Raskere tilgang enn browser!
46 relasjoner: Antarktis, Arktis, Atlanterhavet, Blågrønnbakterier, Drivhuseffekt, Dyphavsgrop, Eocen, Eurasia, Feltspat, Forvitring, Fotosyntese, Global oppvarming, Havbunnsskorpe, Hematitt, Ildringen i Stillehavet, Indiahavet, Ion, Istid, Jern, Jernoksider, Kalkstein, Kalsium, Karbonsyre, Klimaendring, Klimagass, Kritt (geologi), Kvartær, Leire, Magma, Magnetitt, Mellomistid, Mesozoikum, Metan, Midthavsrygger, Milanković-syklusene, Milutin Milanković, Oksygen, Ozon, Platetektonikk, Rust, Sediment, Sedimentær bergart, Stillehavet, Tethyshavet, Tillitt, Ultrafiolett stråling.
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Antarktis · Se mer »
Arktis
10 °C midlere temperatur for juli som avgrenser det arktiske klimaet. Isødet i Høyarktis Arktis er en betegnelse på det sirkumpolare området som omgir Nordpolen, men det er ulike definisjoner av hvilke områder dette omfatter.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Arktis · Se mer »
Atlanterhavet
Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Atlanterhavet · Se mer »
Blågrønnbakterier
cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Blågrønnbakterier · Se mer »
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Drivhuseffekt · Se mer »
Dyphavsgrop
Verdenskart med dyphavsgroper i mørkeblått Puerto Rico-gropen Dyphavsgroper er lange, stor og smale fordypninger eller senkninger i havbunnen av dyphavet.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Dyphavsgrop · Se mer »
Eocen
''Mesonyx'', et ulveaktig pattedyr fra eocentiden Eocen (56-33,9 millioner år siden) følger paleocen (65-56 millioner år siden) og er den nest eldste tidsepoken i tertiærperioden.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Eocen · Se mer »
Eurasia
Eurasia med de omliggende områdene av Afrika og Australasia synbare. Kart over Eurasia. Eurasia er geografisk de kombinerte kontinentale landmassene i verdensdelene Europa og Asia.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Eurasia · Se mer »
Feltspat
Stabilitetsdiagram av feltspat Praktfull grønn amazonitt og Evje kommunes ordførerkjede i amazonitt fra Landsverk 1 gruve. Amazonitt med pertitisering fra landsverk 1 gruve, Evje. Amazonitt med brun mikroklin fra Landsverk 1 gruve på Evje i Agder. Kabosjon i amazonitt fra Landsverk 1 gruve på Evje i Agder. Tykke, plateformete albittkrystaller med inneslutninger av rød hematitt. Feltspat Cleavelanditt, mikroklin og amazonitt fra Landsverk 1 gruve på Evje i Setesdal. Feltspatkrystaller i granitt Feltspat tilhører den viktigste bergartsdannende gruppen av mineraler og utgjør inntil 60 % av jordskorpen, og er dermed det vanligste mineralet i jordskorpa.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Feltspat · Se mer »
Forvitring
Forvitring er nedbrytning av for eksempel bergarter og mineraler under påvirkning fra ytre krefter.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Forvitring · Se mer »
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Fotosyntese · Se mer »
Global oppvarming
usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Global oppvarming · Se mer »
Havbunnsskorpe
Havbunnsskorpenes alder. De røde langs midthavsryggene er de nyeste, mens de blå langs kontinentalplatenes synkegrenser er de eldste. Havbunnsskorpen er tynnere enn kontinentalskorpen, generelt mindre enn 10 km og maksimalt 30 km tykk, og har en gjennomsnittlig tetthet på omtrent 3,3 gram per kubikkcentimeter.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Havbunnsskorpe · Se mer »
Hematitt
Hematitt er et mineral av typen jernoksid med formel Fe2O3, som er kjent som det viktigste råstoff for fremstillingen av jern.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Hematitt · Se mer »
Ildringen i Stillehavet
Ildringen i Stillehavet. Her finnes over 75 % av alle kjente vulkaner (aktive og sovende), og ca. 90 % av alle registrerte jordskjelv forekommer her. Ildringen i Stillehavet (engelsk: Pacific Ring of Fire) er navnet på et 40 000 kilometer langt, hesteskoformet belte av dyphavsgroper, vulkanbelter og plategrenser som ligger langs randen av Stillehavet i Asia, Amerika og Oseania.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Ildringen i Stillehavet · Se mer »
Indiahavet
Indiahavet, eller Det indiske hav, er det tredje største havet i verden og dekker ca.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Indiahavet · Se mer »
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Ion · Se mer »
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Istid · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Jern · Se mer »
Jernoksider
Jernoksid pigment. Jernoksider er kjemiske forbindelser som består av oksygen og jern.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Jernoksider · Se mer »
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Kalkstein · Se mer »
Kalsium
Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca (av latin: calx) og atomnummer 20.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Kalsium · Se mer »
Karbonsyre
Karbonsyre (også kalt kullsyre eller kolsyre) er en uorganisk syre med den kjemiske formelen H2CO3.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Karbonsyre · Se mer »
Klimaendring
William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Klimaendring · Se mer »
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Klimagass · Se mer »
Kritt (geologi)
Rekonstruksjon av kontinentenes posisjon for om lag 100 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kritt (K) sees midt i venstre halvdel av grafen, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kritt er den yngste perioden i jordens mellomalder.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Kritt (geologi) · Se mer »
Kvartær
Kvartær er den geologiske perioden vi lever i. Epokene som kvartær blir delt i, er pleistocen (fra 2,588 millioner år siden til år siden) og holocen (fra år siden).
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Kvartær · Se mer »
Leire
Leire er finkornet jord med en kornstørrelse på mindre enn 0,002 mm.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Leire · Se mer »
Magma
Magma strømmer opp til jordoverflaten via en vulkan. Magma er smeltet stein som befinner seg under jordskorpen.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Magma · Se mer »
Magnetitt
Magnetitt eller magnetjernstein er en jernmalm med kjemisk forbindelse Fe3O4, eller FeO\cdotFe2O3.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Magnetitt · Se mer »
Mellomistid
den russiske forskningsstasjonen Vostok (Восто́к), i Antarktis. En mellomistid eller interglasial er en periode med varmere temperaturer som skiller kalde perioder i istider.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Mellomistid · Se mer »
Mesozoikum
Tidsur hvor mesozoikum (M, brunt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den utgjør midten av fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. Mesozoikum eller jordens mellomalder er den midterste æraen i fanerozoikum.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Mesozoikum · Se mer »
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Metan · Se mer »
Midthavsrygger
250x250pk Midthavsrygger er lange undersjøisk fjellrygger som stiger 1–3 km over havbunnen hvor det veller opp lava.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Midthavsrygger · Se mer »
Milanković-syklusene
Milanković-syklusene er de forandringene i Jordens strålingsbalanse som skyldes at relativt små endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrålingen av sollys.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Milanković-syklusene · Se mer »
Milutin Milanković
Milutin Milanković (serbisk (kyrillisk): Милутин Миланковић, født 28. mai 1879 i Dalj i det daværende Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1958 i Beograd i Jugoslavia) var en serbisk byggingeniør og geofysiker, best kjent for sin teori om istider.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Milutin Milanković · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Oksygen · Se mer »
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Ozon · Se mer »
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Platetektonikk · Se mer »
Rust
Rustangrepet jernbjelke Rust er en dagligdags betegnelse for oksidasjon.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Rust · Se mer »
Sediment
Isfjorden på Svalbard. Sedimenter er ansamlinger av små partikler som har blitt transportert av vann eller et annet flytende medium, og som på et tidspunkt har blitt liggende på den lokale faste jordoverflaten etter at det aktuelle bærende mediumet har mistet evnen til å bære partiklene videre.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Sediment · Se mer »
Sedimentær bergart
Kjetil Lenes Sandstein i Lower Antelope Canyon som er forvitret av vær og vind. Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Sedimentær bergart · Se mer »
Stillehavet
Stillehavet er jordens største havområde.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Stillehavet · Se mer »
Tethyshavet
Tethyshavet var et hav som i mesozoikum og tidlig kenozoikum lå mellom kontinentene Gondwana og Laurasia før Indiahavet åpnet seg.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Tethyshavet · Se mer »
Tillitt
Tillitt i Moelv Tillitt (fra engelsk "till", morene) eller morenekonglomerat er en bergart som har oppstått ved herding av en usortert blanding av leire, sand, grus og stein av morener fra isbreer.
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Tillitt · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Klimaet gjennom jordhistorien og Ultrafiolett stråling · Se mer »
