Raskere tilgang enn browser!
19 relasjoner: Gulden, Hansaforbundet, Hoplitt, Julius Cæsar, Karl den store, Karl V av Det tysk-romerske rike, Konstantin den store, Landsknekt, Makedonsk denar, Marcus Furius Camillus, Middelalderen, Perikles, Rytter, Såld, Såld (redskap), Soldat, Solidus, Tredveårskrigen, Veii.
Gulden
Fiorino, 1347A: FLOR–ENTIA – florentinsk liljeR: •S•IOHA–NNES•B – Johannes Døperen ''Goldgulden'' med synlig islett av sølv Gulden (av nederlandsk «gyllen») var opprinnelig en gullmynt, senere ble det også en valutaenhet og en sølvmynt.
Ny!!: Sold og Gulden · Se mer »
Hansaforbundet
Hansaens viktige handelsruter Hamburg, Baumwall omkring 1500 Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa.
Ny!!: Sold og Hansaforbundet · Se mer »
Hoplitt
Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.
Ny!!: Sold og Hoplitt · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Sold og Julius Cæsar · Se mer »
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Ny!!: Sold og Karl den store · Se mer »
Karl V av Det tysk-romerske rike
Karl (født 24. februar 1500 i Gent i dagens Belgia, død 21. september 1558 i klosteret San Geronimo de Yuste i Extremadura i Spania), keiser av Det tysk-romerske rike (som Karl V) i årene 1519–1556; han var også konge av Spania 1516–1556, egentlig som Karl I av Spania, men ofte omtalt som Karl V (Carlos Quinto eller Carlos V) i Spania og Latin-Amerika.
Ny!!: Sold og Karl V av Det tysk-romerske rike · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Sold og Konstantin den store · Se mer »
Landsknekt
Raderingen «De fem landsknektene» av Daniel Hopfer fra omkring 1530 viser en gruppe tyske leiesoldater. Landsknektene bar tunge sverd og andre våpen, og var iført karakteristiske overdrevne, oppsplittede moteklær av fargerike stoffer, blant annet pludderbukser, oksemulesko og baretter. «Landsknekt med hustru» av Daniel Hopfer viser typiske landsknektvåpen som tohåndssverd («Bidenhänder» eller «Zweihänder») og kortsverd (en kraftig Katzbalger). Sveitsiske ''Reisläufer'' og landsknekter i kamp framstilt av Hans Holbein den yngre tidlig på 1500-tallet. Når de lange pikene låste seg fast i hverandre, oppstod «dårlig krig» (''schlecht Krieg'') og stridene fortsatte som blodige nærkamper med bruk av hellebarder og sverd. Sveitsergardister i Vatikanet iført paradeuniformer i 1500-tallsstil. Styrken består i dag av 100 sveitsiske menn som får opplæring i bruk av moderne våpen, sverd og hellebard. En landsknekt (på tysk Landsknecht) var en type leiesoldat som kjempet til fots i Europa fra slutten av 1400- til inn på 1600-tallet.
Ny!!: Sold og Landsknekt · Se mer »
Makedonsk denar
Makedonsk denar (flertall: denari, makedonsk: денар og денари) er myntenheten i Nord-Makedonia.
Ny!!: Sold og Makedonsk denar · Se mer »
Marcus Furius Camillus
Marcus Furius Camillus (født ca. 446 f.Kr., død 365 f.Kr.) var en statsmann i den romerske republikk som fem ganger ble valgt til diktator, var censor i 403 f.Kr., og som fikk tilnavnet Romas andre grunnlegger.
Ny!!: Sold og Marcus Furius Camillus · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Sold og Middelalderen · Se mer »
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Ny!!: Sold og Perikles · Se mer »
Rytter
Rytter betegner i utgangspunktet en person som rir på (sitter skrevs over) ryggen til et pattedyr, som en hest eller en kamel, og bruker det som et transportmiddel.
Ny!!: Sold og Rytter · Se mer »
Såld
Såld er en gammel volumenhet som har vært i bruk over hele Skandinavia, også i Norge.
Ny!!: Sold og Såld · Se mer »
Såld (redskap)
Et såld. Såld er en innretning for mekanisk filtrering av partikler fra væsker eller løsmasser.
Ny!!: Sold og Såld (redskap) · Se mer »
Soldat
En soldat i den greske presidentgarden En soldat er en person som har fått militær grunnutdannelse, og som tilhører et lands væpnede styrker.
Ny!!: Sold og Soldat · Se mer »
Solidus
''Solidus'' preget av Julian den frafalne, ca. år 361. ''Tremissis'', en tredjedel av en ''solidus'', preget av Avitus ca. 456. Solidus (latin for «solid»; flertall solidi) var en romersk gullmynt, verd 25 ''denarii''.
Ny!!: Sold og Solidus · Se mer »
Tredveårskrigen
Tredveårskrigen eller trettiårskrigen var en serie militære konflikter utkjempet mellom Europas stater på de tysktalende småstatenes jord.
Ny!!: Sold og Tredveårskrigen · Se mer »
Veii
Grotta Campana. Søyler tatt fra Veii og fraktet til Piazza Colonna, Roma, av pave Gregor XVI. Veii (uttales VAY-ee; latinsk navn Veius og italiensk Veio) var i oldtiden en av de viktigste etruskiske byene, og lå kun 16 km nord-nordvest for Roma i Italia.
Ny!!: Sold og Veii · Se mer »
