Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

2014 og Ukraina

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom 2014 og Ukraina

2014 vs. Ukraina

2014 (MMXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. Ukraina er et land i Øst-Europa.

Likheter mellom 2014 og Ukraina

2014 og Ukraina har 18 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Den europeiske romfartsorganisasjon, Første verdenskrig, Julija Tymosjenko, Kramatorsk, Krim, Latvia, NATO, Oleksandr Turtsjynov, Polen, Romania, Russland, Russlands anneksjon av Krim i 2014, Sovjetunionen, Tyskland, USA, Viktor Janukovitsj, 18. mars.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

2014 og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Ukraina · Se mer »

Den europeiske romfartsorganisasjon

Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.

2014 og Den europeiske romfartsorganisasjon · Den europeiske romfartsorganisasjon og Ukraina · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

2014 og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Ukraina · Se mer »

Julija Tymosjenko

Julija Volodymyrivna Tymosjenko (ukrainsk: Юлія Володимирівна Тимошенко; født 27. november 1960 i Dnipropetrovsk i Sovjetunionen) er en ukrainsk politiker og leder for partiet Fedrelandsforbundet (Батьківщин&#1072). Hun var Ukrainas statsminister fra 18. desember 2007 til 4. mars 2010, da regjeringen ble avsatt gjennom mistillitsvotum i nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada. Tymosjenko var også landets statsminister fra 24. januar til 8. september 2005. Julija Tymosjenko satt fengslet fra 2011 til 22. februar 2014 da hun ble sluppet fri, forøvrig etter et vedtak i Ukrainas parlament. Vedtaket var presset frem etter de langvarige demonstrasjonene kalt Euromajdan med utgangspunkt i Majdan Nezalezjnosti i Kyiv. Tymosjenko regnes som en av de mest vestligorienterte og liberale politikerne i Ukraina. Hun ble betegnet som oransjerevolusjonens dronning. Tymosjenko har tidligere vært visestatsminister da Viktor Jusjtsjenko var statsminister i landet. Tymosjenko fikk tilnavnet «gassprinsessen» da hun ble rik gjennom privatiseringer av landets energisektor mens hun var energiminister. Det antas at hun har en formue på rundt 60 milliarder kroner. (VG 19. desember 2007) Hun var motstander av det Russlandsvennlige Kutsjma-regimet, og bekjentgjorde at hun ville rettsforfølge medlemmer av det gamle regimet for korrupsjon. Den 8. september 2005, ble hun og hennes regjering avsatt av president Jusjtsjenko etter en rekke fratredener sentralt i styringsverket og beskyldninger om korrupsjon. Den 18. desember 2007 ble hun igjen valgt til statsminister i Ukraina. Valget viste et knappest mulig flertall for henne, hun fikk 226 av de 450 stemmene i nasjonalforsamlingen. Mens forholdet mellom president Jusjtsjenko og Tymosjenko har forverret seg, har Tymosjenko forbedret sitt forhold til Russland og statsminister Vladimir Putin. Tymosjenko var kandidat til presidentvalget i Ukraina i 2010, der hun stilte for alliansen Julija Tymosjenkos blokk. I første valgomgang 17. januar fikk hun med 25,1 % nest flest stemmer og gikk videre til andre valgomgang 7. februar. I andre valgomgang fikk Viktor Janukovytsj 49 % av stemmene, mot 45,5 % for motstanderen Tymosjenko., Ukrainas valgkommisjon. Tymosjenko ble i oktober 2011 dømt til sju års fengsel for maktmisbruk. Ifølge retten «gikk hun utover sine fullmakter da hun som statsminister inngikk gasskontrakter med Russland». Påtalemyndigheten mente kontraktene skadet Ukraina økonomisk. 2. oktober 2013 krevde Europarådets parlamentarikerforsamling at Tymosjenko ble løslatt. Tymosjenko ble løslatt 22. februar 2014 etter flere måneder med uro i Ukraina. Den formelle begrunnelsen var at de forhold hun var dømt for, nå var avkriminalisert., The Sun (Malaysia) (21. februar 2014).

2014 og Julija Tymosjenko · Julija Tymosjenko og Ukraina · Se mer »

Kramatorsk

Kramatorsk (ukrainsk: Краматорськ, Kramators'k) er en by ved elven Kazenyj Torets i den østre delen av Ukraina i Donetsk oblast.

2014 og Kramatorsk · Kramatorsk og Ukraina · Se mer »

Krim

Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.

2014 og Krim · Krim og Ukraina · Se mer »

Latvia

Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.

2014 og Latvia · Latvia og Ukraina · Se mer »

NATO

NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.

2014 og NATO · NATO og Ukraina · Se mer »

Oleksandr Turtsjynov

Oleksandr Valentynovytsj Turtsjynov (ukrainsk: Олександр Валентинович Турчинов) er en ukrainsk politiker,.

2014 og Oleksandr Turtsjynov · Oleksandr Turtsjynov og Ukraina · Se mer »

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

2014 og Polen · Polen og Ukraina · Se mer »

Romania

Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.

2014 og Romania · Romania og Ukraina · Se mer »

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

2014 og Russland · Russland og Ukraina · Se mer »

Russlands anneksjon av Krim i 2014

Russlands anneksjon av Krim i 2014, også kjent som Krimkrisen 2014, og Krim-konflikten i 2014, fant sted etter at Russland invaderte halvøya Krim mot slutten av februar 2014.

2014 og Russlands anneksjon av Krim i 2014 · Russlands anneksjon av Krim i 2014 og Ukraina · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

2014 og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Ukraina · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

2014 og Tyskland · Tyskland og Ukraina · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

2014 og USA · USA og Ukraina · Se mer »

Viktor Janukovitsj

Viktor Fjodorovitsj Janukovitsj (russisk: Ви́ктор Фёдорович Януко́вич; ukrainsk: – Viktor Fedorovytsj Janukovytsj; født 9. juli 1950 i Zjukovka i Donetsk oblast) er en tidligere ukrainsk politiker for Regionpartiet. Han var Ukrainas president fra 2010 til han ble avsatt av Ukrainas parlament 22. februar 2014, og ble hjulpet av Russland til å flykte fra landet da han ble avsatt. Han er (per. 2022) etterlyst av ukrainske myndigheter og Interpol for massedrap og underslag. Janukovitsj har i tre perioder vært statsminister. Mellom 1997 og 2002 var han guvernør i Donetsk oblast, en provins i den østlige delen av landet. I forbindelse med Ukrainas presidentvalg i 2004 ble Janukovitsj erklært som offisiell vinner av begge de første valgomgangene (holdt 31. oktober og 21. november). Omfattende nasjonale og internasjonale protester førte til at det ble holdt omvalg den 26. desember, som opposisjonslederen Viktor Jusjtsjenko vant med god margin. Fem dager senere kunngjorde Janukovitsj sin avgang som statsminister. Janukovitsj, som har russisk som morsmål, regnes politisk som russlandsorientert, i motsetning til den vestligorienterte Viktor Jusjtsjenko, president i Ukraina fra 2005 til 2010. Janukovitsj var kandidat til presidentvalget i Ukraina i 2010. I første valgomgang 17. januar fikk han med 35,3 % flest stemmer og gikk videre til andre valgomgang 7. februar. Janukovitsj fikk i andre valgomgang 49 % av stemmene, med 45,5 % for Julija Tymosjenko., Ukrainas valgkommisjon. Han ble 25. februar 2010 innsatt som Ukrainas president for perioden 2010 til 2015. Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 har Janukovitsj hevdet at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har et personlig ansvar for å stoppe krigen for enhver pris. File:Ya+Sabodan.jpg|Viktor Janukovitsj og Volodymyr Sabodan, overhodet for Moskva-patriarkatets ukrainsk-ortodokse kirke, 2011 Date 2011 File:Msc2012 20120204 441 Clinton Hillary-Yanukovych Viktor-Handshake Frank Plitt.jpg| Janukovitsj og USAs utenriksminister Hillary Clinton håndhilser under Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 2012 File:Signing 17 December 2013 Ukrainian-Russian action plan.jpg|Ukrainas president Viktor Janukovitsj og Russlands Vladimir Putin undertegnet i 2013 en plan for 200-års feringen av nasjonalskalden Taras Sjevtsjenko (1814–1864).

2014 og Viktor Janukovitsj · Ukraina og Viktor Janukovitsj · Se mer »

18. mars

18.

18. mars og 2014 · 18. mars og Ukraina · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom 2014 og Ukraina

2014 har 304 relasjoner, mens Ukraina har 398. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 2.56% = 18 / (304 + 398).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom 2014 og Ukraina. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »