Raskere tilgang enn browser!
26 relasjoner: Belgia, Bombe, Bunker (bygning), Canada, Douglas Haig, Ententemaktene, Første verdenskrig, Frankrike, Gass, Ieper, Kanon, Meteorologi, Oostende, Passendale, Regn, Sentralmaktene, Skjelett, Skyttergrav, Slott, Tunnel, Undervannsbåt, Zeebrugge, 10. oktober, 1917, 1918, 22. juli.
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Belgia · Se mer »
Bombe
200px En bombe er en eksplosiv anordning, vanligvis i form av en beholder som er fylt med sprengstoff.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Bombe · Se mer »
Bunker (bygning)
Bunker i Hirtshals i Danmark En bunker, også feilaktig omtalt som bunkers, er en militær forsvarsstilling eller tilfluktsrom av stein og/eller betong.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Bunker (bygning) · Se mer »
Canada
Canada er et land i Nord-Amerika.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Canada · Se mer »
Douglas Haig
Douglas Haig, 1.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Douglas Haig · Se mer »
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Ententemaktene · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Første verdenskrig · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Frankrike · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Gass · Se mer »
Ieper
Ieper (fransk: Ypres, vestflamsk: Yper, tysk: Ypern) er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Ieper · Se mer »
Kanon
Branden P. O'Brien, U.S. Marine Corps. Kanon i moderne terminologi er et skytevåpen med et riflet løp i kaliber 20 millimeter eller mer, som beskyter et mål med direkte/indirekte ild.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Kanon · Se mer »
Meteorologi
Meteorologi er den tverrfaglige vitenskapen om jordas atmosfære.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Meteorologi · Se mer »
Oostende
Oostende (fransk: Ostende) er en by i Vest-Flandern i Belgia.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Oostende · Se mer »
Passendale
Passendale 2006. Byn før og etter de heftige kampene i 1917 Passendale (før skrevet Passchendaele) er en landsby ca 10 mil km nordøst for byen Ieper i Belgia.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Passendale · Se mer »
Regn
Regn Regn er en form for nedbør, og kan opptre i andre former som snø, sludd, slaps (på bakken), hagl og dugg.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Regn · Se mer »
Sentralmaktene
Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Sentralmaktene · Se mer »
Skjelett
Skjelett, eller beingrind, er en fellesbetegnelse på alle knoklene som utgjør «reisverket» i kroppen hos alle virveldyr, herunder også mennesket.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Skjelett · Se mer »
Skyttergrav
En britisk skyttergrav ved Ovillers-La Boisselle i juli 1916 under slaget ved Somme. En skyttergrav er en type militær fortifikasjon som i sin enkleste form består av en mannshøy grøft.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Skyttergrav · Se mer »
Slott
Château de Chenonceau i Loiredalen i Frankrike. Slottet i Montsoreau i Loiredalen i Frankrike. Slott er et bygg som opprinnelig ble reist av konger og fyrster når borgen hadde utspilt sin rolle som forsvarsverk.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Slott · Se mer »
Tunnel
Norsk veitunnel: Frafjordtunnelen i Rogaland En tunnel (kan også skrives tunell) er en underjordisk eller undersjøisk passasje.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Tunnel · Se mer »
Undervannsbåt
tyrkiske marine. Fullskala gjennomskåret modell av Robert Fultons prototyp for pedaldrift. Han tilbød denne først for Napoleon i 1799, og siden for den britiske marinen uten å få gjennomslag. Han brukte de siste 9 årene av sitt liv på en dampdrevet ubåt. Modellen fremstiller ''Nautilus'' fra ca 1800, bygget for fremdrift med sveiv av 1-2 mann. Modell fra Cherbourg En undervannsbåt eller undervassbåt (ofte forkortet ubåt) er et fartøy som kan operere under havoverflaten (submarint).
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Undervannsbåt · Se mer »
Zeebrugge
Zeebrugge er en liten by nordvest i kommunen Brugge i Belgia.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og Zeebrugge · Se mer »
10. oktober
10.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og 10. oktober · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og 1917 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og 1918 · Se mer »
22. juli
22.
Ny!!: Slaget ved Passchendaele og 22. juli · Se mer »
Omdirigeringer her:
Det tredje Flandernslag, Det tredje slaget om Ieper, Det tredje slaget ved Ypres, Første slaget om Passchendaele, Slaget om Passchendaele, Slaget ved Passchendaele (fra 22. juli 1917).
