Raskere tilgang enn browser!
40 relasjoner: Andre verdenskrig, Brigader, Den kalde krigen, Den polsk-sovjetiske krig, Den røde armé, Første verdenskrig, Fenrik, Forsvarsgren, Franciszek Gągor, General, Generalløytnant, Generalmajor, Kaptein, Kommandersersjant, Korporal, Korporal 1. klasse, Løytnant, Lech Kaczyński, Major, Menig, Militærvesen, NATO, Oberst, Oberstløytnant, Oversersjant, Partisan, Polen, Polens president, Polsk, Sersjant, Sersjantmajor, Smolensk-ulykken, Sovjetunionen, Stabssersjant, Visekorporal, Visekorporal 1. klasse, Warszawapakten, Wehrmacht, 10. april, 2010.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Polens forsvar og Andre verdenskrig · Se mer »
Brigader
En britisk brigader Brigader er en militær grad som rangerer over oberst og under generalmajor, som alternativ til brigadegeneral.
Ny!!: Polens forsvar og Brigader · Se mer »
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).
Ny!!: Polens forsvar og Den kalde krigen · Se mer »
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Ny!!: Polens forsvar og Den polsk-sovjetiske krig · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Polens forsvar og Den røde armé · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Polens forsvar og Første verdenskrig · Se mer »
Fenrik
Fenrik (Fähn(d)rich, 'fanekonge') er en militær grad som finnes i flere avdelinger og militære organisasjoner.
Ny!!: Polens forsvar og Fenrik · Se mer »
Forsvarsgren
Representanter for alle USAs fem forsvarsgrener Offiserer fra fire forsvarsgrener: hær, marineinfanteri, marine og flyvåpen En forsvarsgren er en del av et lands militære forsvarsorganisasjon.
Ny!!: Polens forsvar og Forsvarsgren · Se mer »
Franciszek Gągor
Franciszek Gągor (født 8. september 1951, død 10. april 2010) var en polsk general og sjef for generalstaben i den polske hær mellom 2006 og 2010.
Ny!!: Polens forsvar og Franciszek Gągor · Se mer »
General
Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.
Ny!!: Polens forsvar og General · Se mer »
Generalløytnant
Den amerikanske generalløytnanten Raymond T. Odierno Generalløytnant er en militær generalsgrad og den nest høyeste militære graden i Forsvaret.
Ny!!: Polens forsvar og Generalløytnant · Se mer »
Generalmajor
Generalmajors gradstegn i den canadiske hæren Generalmajor er en generalitetsgrad brukt i de fleste land i verden.
Ny!!: Polens forsvar og Generalmajor · Se mer »
Kaptein
Kaptein har flere betydninger.
Ny!!: Polens forsvar og Kaptein · Se mer »
Kommandersersjant
Distinksjon for kommandersersjant i Hæren. Distinksjon for kommandersersjant i Luftforsvaret. Kommandersersjant er den nesthøyeste spesialistbefalgraden i Hæren og Luftforsvaret.
Ny!!: Polens forsvar og Kommandersersjant · Se mer »
Korporal
Korporal (gjennom fransk, fra italiensk «fører», av capo «hode») er en militær grad for ansatte eller underoffiserer.
Ny!!: Polens forsvar og Korporal · Se mer »
Korporal 1. klasse
Korporal 1.
Ny!!: Polens forsvar og Korporal 1. klasse · Se mer »
Løytnant
Distinksjon (krave) for løytnant i British Army 1856–1880 Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret.
Ny!!: Polens forsvar og Løytnant · Se mer »
Lech Kaczyński
Lech Aleksander Kaczyński (1949–2010) var en polsk konservativ politiker.
Ny!!: Polens forsvar og Lech Kaczyński · Se mer »
Major
Major (av latin «større») er en militær grad for offiserer på mellomnivå, vanligvis rett over kaptein og rett under oberstløytnant.
Ny!!: Polens forsvar og Major · Se mer »
Menig
Amerikanske menige soldater Menig forstås delvis som en fellesbetegnelse på soldater som ikke er befal og delvis som en spesifikk grad, som regel den laveste soldatgraden.
Ny!!: Polens forsvar og Menig · Se mer »
Militærvesen
Soldater fra Russlands væpnede styrker (Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции) paraderer under feiringen av Seiersdagen 2010, 65 år etter Den store fedrelandskrigen 1940–1945. Et militærvesen er den delen av en stats myndigheter som utøver statens krigsmakt og brukes som en fellesbetegnelse for institusjoner, personell og materiell organisert i forsvarsgrener som hær, marine og flyvåpen.
Ny!!: Polens forsvar og Militærvesen · Se mer »
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Ny!!: Polens forsvar og NATO · Se mer »
Oberst
Oberst (tysk, den øverste) er en offisersgrad.
Ny!!: Polens forsvar og Oberst · Se mer »
Oberstløytnant
Gradsdistinksjonene for oberstløytant i U.S. Marine Corps består av ekeløv i sølv. Oberstløytnant (av oberst og løytnant, «den øverstes stedfortreder») er en høyere offisersgrad som eksisterer i de fleste land i verden, plassert under oberst og over major.
Ny!!: Polens forsvar og Oberstløytnant · Se mer »
Oversersjant
Oversersjant er en grad i det norske Forsvaret.
Ny!!: Polens forsvar og Oversersjant · Se mer »
Partisan
En partisan er et medlem av en irregulær militærstyrke som kjemper mot en fremmed makt eller armé som angriper eller okkuperer et landområde.
Ny!!: Polens forsvar og Partisan · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Polens forsvar og Polen · Se mer »
Polens president
Polens president er landets statsoverhode.
Ny!!: Polens forsvar og Polens president · Se mer »
Polsk
Polsk (język polski, polszczyzna) er det offisielle språket i Polen.
Ny!!: Polens forsvar og Polsk · Se mer »
Sersjant
Distinksjon for sersjant i Hæren. U.S. Marine Corps (til venstre) på rekruttskole Sersjant (sjt.) er rang som brukes i mange land innen militærvesen og/eller politi.
Ny!!: Polens forsvar og Sersjant · Se mer »
Sersjantmajor
Sersjantmajor er en underoffisersgrad i noen land og er som regel den høyeste sersjantgraden i de landene som har denne graden.
Ny!!: Polens forsvar og Sersjantmajor · Se mer »
Smolensk-ulykken
Smolensk-ulykken var en flyulykke som inntraff ved den militære flybasen i Smolensk i Russland den 10. april 2010.
Ny!!: Polens forsvar og Smolensk-ulykken · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Polens forsvar og Sovjetunionen · Se mer »
Stabssersjant
140x140px Stabssersjant er en grad i det norske Forsvaret.
Ny!!: Polens forsvar og Stabssersjant · Se mer »
Visekorporal
Visekorporal er en militær grad.
Ny!!: Polens forsvar og Visekorporal · Se mer »
Visekorporal 1. klasse
Visekorporal 1.
Ny!!: Polens forsvar og Visekorporal 1. klasse · Se mer »
Warszawapakten
Landene i Warszawapakten Warszawapakten (offisielt kalt Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse) var under den kalde krigen en militærallianse mellom Sovjetunionen og land i den tidligere østblokken i Europa.
Ny!!: Polens forsvar og Warszawapakten · Se mer »
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Ny!!: Polens forsvar og Wehrmacht · Se mer »
10. april
10.
Ny!!: Polens forsvar og 10. april · Se mer »
2010
2010 (MMX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Polens forsvar og 2010 · Se mer »
