Raskere tilgang enn browser!
16 relasjoner: Arendal, Arendal videregående skole, Arendals Søforsikringsselskab, Examen artium, Første verdenskrig, Jens T. Thommesen (1835–1897), Kuben (Arendal), Nøytralitetsvakt, Oslo, Sørlandet, Visekonsulat, 1875, 1891, 1899, 1914, 1922.
Arendal
Karl Ragnar Gjertsen Byen Arendal sett fra innseilingen i Galtesund. Fra venstre sees Hisøy, deretter bysenteret med dampskipskaia og Grandgården, deretter bydelen Barbu med verneverdige bebyggelse. Karl Ragnar Gjertsen Nidelva er en av Norges største elver, og den har sin munning i byens havnebasseng. For mindre fartøyer er elva seilbar opp til Helle. Arendal er en bykommune i Agder fylke.
Ny!!: Olaf Thommesen og Arendal · Se mer »
Arendal videregående skole
Bilde av Tyholmen; det gule skolebygget sees midt i bildet. Arendal videregående skole er en videregående skole i Agder som befinner seg i Arendal sentrum.
Ny!!: Olaf Thommesen og Arendal videregående skole · Se mer »
Arendals Søforsikringsselskab
Arendals Søforsikringsselskab var et forsikringsselskap som ble stiftet i Arendal 14. februar 1860.
Ny!!: Olaf Thommesen og Arendals Søforsikringsselskab · Se mer »
Examen artium
De frie kunstene, dvs. grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet.
Ny!!: Olaf Thommesen og Examen artium · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Olaf Thommesen og Første verdenskrig · Se mer »
Jens T. Thommesen (1835–1897)
KEN Jens Thomas Thommesen (født 29. desember 1835, død 12. juli 1897) var en norsk forretningsmann og skipsreder fra Arendal.
Ny!!: Olaf Thommesen og Jens T. Thommesen (1835–1897) · Se mer »
Kuben (Arendal)
KUBEN i Arendal er en del av den konsoliderte museumsenheten Aust-Agder museum og arkiv (forkortet AAma), etablert i 2015 som fylkesmuseum i Aust-Agder.
Ny!!: Olaf Thommesen og Kuben (Arendal) · Se mer »
Nøytralitetsvakt
Nøytralitetsvakt er nøytral militær tilstedeværelse for å sikre at nøytrale territorier ikke blir invadert eller brukt til et annet lands fordel, samt hindre at fiender kommer i strid på nøytrale territorier.
Ny!!: Olaf Thommesen og Nøytralitetsvakt · Se mer »
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Ny!!: Olaf Thommesen og Oslo · Se mer »
Sørlandet
Karl Ragnar Gjertsen Sørlandet er en landsdel og en region som omfatter Agder fylke.
Ny!!: Olaf Thommesen og Sørlandet · Se mer »
Visekonsulat
Italias visekonsulat på Rhodos i Hellas Et visekonsulat er et kontor underlagt en ambassade.
Ny!!: Olaf Thommesen og Visekonsulat · Se mer »
1875
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Olaf Thommesen og 1875 · Se mer »
1891
1891 var ikke et skuddår og startet på en torsdag i den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Olaf Thommesen og 1891 · Se mer »
1899
1899 (MDCCCXCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Olaf Thommesen og 1899 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Olaf Thommesen og 1914 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Olaf Thommesen og 1922 · Se mer »
