Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Sumerisk

Index Sumerisk

Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.

27 relasjoner: Agglutinerende språk, Akkad, Akkadisk, Assyria, Asurbanipal, Austroasiatiske språk, Austronesiske språk, Babylonia, Bystat, Dialekt, Dravidiske språk, Eksonym og endonym, Grammatikk, Hettittisk, Ideogram, Irak, Isolerte språk, Kasus, Kaukasiske språk, Kileskrift, Konsonant, Mesopotamia, Penguin Books, Stenografi, Sumer, Vokal, 7. århundre f.Kr..

Agglutinerende språk

Agglutinerende språk (fra latin: lime til) brukes i språktypologien om syntetiske språk der de grammatiske morfene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at grensa mellom morfene er noenlunde tydelig.

Ny!!: Sumerisk og Agglutinerende språk · Se mer »

Akkad

Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.

Ny!!: Sumerisk og Akkad · Se mer »

Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

Ny!!: Sumerisk og Akkadisk · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Ny!!: Sumerisk og Assyria · Se mer »

Asurbanipal

Asurbanipal (akkadisk: Aššur-bāni-apli; arameisk: "ܐܵܫܘܿܪ ܒܵܢܝܼ ܐܵܦܠܝܼ"‎; «Assur er skaperen av en arving»; født 685 f.Kr., død ca. 627 f.Kr.) Disse er datoer i henhold til (engelsk tekst) var en assyrisk konge, sønn av Asarhaddon, og den siste sterke konge av det nyassyriske rike.

Ny!!: Sumerisk og Asurbanipal · Se mer »

Austroasiatiske språk

Austroasiatiske språk er en språkfamilie i Sørøst-Asia og det nordøstlige India.

Ny!!: Sumerisk og Austroasiatiske språk · Se mer »

Austronesiske språk

Austronesiske språk (fra gresk for 'sørlig øy') er en språkfamilie med kjerneområde på øyene i Sørøst-Asia og Stillehavet, og enkelte brukere på det kontinentale Asia.

Ny!!: Sumerisk og Austronesiske språk · Se mer »

Babylonia

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).

Ny!!: Sumerisk og Babylonia · Se mer »

Bystat

Bystaten Firenze. Tresnitt fra ''Weltchronik'' av Hartmann Schedel (Nürnberg 1493) En bystat er en by eller en noe større region som er kontrollert av en by, og som regel har suverenitet eller en suverenitetslignende stilling, slik det var tilfellet med riksumiddelbare stater i Det tysk-romerske rike.

Ny!!: Sumerisk og Bystat · Se mer »

Dialekt

Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).

Ny!!: Sumerisk og Dialekt · Se mer »

Dravidiske språk

Den dravidiske språkfamilien inkluderer om lag 26 språk som blir brukt av mer enn 200 millioner mennesker.

Ny!!: Sumerisk og Dravidiske språk · Se mer »

Eksonym og endonym

Et eksonym er et stedsnavn eller et demonym på et annet språk enn det som blir brukt av innbyggerne på stedet eller folket selv.

Ny!!: Sumerisk og Eksonym og endonym · Se mer »

Grammatikk

Grammatikk er studiet av reglene som gjelder et språk.

Ny!!: Sumerisk og Grammatikk · Se mer »

Hettittisk

Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).

Ny!!: Sumerisk og Hettittisk · Se mer »

Ideogram

Skilt for «Hunder ikke tillatt» i Spania. Tegningen av hunden er piktogram. Den røde sirkelen med strek gjennom er et ideogram som henviser til forbudtsskilt og representerer formidlingen av «ikke» eller «forbudt». Ideogram er et skrifttegn for et helt begrep, det vil si et ord eller en idé.

Ny!!: Sumerisk og Ideogram · Se mer »

Irak

Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.

Ny!!: Sumerisk og Irak · Se mer »

Isolerte språk

Isolert språk er i den absolutte betydningen et naturlig språk som ikke er beslektet med noe annet språk.

Ny!!: Sumerisk og Isolerte språk · Se mer »

Kasus

Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.

Ny!!: Sumerisk og Kasus · Se mer »

Kaukasiske språk

Etnolingvistisk kart over Kaukasus. Kaukasiske språk er en språkbunt som omfatter flere språkfamilier.

Ny!!: Sumerisk og Kaukasiske språk · Se mer »

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Ny!!: Sumerisk og Kileskrift · Se mer »

Konsonant

En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen.

Ny!!: Sumerisk og Konsonant · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Ny!!: Sumerisk og Mesopotamia · Se mer »

Penguin Books

Penguin Books er et britisk forlag grunnlagt i 1935 av Allen Lane.

Ny!!: Sumerisk og Penguin Books · Se mer »

Stenografi

Skrift i sju forskjellige engelske stenografisystemer Stenografi (fra gresk στενός – stenós, «smal» og γράφειν – gráphein, «skrive») er kunsten å skrive fort.

Ny!!: Sumerisk og Stenografi · Se mer »

Sumer

Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.

Ny!!: Sumerisk og Sumer · Se mer »

Vokal

En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen.

Ny!!: Sumerisk og Vokal · Se mer »

7. århundre f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Sumerisk og 7. århundre f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

Sumerisk språk.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »