra kjemisk bundet energi.
Ny!!: Kjemotrof og Autotrofi · Se mer »
Bakterier
* Actinobacteria.
Ny!!: Kjemotrof og Bakterier · Se mer »
Dyr
* bilaterier.
Ny!!: Kjemotrof og Dyr · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Kjemotrof og Elektron · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Kjemotrof og Energi · Se mer »
Fordøyelse
Fordøyelse er en kjemisk prosess der organismer bryter ned komplekse næringsemner til enklere substanser som de kan absorbere og utnytte i stoffskiftet.
Ny!!: Kjemotrof og Fordøyelse · Se mer »
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Ny!!: Kjemotrof og Fotosyntese · Se mer »
Hydrogensulfid
Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.
Ny!!: Kjemotrof og Hydrogensulfid · Se mer »
Hydrotermisk skorstein
White smokers ved Champagne Vent på Dominica. En hydrotermisk skorstein eller undervannsventil er en naturlig struktur som blir til ved hydrotermisk aktivitet på havbunnen.
Ny!!: Kjemotrof og Hydrotermisk skorstein · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Kjemotrof og Jorden · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Kjemotrof og Karbondioksid · Se mer »
Kjemosyntese
I Kjemosyntese utnytter bakterier uorganiske molekyler og energi som frigjøres ved oksidasjon, men ellers er den helt lik fotosyntesen.
Ny!!: Kjemotrof og Kjemosyntese · Se mer »
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Ny!!: Kjemotrof og Liv · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Kjemotrof og Molekyl · Se mer »
Oksidasjon
Oksidasjon er en kjemisk reaksjon der oksidasjonstallet til et stoff øker, og er den ene halvdelen av den kjemiske reaksjonen som skjer i en redoksreaksjon.
Ny!!: Kjemotrof og Oksidasjon · Se mer »
Parasittisme
Scott Bauer E van Herk Parasittisme (parasitt) er en organisme (snylter) som lever på eller i en annen organisme (vert) og som får sin næring uten å nødvendigvis hindre vertens normale liv, i stor grad, selv om døden ofte er sluttresultatet.
Ny!!: Kjemotrof og Parasittisme · Se mer »
Planter
* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).
Ny!!: Kjemotrof og Planter · Se mer »
Prokaryoter
* arkebakterier.
Ny!!: Kjemotrof og Prokaryoter · Se mer »
Protoktister
* Alveolata.
Ny!!: Kjemotrof og Protoktister · Se mer »
Sopper
* se inndeling! Sopper eller soppriket er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse.
Ny!!: Kjemotrof og Sopper · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Kjemotrof og Svovel · Se mer »
Omdirigeringer her:
Kjemoautotrof, Kjemoautotrofe, Kjemoheterotrof, Kjemotrofe.
