Raskere tilgang enn browser!
19 relasjoner: Asymmetrisk krigføring, Blitzkrieg, Den amerikanske borgerkrigen, Den engelske kanal, Første verdenskrig, Manøverkrigføring, Nord-Vietnam, Peloponneskrigen, Skyttergravskrig, Slagene ved Rzjev, Slaget om Budapest, Slaget om Stalingrad, Somme, Sveits, Ulysses S. Grant, USA, Utmattelseskrigen, Vietnamkrigen, 1916.
Asymmetrisk krigføring
Asymmetrisk krigføring beskriver når to parter i en krig har svært forskjellig militær kapasitet eller metoder for krigføring.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Asymmetrisk krigføring · Se mer »
Blitzkrieg
Blitzkrieg var kjennetegnet av samarbeidet mellom svært mobile panserstyrker og infanteri Blitzkrieg (tysk for lynkrig) er en angrepskrigføring som utnytter overraskelsesmomentet, og som slår til med stor og konsentrert kraft med sikte på å slå ut motstanderen i løpet av kort tid.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Blitzkrieg · Se mer »
Den amerikanske borgerkrigen
Den amerikanske borgerkrigen var en borgerkrig i USA som pågikk i perioden 1861–1865.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Den amerikanske borgerkrigen · Se mer »
Den engelske kanal
Kart over Den engelske kanal Den engelske kanal (engelsk: The English Channel; fransk: La Manche, «erme»; bretonsk: Mor Breizh, «Bretonske hav») er sundet som skiller England fra Frankrike, og De britiske øyer fra det europeiske fastlandet.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Den engelske kanal · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Første verdenskrig · Se mer »
Manøverkrigføring
Manøverkrigføring er en form for krigføring som søker å bekjempe motstanderen ved å gjøre ham ute av stand til å foreta beslutninger.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Manøverkrigføring · Se mer »
Nord-Vietnam
Nord-Vietnam (Den demokratiske republikken Vietnam, på vietnamesisk Việt Nam Dân Chủ Cộng Hòa) ble grunnlagt av Hồ Chí Minh i 1945, formelt anerkjent i 1954, og forent med Sør-Vietnam i 1976, 15 måneder etter at nordvietnamesiske styrker erobret Saigon). Hovedstaden i Nord-Vietnam var Hanoi. Den kommunistiske republikken ble ved grunnleggelsen i 1950 kun anerkjent av Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen. I 1954 sluttet krigen mellom vietnamesiske revolusjonære og Frankrikes kolonistyrker etter et fransk nederlag i slaget ved Dien Bien Phu. I 1954 anerkjente Frankrike republikken som et selvstendig land, og delingen av Vietnam ble dermed anerkjent av flere andre vestlige land. Første statsminister og president var Ho Chi Minh, som ledet landet fram til sin død i 1969. Etter delingen fulgte en masseutvandring fra nord til sør og omvendt. Særlig var det mange katolikker som flyktet fra kommuniststyret. Mens buddhismen og andre østlige religioner stort sett ble akseptert, ble kristendommen sett som en fremmed religion og en arv fra kolonitiden. De viktigste jordbruksområdene i Vietnam ligger i sør, og Nord-Vietnam hadde derfor dårligere vilkår for framgang enn Sør-Vietnam. Allikevel klarte landet å sørge for høy vekst i jordbruket ved hjelp av jordreformer som delte jorden ut til bøndene i landet. Dette førte til fengslinger av rike jordeiere som nektet å gi fra seg jordene de hadde, som ofte stod tomme. Men den høyeste veksten opplevde industrien, som fra 20 industrianlegg i 1954 hadde omtrent 1200 anlegg i 1965. Vietnamkrigen brøt ut i 1957, og i 1959 bestemte Nord-Vietnam seg for å legge bort ikke-innblandings-politikken sin, og en mer militant fløy av partiet vant frem, og begynte å støtte en mer åpen krigsinnsats i sør. Dette medførte store kostnader, og landet ble mer avhengig av hjelp fra blant annet Folkerepublikken Kina. Kinesiske myndigheter ga store summer til Hanoiregimet gjennom store deler av krigen. Allerede i slutten av 1950-årene begynte amerikanske soldater å ankomme, først med status som rådgivere og treningspersonell, for å støtte Sør-Vietnams regjering. I 1964 ble konflikten opptrappet, og amerikanerne begynte å sende større styrker. Også andre vestlige land, spesielt Australia, intervenerte. Norge etablerte diplomatiske forbindelser med Nord-Vietnam høsten 1971 (se Norges ambassade i Hanoi). 30. april 1975 falt Saigon, og den kommunistiske Republikken Sør-Vietnam ble opprettet. Denne ble forent med Nord-Vietnam 2. juli 1976 til Den sosialistiske republikken Vietnam. Kategori:Vietnam Vietnam, Nord- Kategori:Tidligere land under den kalde krigen Kategori:Stater og territorier etablert i 1954 Kategori:1954 i Asia Kategori:Stater og territorier opphørt i 1976.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Nord-Vietnam · Se mer »
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Peloponneskrigen · Se mer »
Skyttergravskrig
Skyttergravskrig er en form for krigføring hvor begge parter er plassert i statiske befestninger.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Skyttergravskrig · Se mer »
Slagene ved Rzjev
Situasjonen på Østfronten etter den sovjetiske motoffensiven vinteren 1941-42. «Lommen» ved Rzjev sees tydelig som en utbuling i den tyske fronten rett nordvest for Moskva. Slagene ved Rzjev er en generell betegnelse for de forskjellige offensivene fra sovjetstyrkene i perioden 8. januar 1942 til 22. mars 1943 for å erobre «lommen» ved Rzjev.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Slagene ved Rzjev · Se mer »
Slaget om Budapest
Slaget om Budapest var en del av kamphandlingene på Østfronten under andre verdenskrig.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Slaget om Budapest · Se mer »
Slaget om Stalingrad
Slaget om Stalingrad ble utkjempet under andre verdenskrig, fra 23. august 1942 til 2. februar 1943, om dagens Volgograd i Sør-Russland.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Slaget om Stalingrad · Se mer »
Somme
Somme er et fransk departement i Picardie i regionen Hauts-de-France.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Somme · Se mer »
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Sveits · Se mer »
Ulysses S. Grant
Ulysses S. Grant (født Hiram Ulysses Grant 27. april 1822 i Point Pleasant i Ohio, død 23. juli 1885 i Mount McGregor i New York) var en amerikansk general og USAs 18.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Ulysses S. Grant · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og USA · Se mer »
Utmattelseskrigen
Utmattelseskrigen (engelsk: War of Attrition, hebraisk: מלחמת ההתשה, Milhemet haHatshah, arabisk:حرب الاستنزاف, Ḥarb al-Istishzāf) var en begrenset krig utkjempet mellom Israel og Egypt fra slutten av 60-tallet til 1970.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Utmattelseskrigen · Se mer »
Vietnamkrigen
Vietnamkrigen (fra siste halvdel av 1950-tallet–1975), også kalt andre indokinesiske krig, startet da FNL-geriljaen som var støttet av Nord-Vietnam, gikk til opprør mot det sørvietnamesiske styret for å forene Vietnam under kommunistisk ledelse.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og Vietnamkrigen · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Utmattelseskrigføring og 1916 · Se mer »
