18 relasjoner: Akropolis (Athen), Antikken, Antikkens Hellas, Artemis, Athen, Bjørnefamilien, Boiotia, Brauron, Geit, Gresk, Hjort, Kratér, Marmor, Perserriket, Pireus, Slaget ved Salamis, Votivgave, 480 f.Kr..
Akropolis (Athen)
Akropolis i Athen er en antikk borg lokalisert på et lite fjell med en flat topp som rager 150 meter over sjøen, et berglendt frambrudd over den greske byen Athen.
Ny!!: Mounikia og Akropolis (Athen) · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Mounikia og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Mounikia og Antikkens Hellas · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Mounikia og Artemis · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Mounikia og Athen · Se mer »
Bjørnefamilien
ekte bjørner.
Ny!!: Mounikia og Bjørnefamilien · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Mounikia og Boiotia · Se mer »
Brauron
Utsyn over tempelets plattform, utsyn sør på tvers av stoa. Brauron (gresk: Βραυρών, Vrauron; moderne gresk: Βραυρώνα, Vravrona/Vravronas)Trckova-Flamee, Alena:, Encyclopedia Mythica var en helligdom for jomfrugudinnen Artemis ved østkysten av Attikí, omtrentlig 38 km fra Athen,, Ancient City of Athens i nærheten av Egeerhavet i en liten vik.
Ny!!: Mounikia og Brauron · Se mer »
Geit
* se inndeling! Geit (Capra hircus) kalles også tamgeit og er et domestisert klovdyr i slekten geiter (Capra), som videre inngår i gruppen sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae).
Ny!!: Mounikia og Geit · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Mounikia og Gresk · Se mer »
Hjort
Hjort (Cervus elaphus) er et stort drøvtyggende pattedyr som tilhører slekten ekte hjorter (Cervus) og inngår i hjortefamilien (Cervidae).
Ny!!: Mounikia og Hjort · Se mer »
Kratér
«Borghese-vasen», et stort kratér i marmor fra det første århundret før Kristus ble laget som hagedekor for det romerske markedet. Kratéret er nå utstilt i Louvre-museet i Paris. Kratér (gresk: Κρατήρας, kratēr, fra verbet κεράννυμι, keránnymi, «å blande») er i gresk keramikk et stort blandekar for vann og vin i antikkens Hellas.
Ny!!: Mounikia og Kratér · Se mer »
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Ny!!: Mounikia og Marmor · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Mounikia og Perserriket · Se mer »
Pireus
Pireus (nygresk Πειραιάς, Pireás, gammelgresk Πειραιεύς, Peiraieus) er en havneby i Hellas.
Ny!!: Mounikia og Pireus · Se mer »
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Ny!!: Mounikia og Slaget ved Salamis · Se mer »
Votivgave
Giovanni Dall'Orto Votivgaver Votivgave (votiv av latin votivus, et høytidelig avgitt løfte) er en gave til Gud eller til det guddommelige, gitt etter et foregående løfte.
Ny!!: Mounikia og Votivgave · Se mer »
480 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Mounikia og 480 f.Kr. · Se mer »