Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Cæsars borgerkrig, Dølle, Falanks, Gaius Marius, Hasta, Julius Cæsar, Kastespyd, Kavaleri, Kohort (avdeling), Lanse, Latin, Plumbata, Romerriket, Romersk legion, Romersk legionær, Samlet ildgiving, Samnitterkrigene, Samnium, Slaget ved Pydna, Tange, Trajansøylen.
Cæsars borgerkrig
Cæsars borgerkrig (49–45 f.Kr.), også kalt for Den store romerske borgerkrigen, var en av de siste konfliktene i den romerske republikk før etableringen av det romerske prinsipatet (keiserdømmet).
Ny!!: Pilum og Cæsars borgerkrig · Se mer »
Dølle
Ishakker med hodet festet til skaftet med døller En dølle er en hul del av et redskap eller våpen som passer på et skaft.
Ny!!: Pilum og Dølle · Se mer »
Falanks
Falanks - en militær formasjon. En falanks var en militær formasjon som oppstod i antikkens Hellas og i Makedonia.
Ny!!: Pilum og Falanks · Se mer »
Gaius Marius
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.
Ny!!: Pilum og Gaius Marius · Se mer »
Hasta
Hasta er det latinske ordet for spyd.
Ny!!: Pilum og Hasta · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Pilum og Julius Cæsar · Se mer »
Kastespyd
lette tropper var vanlige i antikkens Hellas. Et kastespyd er et spyd som er ment brukt til å kastes, i stedet for å stikke med som en lanse.
Ny!!: Pilum og Kastespyd · Se mer »
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Ny!!: Pilum og Kavaleri · Se mer »
Kohort (avdeling)
''Signum'' til kohort. Kohort (fra latin cohors; flertall cohortes) var den grunnleggende militære enhet i en romersk legion under den andre puniske krig (218–201 f.Kr.) og i de påfølgende militærreformer under Gaius Marius i år 107 f.Kr.
Ny!!: Pilum og Kohort (avdeling) · Se mer »
Lanse
Middelalderfremstilling av Richard Løvehjerte og Saladin som slåss med lanser En lanse er et langt spyd som man brukte å stikke fienden med.
Ny!!: Pilum og Lanse · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Pilum og Latin · Se mer »
Plumbata
Plumbata-spiss med blylodd rundt shanken En plumbata (lat.), flertall plumbatæ eller plumbatae, var en type kort kastespyd eller dartpil som ble brukt som våpen i antikken og middelalderen.
Ny!!: Pilum og Plumbata · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Pilum og Romerriket · Se mer »
Romersk legion
En legion var basisenheten i det romerske militærvesenet.
Ny!!: Pilum og Romersk legion · Se mer »
Romersk legionær
Romersk legionær, 2. århundre. Romersk legionær, slutten av det 3. århundre. En romersk legionær, kalt miles («soldat») eller legionarius på latin, var (vanligvis) en romersk borger under 45 år.
Ny!!: Pilum og Romersk legionær · Se mer »
Samlet ildgiving
reenactere demonstrerer samlet ildgiving med musketter. Samlet ildigving (på engelsk volley) er en militær taktikk der alle soldatene i en avdeling fyrer av sine våpen samtidig på kommando.
Ny!!: Pilum og Samlet ildgiving · Se mer »
Samnitterkrigene
Samnitterkrigene var tre kriger mellom den tidlige romerske republikk og stammene i Samnium.
Ny!!: Pilum og Samnitterkrigene · Se mer »
Samnium
Samnittiske soldater, fra en gravfrise i Paestum. Samnium (oskisk: Safinim) var en region sør i Appenninene i Italia som var samnittenes hjem, en av de sabelliske stammer som kontrollerte området fra rundt 600 f.Kr. til rundt 290 f.Kr..
Ny!!: Pilum og Samnium · Se mer »
Slaget ved Pydna
Slaget ved Pydna under den tredje makedonerkrig stod 22. juni 168 f.Kr. mellom den romerske republikk og Kongeriket Makedonia endte med seier til Roma, og undergangen til det makedonske antigoniddynastiet.
Ny!!: Pilum og Slaget ved Pydna · Se mer »
Tange
En tange er en topografisk eller geografisk formasjon, en spiss av landet som stikker ut i et vann.
Ny!!: Pilum og Tange · Se mer »
Trajansøylen
Trajansøylen (italiensk: Colonna Traiana, latin: COLVMNA·TRAIANI) er en romersk triumfsøyle i Roma som feirer den romerske keiser Trajans seier i de dakiske krigene.
Ny!!: Pilum og Trajansøylen · Se mer »
