Raskere tilgang enn browser!
23 relasjoner: Aachen, Amsterdam, Anne Frank, Auschwitz, Basel, Bergen-Belsen, Det tyske keiserrike, Durchgangslager Westerbork, Første verdenskrig, Frankfurt am Main, Jernkorset, Løytnant, Margot Frank, Miep Gies, Sveits, Tyskland, Vestfronten (første verdenskrig), 12. mai, 1889, 19. august, 1915, 1918, 1980.
Aachen
Aachen er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen på grensen til Belgia og Nederland.
Ny!!: Otto Frank og Aachen · Se mer »
Amsterdam
Amsterdam er den offisielle hovedstaden i Nederland.
Ny!!: Otto Frank og Amsterdam · Se mer »
Anne Frank
Bergen-Belsen Annelies Marie Frank (født 12. juni 1929 i Frankfurt am Main, død februar/mars 1945 i Bergen-Belsen) var en tysk jente av jødisk familie.
Ny!!: Otto Frank og Anne Frank · Se mer »
Auschwitz
utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.
Ny!!: Otto Frank og Auschwitz · Se mer »
Basel
Basel (italiensk Basilea og fransk Bâle) er hovedstaden i (og utgjør mesteparten av) den sveitsiske kantonen Basel-Stadt.
Ny!!: Otto Frank og Basel · Se mer »
Bergen-Belsen
Etter frigjøringen av Bergen-Belsen 19. april 1945: En britisk bulldozer skyver lik ned i en massegrav. Entréen til Bergen-Belsen 2004. Bergen-Belsen var en konsentrasjonsleir ca.
Ny!!: Otto Frank og Bergen-Belsen · Se mer »
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Ny!!: Otto Frank og Det tyske keiserrike · Se mer »
Durchgangslager Westerbork
Kart over leiren i 1944 Modell, også for 1944 Minnesmerke i den tidligere konsentrasjonsleiren. Westerbork, offisielt Durchgangslager Westerbork («Gjennomgangsleir Westerbork») var en tysk konsentrasjonsleir i det da tyskokkuperte Nederland.
Ny!!: Otto Frank og Durchgangslager Westerbork · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Otto Frank og Første verdenskrig · Se mer »
Frankfurt am Main
Frankfurt am Main (hessisk: Frangford am Maa), ofte omtalt bare som Frankfurt, er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største byen i Tyskland, og ligger ved elven Main vest i Tyskland.
Ny!!: Otto Frank og Frankfurt am Main · Se mer »
Jernkorset
Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.
Ny!!: Otto Frank og Jernkorset · Se mer »
Løytnant
Distinksjon (krave) for løytnant i British Army 1856–1880 Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret.
Ny!!: Otto Frank og Løytnant · Se mer »
Margot Frank
Monumentet for Otto Franks døtre i Bergen-Belsen Margot Betti Frank (født 16. februar 1926 i Frankfurt am Main, død i mars 1945 i Bergen-Belsen) var en tysk jente av jødisk opphav og hun var Anne Franks eldre søster.
Ny!!: Otto Frank og Margot Frank · Se mer »
Miep Gies
Miep Gies sammen med Øst-Tysklands formann Egon Krenz i 1989 Miep Gies (født Hermine Santrouschitz 15. februar 1909 i Wien, død 11. januar 2010) var den siste gjenlevende av de som hjalp Anne Frank, hennes familie, familien van Pels og Fritz Pfeffer under den andre verdenskrig, sammen med sin mann Jan Gies og tre andre medhjelperne og kollegaene Victor Kugler, Johannes Kleimann og Bep Voskuijl.
Ny!!: Otto Frank og Miep Gies · Se mer »
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Ny!!: Otto Frank og Sveits · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Otto Frank og Tyskland · Se mer »
Vestfronten (første verdenskrig)
Vestfronten var det sentrale stridsområde under første verdenskrig, kampen pågikk mellom 1914 og 1918 og bestod for det meste av en skyttergravskrig, der ingen av partene vant fram.
Ny!!: Otto Frank og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »
12. mai
12.
Ny!!: Otto Frank og 12. mai · Se mer »
1889
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Otto Frank og 1889 · Se mer »
19. august
19.
Ny!!: Otto Frank og 19. august · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Otto Frank og 1915 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Otto Frank og 1918 · Se mer »
1980
1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Otto Frank og 1980 · Se mer »
