Raskere tilgang enn browser!
92 relasjoner: Aleksander den store, Arsinoe I av Egypt, Arsinoe II av Egypt, Arsinoe III av Egypt, Arsinoe IV av Egypt, Augustus, Autoimmun sykdom, Berenike I av Egypt, Berenike II av Egypt, Berenike IV Epifaneia, Cæsarion, Det ptolemeiske kongedømme, Epitet, Eurydike av Egypt, Farao, Fedme, Graves’ sykdom, Gresk, Hellenistisk sivilisasjon, Hvite blodceller, Juba II, Julius Cæsar, Kleopatra, Kleopatra Berenike III, Kleopatra I Syra, Kleopatra II av Egypt, Kleopatra III av Egypt, Kleopatra IV av Egypt, Kleopatra Selene I, Kleopatra Selene II, Kleopatra V Tryfaena, Kongeriket Makedonia, Kyrenaika, Lagos (makedonsk general), Marcus Antonius, Mauretania, Oldtidens Egypt, Pompeius, Ptolemaios Apion, Ptolemaios av Kypros, Ptolemaios av Mauretania, Ptolemaios Epigonos, Ptolemaios Filadelfos, Ptolemaios I Soter, Ptolemaios II Filadelfos, Ptolemaios III Euergetes, Ptolemaios IV Filopator, Ptolemaios IX Lathyros, Ptolemaios Keraunos, Ptolemaios V Epifanes, ..., Ptolemaios VI Filometor, Ptolemaios VII Neos Filopator, Ptolemaios VIII Fyskon, Ptolemaios X Aleksander, Ptolemaios XI Aleksander, Ptolemaios XII Auletes, Ptolemaios XIII av Egypt, Ptolemaios XIV av Egypt, Republikken Kypros, Romerriket, Satrap, Skjoldkjertel, 101 f.Kr., 107 f.Kr., 116 f.Kr., 124 f.Kr., 132 f.Kr., 145 f.Kr., 163 f.Kr., 164 f.Kr., 170 f.Kr., 180 f.Kr., 204 f.Kr., 222 f.Kr., 246 f.Kr., 259 f.Kr., 267 f.Kr., 282 f.Kr., 284 f.Kr., 30 f.Kr., 305 f.Kr., 323 f.Kr., 44 f.Kr., 47 f.Kr., 48 f.Kr., 51 f.Kr., 55 f.Kr., 57 f.Kr., 58 f.Kr., 80 f.Kr., 81 f.Kr., 88 f.Kr.. Utvid indeks (42 mer) »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Aleksander den store · Se mer »
Arsinoe I av Egypt
Arsinoe I (gresk: Ἀρσινόη Αʹ; født 305 f.Kr., død etter 248 f.Kr.) var en gresk prinsesse av avstamning fra Makedonia og Thessalia.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Arsinoe I av Egypt · Se mer »
Arsinoe II av Egypt
Arsinoe II (316–270 f.Kr.) var ptolemeisk prinsesse fra Egypt og via ekteskap var hun dronning Trakia, Anatolia og Makedonia som hustru av kong Lysimakhos, og senere medhersker av Egypt som gift med sin bror Ptolemaios II Filadelfos.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Arsinoe II av Egypt · Se mer »
Arsinoe III av Egypt
Arsinoe III Filidelfia (gresk: Ἀρσινόη ἡ Φιλοπάτωρ, som betyr «Arsinoe (som) elsker sin far», født 246/245 f.Kr. - død 204 f.Kr.) var først prinsesse (basilissa) inntil hun ble dronning av Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Arsinoe III av Egypt · Se mer »
Arsinoe IV av Egypt
Arsinoe IV (gresk: Ἀρσινόη, født en gang mellom 68 og 65 f.Kr., død 41 f.Kr.) var den yngste datteren til Ptolemaios XII Auletes, konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Arsinoe IV av Egypt · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Augustus · Se mer »
Autoimmun sykdom
Autoimmune sykdommer er en gruppe sykdommer hvor immunforsvaret til en organisme antas å oppfatte komponenter i egen organisme som fremmede, og dermed forårsake en immunreaksjon overfor organismens egne celler og vev.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Autoimmun sykdom · Se mer »
Berenike I av Egypt
Berenike I (gresk: Βερενίκη; født ca. 340 f.Kr., død mellom 279 og 268 f.Kr.) var en gresk-makedonsk som gjennom sitt ekteskap med Ptolemaios I Soter ble den første dronning av ptolemeerdynastiet i Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Berenike I av Egypt · Se mer »
Berenike II av Egypt
Berenike II (gresk: Βερενίκη; 267/266 f.Kr. – 221 f.Kr.) var datter av Magas av Kyrene og hans dronning Apama II (i dagens Libya), og hun ble hustruen til Ptolemaios III Euergetes, den tredje herskeren av ptolemeerdynastiet i Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Berenike II av Egypt · Se mer »
Berenike IV Epifaneia
Berenike IV Epifaneia (gresk: Βερενίκη; født ca. 76 f.Kr., død juli 55 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt. Hun var datter av Ptolemaios XII Auletes og antagelig av Kleopatra V Tryfaena, og var søster av Kleopatra VII, Arsinoe IV, Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV. I år 58 f.Kr. underla Roma seg Kypros som til da var styrt av en bror av Ptolemaios XII Auletes, og det brøt ut opptøyer i hovedstaden Alexandria i raseri over kongens pro-romerske politikk og høye skatter som gikk til å betale bestikkelser til romerne. Auletes ble tvunget til å flykte i september samme år og de nye herskerne i Egypt er dronningmoren Kleopatra V Tryfaena og datteren Berenike IV Epifaneia. StrabonStrabon 12.3.34 og 17.1.11 hevdet at hun var den eneste legitime datteren av Auletes. Det utsagnet er tvilsomt med tanke på hennes øvrige søstre og er derfor ikke særlig troverdig utsagn. Et bedre bevis er at hun ble akseptert av befolkningen i Alexandria som dronning. Det er også hevdet at hun var svært glad i mote og luksus, og således var ansvarlig for økte utgifter, men det kan gjerne være sladder grunnet at hun var en kvinne. Auletes og den senere så berømte datteren Kleopatra VII flyktet til Roma for å skaffe romersk militær og økonomisk hjelp til å gjenvinne tronen i Egypt. Det synes som om Kleopatra V Tryfaena forsvinner i 57 f.Kr. da det ikke finnes referanser om henne etter dette året. Det kan bety at Berenike IV Epifaneia, da rundt tyve år, fikk henne drept for å kunne styre som enehersker. At kvinne skal kunne herske alene er utenkelig. Hun var forventet å gifte seg og få en mann som medregent. Da hun ikke ville det, forsøkte hennes konsuler å tvinge henne til å gifte seg med prins Selevkos VII Kybiosaktes, en annen prins av det forgangne Selevkideriket, sønn av Antiokos X Eusebes og ptolemeiske Kleopatra Selene I. Hun løste problemet ved å få ham kvalt kort tid etter bryllupet og forble således alene om makten. Det var offentlig frykt i Alexandria at det ptolemeiske styre ville gå i oppløsning grunnet hennes stahet. Det ble ført flere forhandlinger om ekteskap til mulige kandidater. En av dem var Filip II Filorhomaios, den detroniserte og siste kongen av Selevkideriket øst for Egypt, som ønsket å overta den ptolemeiske tronen i Egypt ved å gifte seg med Berenike IV, men den romerske guvernøren i Syria, Aulus Gabinius, satte en stopper for disse planene., Livius.org En ny ektemann ble funnet, Archelaos, en yppersteprest fra Komana i Kappadokia, men han ble ikke medregent. Han hadde blitt utpekt til sin religiøse posisjon av den romerske hærføreren Pompeius, og hevdet selv å være en sønn av Mitridates VI av Pontos og således kongelig. Den greske historikeren Strabon skrev at hans far var en Archelaos, en general av Mitridates VI fra den første mitridatiske krig som hadde hoppet av til romerne. Vinteren 56/55 f.Kr. gikk Aulus Gabinius med på å støtte Ptolemaios XII Auletes etter en stor bestikkelse. Den romerske hæren invaderte Egypt fra Midtøsten og antagelig i mars samme år sto Auletes igjen i Alexandria. I juni ble Epifaneia halshogd. Hennes ektefelle Archelaos, som tidligere hadde vært en venn av romerne og særlig Pompeius, døde i kamp mot romerne.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Berenike IV Epifaneia · Se mer »
Cæsarion
Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23. juni 47, død august 30 f.Kr.) var formelt den siste konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 2.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Cæsarion · Se mer »
Det ptolemeiske kongedømme
Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Det ptolemeiske kongedømme · Se mer »
Epitet
Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Epitet · Se mer »
Eurydike av Egypt
Eurydike (gresk: Eυρυδικη) var datter av Antipatros, og hun var tredje hustru av Ptolemaios I Soter. Det er ikke tradisjon for å kalle henne «dronning» av Egypt. Perioden for ekteskapet til Eurydike er ikke tidsbestemt ettersom det ikke er nevnt av noen forfatter i antikken. Antagelig ble ekteskapet inngått kort tid etter konferansen ved Triparadeisos i 321 f.Kr. og utnevnelsen av Antipatros som regent, det vil si 320/319 f.Kr. ved Chris Bennett Det synes avsluttet før 287 f.Kr. Eurydike ble mor til tre sønner: Ptolemaios Keraunos, Meleagros, som kortvarig etterfulgte sin bror på tronen av kongeriket Makedonia, og et tredje barn hvor navnet ikke er kjent og som ble drept av Ptolemaios II Filadelfos. Sistnevnte var en sønn utenfor ekteskap av Ptolemaios I Soter og Berenike. Eurydike hadde også to døtre: Ptolemais og Lysandra. Inngiftet mellom slektninger var framtredende og uoversiktlig: Ptolemais ble gift med en sønn av Antigonos, Demetrios Poliorketes, og som dessuten ble gift med Eurydikes søster Fila, og foruten også med Lysandra, hustru av Agathokles, en sønn av Lysimakos og Nikaea (datter av Antipatros). Ptolemaios I Soter hadde flere «hustruer» eller elskerinner (eksempelvis hetæren Thaïs), hvilket ikke var uvant på denne tiden. Han neglisjerte etter hvert Eurydike til fordel for Berenike,Plutark, «Pyrrhus», en hoffdame av Eurydike. Dette, samt at Ptolemaios trolig favoriserte de barna han fikk med Berenike, var trolig årsaken til at Eurydike forlot det ptolemeiske hoffet i Egypt. I 287 f.Kr. var hun bosatt i Miletos hvor hun ønsket Demetrios Poliorketes av Makedonia velkommen og deretter ga ham datteren i ekteskap. Det var en stor fornærmelse for Ptolemaios I Soter da han var politisk fiende av Demetrios. De hadde utkjempet kriger mot hverandre og Demetrios hadde erobret store landområder fra Ptolemaios' rike. Det er ukjent når hun døde.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Eurydike av Egypt · Se mer »
Farao
Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Farao · Se mer »
Fedme
Fedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Fedme · Se mer »
Graves’ sykdom
Graves' sykdom (også kalt tyroidea oftalmopati) regnes som en autoimmun sykdom, men man forstår ikke etiologien nøyaktig.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Graves’ sykdom · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Gresk · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Hvite blodceller
Hvite blodceller eller hvite blodlegemer (Leukocytter) er blodceller som tilhører immunsystemet.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Hvite blodceller · Se mer »
Juba II
Kong Juba II av Numidia (52 f.Kr. — 23 e.Kr.) var gift med Kleopatra Selene II, som var datter av Marcus Antonius og Kleopatra.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Juba II · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Julius Cæsar · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Kleopatra · Se mer »
Kleopatra Berenike III
Kleopatra Berenike III (gresk: Κλεοπάτρα Βερενίκη; født 115/114 f.Kr. ved Chris Bennett - død 22. april 80 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 81 til 80 f.Kr., og muligens også tidligere fra 101 til 88 f.Kr. sammen med hennes onkel og ektemann Ptolemaios X Aleksander. Kleopatra Berenike IIIs æresnavn var Filopator, skjønt det finnes ikke samtidige bevis på det, men hun ble opptatt i den dynastiske kult som den «brorelskede gudinne», det er derfor antatt at Filopator var den tittelen hun valgte.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Kleopatra Berenike III · Se mer »
Kleopatra I Syra
Kleopatra I Syra (gresk: Κλεοπάτρα Σύρα; født ca. 215, død 176 f.Kr.) var en prinsesse fra Selevkideriket og ved ekteskap dronning av ptolemeiske Egypt da hun ble gift med Ptolemaios V Epifanes.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Kleopatra I Syra · Se mer »
Kleopatra II av Egypt
Kleopatra II (gresk: Κλεοπάτρα; ca. 185–116 f.Kr.) var en dronning (og kortvarig enehersker) av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og datteren til Ptolemaios V Epifanes og Kleopatra I.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Kleopatra II av Egypt · Se mer »
Kleopatra III av Egypt
Kleopatra III (gresk: Κλεοπάτρα, født ca. 161 f.Kr. – død 101 f.Kr.) var dronning det ptolemeiske kongedømme i Egypt, kjent som Kleopatra Euergetis mens hun var assosiert med sin ektemann Ptolemaios VIII Fyskon eller sin sønn Ptolemaios X Aleksander. I tilknytning til sin sønn Ptolemaios IX Lathyros er hun bevitnet som Kleopatra Filometor Soteira. I henhold til historikeren Strabon var hun tidvis også kjent som Kleopatra Kokke i forbindelse med Ptolemaios X. av Chris Bennett Hun styrte Egypt fra 116 til 101 f.Kr., først med sin eldste sønn Ptolemaios IX Lathyros, deretter med den yngre Ptolemaios X Aleksander, inntil hun ble myrdet. Hun var datter av Ptolemaios VI Filometor og Kleopatra II. Ved hennes far var død i 145 f.Kr. giftet moren Kleopatra II seg med sin bror Ptolemaios VIII Fyskon, men uten å skille seg fra Kleopatra II, giftet Fyskon seg med Kleopatra III. Det førte til uro og borgerkrig som Kleopatra IIIs sønner arvet. Kleopatra III fødte to sønner og tre døtre.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Kleopatra III av Egypt · Se mer »
Kleopatra IV av Egypt
Kleopatra IV (gresk: Κλεοπάτρα; født ca. 138 f.Kr. – død 112 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt kortvarig i tiden 116-115 f.Kr. og styrte sammen med sin ektemann Ptolemaios IX Lathyros. Senere ble hun dronning av minst halvparten av det hellenistiske Selevkideriket (hovedsakelig dagens Syria) som hustru av Antiokos IX Kyzikenos. av Chris Bennett.Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Kleopatra IV av Egypt · Se mer »
Kleopatra Selene I
Kleopatra Selene I (gresk: Κλεοπάτρα Σελήνη; født ca. 135-130 f.Kr. - død 69 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og siden dronning av levningene av det hellenistiske Selevkideriket ved å være å være gift med en rekke forskjellige konger. Hun var datter av Ptolemaios VIII Fyskon og hans niese Kleopatra III av Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Kleopatra Selene I · Se mer »
Kleopatra Selene II
Kleopatra Selene II (gresk: η Κλεοπάτρα Σελήνη; født 25. desember 40 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prinsesse og var den eneste datteren til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius. Hun var tvillingsøster med Aleksander Helios. Hans navn Helios betyr på gresk «sol», mens hennes navn Selene betyr «måne». Hun hadde også en yngre bror i Ptolemaios Filadelfos, og en eldre bror i Cæsarion, Kleopatras sønn med Julius Cæsar. Hun var som sine brødre av gresk-makedonsk og romersk avstamning. Kleopatra Selene (tidvis karakterisert som Kleopatra VIII) ble født i Alexandria, Egypts hovedstad, hvor hun vokste opp og fikk sin utdannelse. I slutten av 34 f.Kr., under den religiøs-politiske avtalen som kalles for donasjonen i Alexandria, gjorde hennes mor og far henne (i navnet) til hersker av Kyrenaika og Libya, landområdene som lå umiddelbart vest for oldtidens Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Kleopatra Selene II · Se mer »
Kleopatra V Tryfaena
Kleopatra V Tryfaena (gresk: Κλεοπάτρα; født ca. 95 f.Kr. - død ca. 69/68 f.Kr. eller ca. 57 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Kleopatra V Tryfaena · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Kyrenaika
Romerriket ca. år 120, med provinsen Kyrenaika i rødt. De tradisjonelle distriktene i Libya, Kyrenaika til høyre. Kyrenaika (gresk: Κυρηναϊκή, etter byen Kyrene; arabisk:: برقة; Barqah; berbisk: Berqa) er den østlige kystregionen av Libya.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Kyrenaika · Se mer »
Lagos (makedonsk general)
Lagos (gresk: Λάγος) (levde på 300-tallet f.Kr.) var far, eller kjent som faren, av Ptolemaios I Soter, grunnleggeren av det ptolemeiske dynasti.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Lagos (makedonsk general) · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Marcus Antonius · Se mer »
Mauretania
Mauretania CæsariensisMauretania TingitanaMauretania var i antikken opprinnelig et uavhengig berbersk kongedømme på Middelhavets sørlige kyst i det nordlige Afrika i et område som i dag tilsvarer det vestlige Algerie og det nordlige Marokko.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Mauretania · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Oldtidens Egypt · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Pompeius · Se mer »
Ptolemaios Apion
Ptolemaios Apion (gresk: Πτολεμαῖος Ἀπίων; født ca. 150-145 f.Kr. – død 96 f.Kr.) var den siste greske konge i Kyrenaika (del av Libya) og var et medlem av ptolemeerdynastiet.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios Apion · Se mer »
Ptolemaios av Kypros
Ptolemaios av Kypros (gresk: Πτολεμαῖος; født 116 f.Kr., eller muligens ca. 96 f.Kr., Ptolemaic Dynasty – død 58 f.Kr.) var konge av Kypros fra ca 80 f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios av Kypros · Se mer »
Ptolemaios av Mauretania
Ptolemaios av Mauretania (gresk: Πτολεμαῖος; latin: Ptolemaeus; født 1 f.Kr. - død 40 e.Kr.) var en prins og den siste romerske klientkonge av Mauretania.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios av Mauretania · Se mer »
Ptolemaios Epigonos
Ptolemaios Epigonos (gresk: Πτολεμαίος Α' ο Επίγονος; født ca. 299-298 f.Kr., død februar 240 f.Kr.) var en gresk prins fra Anatolia av makedonsk og thessaliansk opphav.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios Epigonos · Se mer »
Ptolemaios Filadelfos
Ptolemaios Philadelphos (gresk: Πτολεμαῖος ὁ Φιλάδελφος, «Ptolemaios som elsker sin bror»; født august/september 36 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prins og var den yngste sønnen til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios Filadelfos · Se mer »
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios I Soter · Se mer »
Ptolemaios II Filadelfos
Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios II Filadelfos · Se mer »
Ptolemaios III Euergetes
Ptolemaios III Euergetes (gresk: Πτολεμαῖος Εὐεργέτης, Ptolemaĩos Euergétēs, styrte 246–222 f.Kr.) var den tredje herskeren i ptolemeerdynastiet i det ptolomeiske rike i Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios III Euergetes · Se mer »
Ptolemaios IV Filopator
Ptolemaios IV Filopator (gresk: Πτολεμαῖος Φιλοπάτωρ, hersket 221-204 f.Kr.), sønn av Ptolemaios III og Berenike II av Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios IV Filopator · Se mer »
Ptolemaios IX Lathyros
Ptolemaios IX Soter II eller Lathyros (gresk: Πτολεμαῖος Σωτήρ Λάθυρος; født 140/139 f.Kr. - død desember 81 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i tre omganger, fra 116 til 110 f.Kr.; fra 109 til 107 f.Kr.; og fra 88 til 81 f.Kr. I de mellomliggende periodene var det hans bror Ptolemaios X Aleksander som styrte. Han var sønn av Ptolemaios VIII Fyskon og Kleopatra III.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios IX Lathyros · Se mer »
Ptolemaios Keraunos
Ptolemaios Keraunos (gresk: Πτολεμαῖος Κεραυνός, død 279 f.Kr.) var konge av Makdonia fra 281 f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios Keraunos · Se mer »
Ptolemaios V Epifanes
Ptolemaios V Epifanes (gresk: Πτολεμαῖος Ἐπιφανής; styrte 204–181 f.Kr.) var sønn av Ptolemaios IV Filopator og Arsinoe III, og var den femte herskeren av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios V Epifanes · Se mer »
Ptolemaios VI Filometor
Ptolemaios VI Filometor (gresk: Πτολεμαῖος Φιλομήτωρ; ca. 186–145 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i tiden 181 til 145 f.Kr. Han var sønn av Ptolemaios V Epifanes og Kleopatra I Syra, og bror av Kleopatra II som han også giftet seg med i henhold til egyptisk skikk.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios VI Filometor · Se mer »
Ptolemaios VII Neos Filopator
Ptolemaios VII Neos Filopator (gresk: Πτολεμαῖος Νέος Φιλοπάτωρ; født ca. 152 f.Kr. – død 130 f.Kr.) var sønn av Ptolemaios VI Filometor og Kleopatra II av det ptolemeiske kongedømme i Egypt, og var i navnet samkonge for en kort tid.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios VII Neos Filopator · Se mer »
Ptolemaios VIII Fyskon
Ptolemaios VIII Euergetes II, kalt Fyskon (gresk: Πτολεμαῖος Εὐεργέτης; født ca. 184/183 f.Kr. — død 26. juni 116 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt. Han var sønn av Kleopatra I Syra og Ptolemaios V Epifanes, og var yngre bror Ptolemaios VI Filometor og søsteren Kleopatra II som både Filometor og han selv ble gift med. Han giftet seg i tillegg med Kleopatra IIs datter Kleopatra III, sin egen niese.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios VIII Fyskon · Se mer »
Ptolemaios X Aleksander
Ptolemaios X Aleksander (gresk: Πτολεμαῖος Ἀλέξανδρος, født ca. 138 f.Kr. - død 88 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 110 f.Kr. og til 109 f.Kr. og på nytt fra 107 f.Kr. til 88 f.Kr. Både før, mellom og etter var det hans eldre bror Ptolemaios IX Lathyros som hersket. Det var deres felles mor Kleopatra III som både plasserte dem på den egyptiske tronen, og som avsatte dem, og samtidig styrte sammen med dem. For å styre eneveldig fikk Ptolemaios X Aleksander sin mor myrdet den 26. oktober 101 f.Kr. Hans hustru var hans niese Kleopatra Berenike III, datter av sin bror og fiende Ptolemaios IX Lathyros.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios X Aleksander · Se mer »
Ptolemaios XI Aleksander
Ptolemaios XI Aleksander II (gresk: Πτολεμαῖος Ἀλέξανδρος; født ca. 105 f.Kr. - død 80 f.Kr.), Mahlon H. Smith var et medlem ptolemeerdynastiet som hersket i ptolemeiske Egypt i noen få dager i 80 f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios XI Aleksander · Se mer »
Ptolemaios XII Auletes
Ptolemaios XII Auletes (gresk: Πτολεμαῖος Αὐλητής; født ca. 112 f.Kr. - død 51 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i to omganger, fra 80 til 58 f.Kr. og fra 55 til 51 f.Kr. Hans fulle navn og formelle titler var Ptolemaios Neos Dionysos Theos Filopator Theos Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Νέος Διόνυσος Θεός Φιλοπάτωρ Θεός Φιλάδελφος, hvilket betød «Den nye Dionysos, gud elsket av sin far, gud elsket av sin bror»), men han var generelt kjent under sitt epitet Auletes (gresk: Αὐλητής, «fløytisten») eller «Nothos» (gresk: Νόθος, «bastarden»). Førstnevnte refererte til kongens kjærlighet til fløytemusikk, og den andre til det faktum at han var ikke en legitim sønn, men født utenfor ekteskapet. Ptolemaios styrte i den hellenistiske tid. Han er antatt å ha vært en illegitime sønn av Ptolemaios IX Lathyros og en ukjent, kanskje egyptisk kvinne.Dodson, Aidan & Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05128-3.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios XII Auletes · Se mer »
Ptolemaios XIII av Egypt
Ptolemaios XIII (født 62/61 f.Kr., død 13. januar(?) 47 f.Kr.) hersket 51 f.Kr.–13.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios XIII av Egypt · Se mer »
Ptolemaios XIV av Egypt
Ptolemaios XIV (levde 60/59 f.Kr.–44 f.Kr., hersket 47–44 f.Kr.) var sønn av Ptolemaios XII av Egypt og en av de siste medlemmene av ptolemei-dynastiet i Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Ptolemaios XIV av Egypt · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Republikken Kypros · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Romerriket · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Satrap · Se mer »
Skjoldkjertel
thumb thumb Skjoldkjertelen (av latinsk glandula thyreoidea; også kalt skjoldbruskkjertelen eller thyreoidea) er en hormonkjertel bestående av to halvdeler beliggende på halsen på hver side av luftrøret.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og Skjoldkjertel · Se mer »
101 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 101 f.Kr. · Se mer »
107 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 107 f.Kr. · Se mer »
116 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 116 f.Kr. · Se mer »
124 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 124 f.Kr. · Se mer »
132 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 132 f.Kr. · Se mer »
145 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr. Kategori:145 f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 145 f.Kr. · Se mer »
163 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 163 f.Kr. · Se mer »
164 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 164 f.Kr. · Se mer »
170 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 170 f.Kr. · Se mer »
180 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr. Kategori:180 f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 180 f.Kr. · Se mer »
204 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 204 f.Kr. · Se mer »
222 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr. Kategori:222 f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 222 f.Kr. · Se mer »
246 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 246 f.Kr. · Se mer »
259 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 259 f.Kr. · Se mer »
267 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 267 f.Kr. · Se mer »
282 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 282 f.Kr. · Se mer »
284 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 284 f.Kr. · Se mer »
30 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 30 f.Kr. · Se mer »
305 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 305 f.Kr. · Se mer »
323 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 323 f.Kr. · Se mer »
44 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 44 f.Kr. · Se mer »
47 f.Kr.
047.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 47 f.Kr. · Se mer »
48 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 48 f.Kr. · Se mer »
51 f.Kr.
051.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 51 f.Kr. · Se mer »
55 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 55 f.Kr. · Se mer »
57 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 57 f.Kr. · Se mer »
58 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 58 f.Kr. · Se mer »
80 f.Kr.
080.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 80 f.Kr. · Se mer »
81 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 81 f.Kr. · Se mer »
88 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemeerdynastiet og 88 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Det ptolemeiske dynasti, Lagidene, Ptolemaiske dynasti, Ptolemeere, Ptolemei-dynastiet, Ptolemeiske dynasti.
