Raskere tilgang enn browser!
63 relasjoner: Abbasidene, Akvedukt, Al-Mamun, Al-Mu’tasim, Anabasis, Anatolia, Antikkens Hellas, Apollonios fra Tyana, Arrianos, Assyria, Aurelianus, Østromerriket, Basilios den store, Caracalla, De kilikiske portene, Filemon og Baukis, Gammelgresk, Harun al-Rashid, Hettittene, Hettittisk, Hieroglyf, Islam, Johannes Khrysostomos, Kappadokia, Kayseri, Kilikia, Legende, Luvisk, Metamorfoser, Metropolis, Monofysittisme, Moské, Nestorianisme, Nestorius, Niğde, Niğde (provins), Nikeforos I, Ovid, Palmyra, Romerriket, Ruiner, Sargon II, Senantikken, Strabon, Syria, Syrisk-hettittiske stater, Tarhund, Taurusfjellene, Tiglat-Pileser III, Trakia, ..., Tyrkia, Umajjadene, Valens, Xenofon, Zenobia, 10. århundre, 2. århundre, 272, 372, 640, 708, 833, 933. Utvid indeks (13 mer) »
Abbasidene
Abbasidenes kalifat ved sin største utstrekning hvor det kontrollerte det meste av dagens Midtøsten og Nord-Afrika Abbasidene er det dynastiske navnet som vanligvis gis kalifen i Bagdad, det andre av de to store muslimske kalifatene i det arabiske riket som fortrengte Umayyaddynastiet, bortsett fra al-Andalus.
Ny!!: Tyana og Abbasidene · Se mer »
Akvedukt
romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste. En moderne akvedukt ved Haverud på Dalslands kanal. Akvedukt (latin: aquaeductus, «befordring av vann», fra aquae, genitiv av aqua, «vann» + ductus, «ledning», perfektum partisipp av ducere, «å lede, å føre») er en kunstig kanal som fører vann fra et sted til et annet.
Ny!!: Tyana og Akvedukt · Se mer »
Al-Mamun
Theophilos (til høyre) Al-Mamun, herskernavn for Abu al-Abbas Abd Allah al-Mamun ibn ar-Rashid (arabisk: أبو العباس عبد الله المأمون بن هارون الرشيد; født 13. september 786 i Bagdad, død 9. august 833 i al-Budandūn) var den syvende abbasidiske kalif.
Ny!!: Tyana og Al-Mamun · Se mer »
Al-Mu’tasim
Abu Ishaq 'Abbas al-Mu'tasim ibn Harun (arabisk: أبو إسحاق عباس بن هارون الرشيد, født 794 i Khuldpalasset i Bagdad, død 5. januar 842 i Samarra) var en abbasidisk kalif som regjerte i perioden 830-842.
Ny!!: Tyana og Al-Mu’tasim · Se mer »
Anabasis
Slaget ved Kunaksa, maleri av Adrien Guignet Slaget ved Kunaksa, engelsk illustrasjon fra 1800-tallet. Anabasis (gresk: Ἀνάβασις, «Oppstigning»), oversatt som «Marsjen oppover/innover i landet» eller «Marsjen til de titusener», er en fortelling av den antikke greske forfatteren og hærføreren Xenofon.
Ny!!: Tyana og Anabasis · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Tyana og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Tyana og Antikkens Hellas · Se mer »
Apollonios fra Tyana
Apollonios fra Tyana (gresk: Ἀπολλώνιος ὁ Τυανεύς) (født ca. år 15, død ca. år 100) var en gresk filosof og taler fra Tyana i den romerske provinsen Kappadokia i Lilleasia.
Ny!!: Tyana og Apollonios fra Tyana · Se mer »
Arrianos
Begynnelsen på Arrianos' ''Periplous Euxeinou Pontou'', trykt utgave i Basel fra 1533 Arrianos (gresk: Ἀρριανός; latin: Lucius Flavius Arrianus; født ca 86-96, død 160 eller 175 e.Kr.) var gresk historiker og filosof i den romerske perioden og skrev hovedsakelig på gresk i attisk dialekt.
Ny!!: Tyana og Arrianos · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Tyana og Assyria · Se mer »
Aurelianus
Aurelianus (latin: Lucius Domitius Aurelianus Augustus; engelsk og tysk: Aurelian, fransk: Aurélien; født 9. september 214 eller 215, død september eller oktober 275) var romersk keiser fra 270 til 275.
Ny!!: Tyana og Aurelianus · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Tyana og Østromerriket · Se mer »
Basilios den store
Basilios den store (født ca. 330 i Caesarea i Kappadokia, død 1. januar 379 samme sted) er en av de østlige kirkefedre, og en helgen i Den ortodokse kirke og Den katolske kirke.
Ny!!: Tyana og Basilios den store · Se mer »
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Ny!!: Tyana og Caracalla · Se mer »
De kilikiske portene
De kikiliske portene (tyrkisk Külek Boazi eller Gulek Bogazi) utgjør hovedpasset gjennom Taurus-fjellene i det sørøstre Tyrkia.
Ny!!: Tyana og De kilikiske portene · Se mer »
Filemon og Baukis
''Jupiter og Merkur hos Filemon og Baukis'', Adam Elsheimer, cirka 1608, Dresden. Rubens (1630/1633); Kunsthistorisches Museum, Wien Filemon og Baukis er den romerske dikteren Ovidius' moraliserende fabel Metamorfoser VIII som står i periferien av gresk og romersk mytologi.
Ny!!: Tyana og Filemon og Baukis · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Tyana og Gammelgresk · Se mer »
Harun al-Rashid
Harun al-Rashid (arabisk: هارون الرشيد, født 17. mars 763, død 24. mars 809) var en kalif i Bagdad av abbasidedynastiet.
Ny!!: Tyana og Harun al-Rashid · Se mer »
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Tyana og Hettittene · Se mer »
Hettittisk
Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Tyana og Hettittisk · Se mer »
Hieroglyf
Leirkrukke med hieroglyfer. Gåsen og solen oppe til venstre betyr «sønn av solen» og ble brukt om faraoene. En hieroglyf er et grafem eller tegn i et skriftspråk som hovedsakelig består av piktogrammer eller skjematiske bilder.
Ny!!: Tyana og Hieroglyf · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Tyana og Islam · Se mer »
Johannes Khrysostomos
Johannes Khrysostomos (gresk: Ἰωάννης Χρυσόστομος; født 347 i Antiokia, Lilleasia, død 14. september 407) eller Johannes I av Konstantinopel var en gresk kirkelærer, lærd, erkebiskop av Konstantinopel og helgen (festdag 13. september).
Ny!!: Tyana og Johannes Khrysostomos · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Tyana og Kappadokia · Se mer »
Kayseri
Kayseri. Kayseri (Antikken Mazaka, Eusebeia, Caesarea Cappadociae, Caesarea Mazaca) er en by i det sentrale Anatolia i Tyrkia, ved den utdødde vulkanen Erciyes, 265 kilometer sørøst for Ankara.
Ny!!: Tyana og Kayseri · Se mer »
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Ny!!: Tyana og Kilikia · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Tyana og Legende · Se mer »
Luvisk
Luvisk er et utdødd språk fra den anatoliske grenen i den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Tyana og Luvisk · Se mer »
Metamorfoser
Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' Metamorfoser (gresk Metamorphoses.
Ny!!: Tyana og Metamorfoser · Se mer »
Metropolis
Metropolis har flere betydninger.
Ny!!: Tyana og Metropolis · Se mer »
Monofysittisme
Monofysittisme (fra gresk μονος, monos, 'kun én' og φυσις physis, 'natur') er et teologisk begrep innen doktrinen om Jesu Kristi natur.
Ny!!: Tyana og Monofysittisme · Se mer »
Moské
C. Hill, 2007 En moské eller moske (arabisk مسجد masġid) er et muslimsk sakralbygg for bønn og koranstudium.
Ny!!: Tyana og Moské · Se mer »
Nestorianisme
Nestorianismen er en kristologisk lære oppkalt etter Nestorius, patriark av Konstantinopel fra 428 til 431.
Ny!!: Tyana og Nestorianisme · Se mer »
Nestorius
Nestorius (gresk: Νεστόριος, født omkring 381 i Germanicia som tilsvarer dagens Kahramanmaraş, død omkring 451 i Kharga) var patriark av Konstantinopel mellom 428 og 431.
Ny!!: Tyana og Nestorius · Se mer »
Niğde
Niğde er en liten by og administrasjonssenter i Niğde (provins) i regionen Sentral-Anatolia i Tyrkia.
Ny!!: Tyana og Niğde · Se mer »
Niğde (provins)
Niğde er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Tyana og Niğde (provins) · Se mer »
Nikeforos I
Nikeforos I (gresk: Νικηφόρος), død 26.
Ny!!: Tyana og Nikeforos I · Se mer »
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Ny!!: Tyana og Ovid · Se mer »
Palmyra
370px Utsyn over Palmyras ruiner Fra den tidligere araberlandsbyen inne i Baaltempelets ruiner Palmyra (gresk: Παλμυρα, «Palmebyen», arameisk: Tadmor, arabisk: تدمر, Tadmur) er en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria cirka 215 km nordøst for hovedstaden Damaskus, i en oase i Den syriske ørken, rett inntil den moderne småbyen Tadmur.
Ny!!: Tyana og Palmyra · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Tyana og Romerriket · Se mer »
Ruiner
Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.
Ny!!: Tyana og Ruiner · Se mer »
Sargon II
Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.
Ny!!: Tyana og Sargon II · Se mer »
Senantikken
En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.
Ny!!: Tyana og Senantikken · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Tyana og Strabon · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Tyana og Syria · Se mer »
Syrisk-hettittiske stater
Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia, som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr., og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr. Betegnelsen «nyhettittisk» er tidvis reservert særskilt for de luvisk-talende fyrstedømmene som Melid og Karkemisj, skjønt i en videre mening er det bredere kulturelle begrepet «syrisk-hettittisk» nå benyttet på alle de enheter som oppsto i sørlige og sentrale Anatolia etter det hettittiske sammenbruddet — som Tabal og Keve (Quwê) — foruten de i nordlige og sentrale Syria.
Ny!!: Tyana og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »
Tarhund
Hettittenes værgud Teshub (Tarhund). Tarhund («erobreren» av hattisk tarh-.
Ny!!: Tyana og Tarhund · Se mer »
Taurusfjellene
Den vestlige delen av Taurusfjellene Taurusfjellene (tyrkisk: Toros Dağlari eller Bulğar-Dağ) er en fjellkjede i Tyrkia.
Ny!!: Tyana og Taurusfjellene · Se mer »
Tiglat-Pileser III
Tiglat-Pileser III (akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er i Esharras sønn», Tiglat-Pileser er den hebraiske formen av akkadisk) var en framtredende konge av Assyria som styrte i tiden 745–727 f.Kr.
Ny!!: Tyana og Tiglat-Pileser III · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Tyana og Trakia · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Tyana og Tyrkia · Se mer »
Umajjadene
Det umajjadiske dynasti (arabisk: الأمويون / بنو أمية. umawiyy; tyrkisk Emevi) var et arabisk kongedynasti fra 600- til 900-tallet e.Kr, som gjorde store erobringer, og som var det første kalifatet som ikke nedstammet direkte fra profeten Muhammed.
Ny!!: Tyana og Umajjadene · Se mer »
Valens
Flavius Julius Valens (født 328, død 9. august 378) var romersk keiser (364–378) etter at han fikk den østlige delen av Romerriket av sin bror Valentinian I. Valens var kjent som den siste virkelige romer.
Ny!!: Tyana og Valens · Se mer »
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Ny!!: Tyana og Xenofon · Se mer »
Zenobia
Zenobia (gresk Ζηνοβία; arameisk Znwbya bat Zabbai, kjent som Xenobia eller Septimia Zenobia etter giftermålet med Septimius Odaenathus; født ca. 240, død ca. 275) var en dronning av det palmyrenske riket med hovedstad i Palmyra i nåværende Syria.
Ny!!: Tyana og Zenobia · Se mer »
10. århundre
10.
Ny!!: Tyana og 10. århundre · Se mer »
2. århundre
2.
Ny!!: Tyana og 2. århundre · Se mer »
272
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tyana og 272 · Se mer »
372
Kategori:372.
Ny!!: Tyana og 372 · Se mer »
640
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tyana og 640 · Se mer »
708
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tyana og 708 · Se mer »
833
Kategori:833.
Ny!!: Tyana og 833 · Se mer »
933
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tyana og 933 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Antoniana Colonia Tyana, Tyanna.
