Raskere tilgang enn browser!
11 relasjoner: Andreaskors, Den irske fristaten, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Nord-Irland, Patrick av Irland, St. Patricks-ordenen, Storbritannia, Storbritannias flagg, 1783, 1801, 1922.
Andreaskors
Andreaskors Andreaskors, eller X-kors (engelsk: saltire eller St. Andrew's cross) er et kors med diagonale armer formet som en X. Det har fått sitt navn etter apostelen Andreas, som ifølge legenden døde som martyr på et slikt kors.
Ny!!: St. Patricks flagg og Andreaskors · Se mer »
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Ny!!: St. Patricks flagg og Den irske fristaten · Se mer »
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.
Ny!!: St. Patricks flagg og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Se mer »
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Ny!!: St. Patricks flagg og Nord-Irland · Se mer »
Patrick av Irland
St. Patricks dag i Buenos Aires, Argentina Patrick av Irland (Patricius Magonus Sucatus, oftest bare kjent som St. Patrick, irsk Naomh Pádraig) (født 385 eller 390, antagelig død 461 - tradisjonelt 17. mars) var Irlands apostel.
Ny!!: St. Patricks flagg og Patrick av Irland · Se mer »
St. Patricks-ordenen
Ordenstegn for St. Patricks-ordenen Ordenens statutter fastsatte ordensbånd i himmelblått, men blånyansen varierte ettersom tiden gikk. St.
Ny!!: St. Patricks flagg og St. Patricks-ordenen · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: St. Patricks flagg og Storbritannia · Se mer »
Storbritannias flagg
Storbritannias flagg Flaggets utvikling Storbritannias flagg består av dets kongelige banner kjent som unionsflagget, eller populært som «Union Jack».
Ny!!: St. Patricks flagg og Storbritannias flagg · Se mer »
1783
Ingen beskrivelse.
Ny!!: St. Patricks flagg og 1783 · Se mer »
1801
1801 (MDCCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: St. Patricks flagg og 1801 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: St. Patricks flagg og 1922 · Se mer »
