Raskere tilgang enn browser!
37 relasjoner: Arnold Sommerfeld, Atomkjerne, Bohr-Sommerfeld-kvantisering, Bohrs atommodell, California Institute of Technology, Dirac-formalisme, Drivmoment, Egenvektor, Elektromagnetisk stråling, Elektron, Elektronskall, Elementærpartikkel, Ellipse, Erwin Schrödinger, Første verdenskrig, Heisenbergs uskarphetsrelasjon, Isidor Isaac Rabi, Johann Wolfgang Goethe-Universität, Klassisk fysikk, Kvanteelektrodynamikk, Kvantemekanikk, Kvantisering (fysikk), Kvantisert dreieimpuls, Magnetisk dipol, Magnetisk moment, Magnetresonanstomografi, Nobelprisen i fysikk, Otto Stern, Periodesystemet, Plancks konstant, Potensiell energi, Presesjon, Richard Feynman, Sølv, Spinn, Walther Gerlach, Werner Heisenberg.
Arnold Sommerfeld
Arnold Sommerfeld i 1935 Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld (født 5. desember 1868 i Königsberg i Preussen, død 26. april 1951 i München) var en tysk teoretisk fysiker og pioner i utviklingen av atom- og kvantefysikken.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Arnold Sommerfeld · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Atomkjerne · Se mer »
Bohr-Sommerfeld-kvantisering
Typiske baner for elektronet i hydrogenatomet beregnet ved Bohr-Sommerfeld-kvantisering og angitt ved kvantetallene (''n,k''). Bohr-Sommerfeld-kvantisering er navnet på den første metoden som ble brukt i atomfysikken for å forklare egenskapene til atomene.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Bohr-Sommerfeld-kvantisering · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Bohrs atommodell · Se mer »
California Institute of Technology
Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og California Institute of Technology · Se mer »
Dirac-formalisme
Paul Dirac under en forelesning. Dirac-formalisme elller bra-ket-notasjon benyttes i lineær algebra hvor operatorer virker i et komplekst vektorrom.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Dirac-formalisme · Se mer »
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Drivmoment · Se mer »
Egenvektor
I matematikk er en egenvektor til en lineær transformasjon T: V → V et element i vektorrommet V som ikke endrer retning når den avbildes av transformasjonen.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Egenvektor · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Elektron · Se mer »
Elektronskall
det periodiske systemet for grunnstoffene. Elektronskall betegner i kjemi eller atomfysikk organiseringen av elektroner i et atom utenfor atomkjernen.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Elektronskall · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Elementærpartikkel · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Ellipse · Se mer »
Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Erwin Schrödinger · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Første verdenskrig · Se mer »
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Heisenbergs uskarphetsrelasjon (også kalt Heisenbergs usikkerhetsprinsipp) i kvantemekanikken sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Heisenbergs uskarphetsrelasjon · Se mer »
Isidor Isaac Rabi
Isidor Isaac Rabi (født 29. juli 1898 i Rymanów i Galicia i Østerrike-Ungarn, nå Polen, død 11. januar 1988 i New York) var en amerikansk fysiker.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Isidor Isaac Rabi · Se mer »
Johann Wolfgang Goethe-Universität
Campus Bockenheim: Økonomisk fakultet i Mertonstraße Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main ble etablert i 1912 og åpnet 1914 av Frankfurts velstående og aktive liberale borgerskap.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Johann Wolfgang Goethe-Universität · Se mer »
Klassisk fysikk
Klassisk fysikk er den opprinnelige fysikken som ble utviklet av blant andre Newton, Lagrange og Hamilton.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Klassisk fysikk · Se mer »
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Kvanteelektrodynamikk · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvantisering (fysikk)
Kvantisering i kvantemekanikk er en prosedyre for å definere et kvantemekanisk system.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Kvantisering (fysikk) · Se mer »
Kvantisert dreieimpuls
Halv-klassisk bilde av kvantisert dreie-impuls med kvantetall ''j''.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Kvantisert dreieimpuls · Se mer »
Magnetisk dipol
Magnetisk dipol og tilhørende magnetfelt '''B''' skapt av en sirkulær sløyfe som fører strømmen ''I '' og har magnetisk moment '''m'''. En magnetisk dipol er den enkleste magnet.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Magnetisk dipol · Se mer »
Magnetisk moment
En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Magnetisk moment · Se mer »
Magnetresonanstomografi
Dwayne Reed, Stony Brook University Hospital i USA, 2007 Magnetresonanstomografi (MR, iblant forkortet MRI fra engelsk magnetic resonance imaging) er en teknikk for å fremstille bilder av kroppsvev hos mennesker eller dyr.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Magnetresonanstomografi · Se mer »
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Nobelprisen i fysikk · Se mer »
Otto Stern
Otto Stern (født 17. februar 1888 i Sohrau, Øvre Schlesien, død 17. august 1969 i Berkeley, California, USA) var en tysk fysiker og nobelprisvinner.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Otto Stern · Se mer »
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Periodesystemet · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Plancks konstant · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Potensiell energi · Se mer »
Presesjon
Et gyroskops presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Presesjon · Se mer »
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Richard Feynman · Se mer »
Sølv
Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnummer 47.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Sølv · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Spinn · Se mer »
Walther Gerlach
Walther Gerlach (1889–1979) var en tysk fysiker.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Walther Gerlach · Se mer »
Werner Heisenberg
Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Stern-Gerlach-eksperimentet og Werner Heisenberg · Se mer »
Omdirigeringer her:
Stern-Gerlach eksperiment, Stern-Gerlach eksperimentet.
