Raskere tilgang enn browser!
30 relasjoner: Aristoteles, Aritmetisk logisk enhet, Arne Næss, Betingelse, Boolsk algebra, Faktum, Feilslutning, Filosofi, Fornuft, Fuzzylogikk, George Boole, Gottlob Frege, Inklusiv disjunksjon, Konjunksjon (logikk), Logisk feil, Logisk positivisme, Matematikk, Matematisk logikk, Naturlov, Predikatlogikk, Programmerbar logisk styring, Psykologikk, Sannhetsfunksjon, Sannsynlighet, Setningslogikk, Subjunksjon (logikk), Syllogisme, Tankefeil, 19. århundre, 20. århundre.
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Logikk og Aristoteles · Se mer »
Aritmetisk logisk enhet
En aritmetisk logisk enhet (engelsk: arithmetic logic unit, forkortet ALU) er en elektronisk krets som utfører aritmetiske og logiske operasjoner.
Ny!!: Logikk og Aritmetisk logisk enhet · Se mer »
Arne Næss
Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden.
Ny!!: Logikk og Arne Næss · Se mer »
Betingelse
En betingelse (latin conditio) beskriver et logisk eller faktisk avhengighetsforhold mellom to eller flere tilstander eller hendelser.
Ny!!: Logikk og Betingelse · Se mer »
Boolsk algebra
Boolsk algebra er algebra med variabler som kun kan ha to tilstander eller verdier.
Ny!!: Logikk og Boolsk algebra · Se mer »
Faktum
Faktum, i flertall fakta, er et saksforhold som ikke logisk kan motsies.
Ny!!: Logikk og Faktum · Se mer »
Feilslutning
En feilslutning er en samlebetegnelse for argumenter som har en logisk form som ikke er gyldig.
Ny!!: Logikk og Feilslutning · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Logikk og Filosofi · Se mer »
Fornuft
William av Ockham, skilte mellom fornuft på den ene siden og tro på den andre siden, og var forbildet til figuren «William av Baskerville» i romanen ''Rosens navn'' av Umberto Eco. Fornuft (avledet fra lavtysk vornemen «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken.
Ny!!: Logikk og Fornuft · Se mer »
Fuzzylogikk
Fuzzylogikk innebærer at man baserer avgjørelser på «godt nok»- eller «nær nok»-vurderinger.
Ny!!: Logikk og Fuzzylogikk · Se mer »
George Boole
George Boole (født 2. november 1815 i Lincoln i England, død 8. desember 1864 i Ballintemple i County Cork i Irland) var en engelsk matematiker og filosof.
Ny!!: Logikk og George Boole · Se mer »
Gottlob Frege
Friedrich Ludwig Gottlob Frege (født 8. november 1848 i Wismar i Tyskland, død 26. juli 1925 i Bad Kleinen i Tyskland) var en tysk matematiker, logiker og filosof, som anses som en av opphavsmennene til matematisk logikk og analytisk filosofi.
Ny!!: Logikk og Gottlob Frege · Se mer »
Inklusiv disjunksjon
Inklusiv disjunksjon, adjunksjon eller logisk eller er en viktig sannhetsfunksjon i setningslogikken (latin dis.
Ny!!: Logikk og Inklusiv disjunksjon · Se mer »
Konjunksjon (logikk)
Konjunksjon eller logisk og er en viktig sannhetsfunksjon i setningslogikken (latin con.
Ny!!: Logikk og Konjunksjon (logikk) · Se mer »
Logisk feil
En logisk feil, også kalt formell feil, er en tankefeil; i filosofien en resonnementsform som alltid eller nesten alltid er feil.
Ny!!: Logikk og Logisk feil · Se mer »
Logisk positivisme
Logisk positivisme (også betegnet nypositivisme eller logisk empirisme) er en filosofisk retning utviklet på 1920-tallet av filosofer innenfor Wiener-kretsen. Den logiske positivismen mener at filosofien skal strebe etter den samme stringens som vitenskap, hvor teologi og metafysikk utelukkes fra logiske resonnementer.
Ny!!: Logikk og Logisk positivisme · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Logikk og Matematikk · Se mer »
Matematisk logikk
Matematisk logikk er et begrep som kan brukes i flere, noe ulike betydninger.
Ny!!: Logikk og Matematisk logikk · Se mer »
Naturlov
En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde.
Ny!!: Logikk og Naturlov · Se mer »
Predikatlogikk
Predikatlogikk (også predikatkalkyle eller kvantorlogikk) er en gren av logikken som analyserer setninger som inneholder kvantorer («alle», «noen», «ingen» osv.) og variabler.
Ny!!: Logikk og Predikatlogikk · Se mer »
Programmerbar logisk styring
PLS En programmerbar logisk styring (PLS) (på engelsk: programmable logic controller, PLC) er en datamaskin som brukes i industrien for å automatisere oppgaver som produksjon og kontroll av for eksempel nivåer i siloer/tanker.
Ny!!: Logikk og Programmerbar logisk styring · Se mer »
Psykologikk
Psykologikk er «den logiske strukturen til et system av påstander som klargjør psykologisk common sense».
Ny!!: Logikk og Psykologikk · Se mer »
Sannhetsfunksjon
Sannhetsfunksjoner (logiske operasjoner eller junksjoner) er funksjoner som ikke opererer med tall, men med de to sannhetsverdiene sann og usann.
Ny!!: Logikk og Sannhetsfunksjon · Se mer »
Sannsynlighet
Sannsynlighet er innen matematikk en numerisk beskrivelse av hvor sannsynlig det er at en hendelse vil inntreffe.
Ny!!: Logikk og Sannsynlighet · Se mer »
Setningslogikk
Setningslogikk (også utsagnslogikk, proposisjonslogikk eller junktorlogikk) er en grunnleggende gren av den moderne logikken.
Ny!!: Logikk og Setningslogikk · Se mer »
Subjunksjon (logikk)
Subjunksjon (også implikasjon) er en viktig sannhetsfunksjon i setningslogikken (latin sub.
Ny!!: Logikk og Subjunksjon (logikk) · Se mer »
Syllogisme
Syllogisme (av gresk) er en type logiske slutninger som først ble studert av Aristoteles.
Ny!!: Logikk og Syllogisme · Se mer »
Tankefeil
Falske nyheter kan være et resultat av tankefeil, eller et forsøk på å overtale ved å legge opp til tankefeil. Stråmann er en tankefeil som går ut på å sette motparten i en posisjon de egentlig ikke er i, for å så angripe den posisjonen. Tankefeil eller argumentasjonsfeil er et samlebegrep for feilaktig argumentering, eller falske eller bedragerske argumenter, det vil si argumenter der premissene ikke gir støtte til konklusjonen.
Ny!!: Logikk og Tankefeil · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Logikk og 19. århundre · Se mer »
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
Ny!!: Logikk og 20. århundre · Se mer »
