Raskere tilgang enn browser!
25 relasjoner: Calvin Coolidge, Det demokratiske parti (USA), Første verdenskrig, Folkeforbundet, Hjerneslag, Indiana, Indianapolis, James S. Sherman, Presidentvalget i USA 1912, USAs senat, USAs visepresident, Versaillestraktaten, Washington D.C., Woodrow Wilson, 1. juni, 14. mars, 1854, 1875, 1909, 1913, 1919, 1921, 1925, 2. oktober, 4. mars.
Calvin Coolidge
John Calvin Coolidge jr. (født 4. juli 1872 i Plymouth i Vermont i USA, død 5. januar 1933 i Northampton i Massachusetts) var USAs 30.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og Calvin Coolidge · Se mer »
Det demokratiske parti (USA)
Det demokratiske parti (engelsk: Democratic Party) er et amerikansk politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med Det republikanske parti.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og Det demokratiske parti (USA) · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og Første verdenskrig · Se mer »
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og Folkeforbundet · Se mer »
Hjerneslag
Et hjerneslag (medisinske synonymer: apoplexia cerebri, apoplexi, cerebralt insult), også bare kalt slag, er en felles betegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og Hjerneslag · Se mer »
Indiana
Indiana er en delstat i USA og er den 19.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og Indiana · Se mer »
Indianapolis
Indianapolis er hovedstad i den amerikanske delstaten Indiana.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og Indianapolis · Se mer »
James S. Sherman
James Schoolcraft Sherman (født 24. oktober 1855, død 30. oktober 1912) var en representant i Kongressen fra New York og USAs 27. visepresident.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og James S. Sherman · Se mer »
Presidentvalget i USA 1912
Presidentvalget i USA 1912 var det 32.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og Presidentvalget i USA 1912 · Se mer »
USAs senat
Senatet er det venstre kammeret i kongressbygningen, United States Capitol. USAs senat (engelsk: United States Senate) er det ene av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og USAs senat · Se mer »
USAs visepresident
USAs visepresident er et folkevalgt embete i den amerikanske føderale regjeringen.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og USAs visepresident · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og Versaillestraktaten · Se mer »
Washington D.C.
Sentrale deler av Washington, DC Washington D.C. (uttales, formelt District of Columbia) er USAs hovedstad og et føderalt område i USA.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og Washington D.C. · Se mer »
Woodrow Wilson
Thomas Woodrow Wilson (født 28. desember 1856, død 3. februar 1924) var en amerikansk jurist, statsviter og politiker (demokrat) som var USAs president fra 1913 til 1921.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og Woodrow Wilson · Se mer »
1. juni
1.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og 1. juni · Se mer »
14. mars
14.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og 14. mars · Se mer »
1854
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og 1854 · Se mer »
1875
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og 1875 · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og 1909 · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og 1913 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og 1919 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og 1921 · Se mer »
1925
1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og 1925 · Se mer »
2. oktober
2.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og 2. oktober · Se mer »
4. mars
4.
Ny!!: Thomas Riley Marshall og 4. mars · Se mer »
Omdirigeringer her:
Thomas R. Marshall, Thomas Riley Marshall (død 1. juni 1925), Thomas Riley Marshall (født 14. mars 1854).
