Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Aleksandra Kollontaj og Vjatsjeslav Molotov
Aleksandra Kollontaj og Vjatsjeslav Molotov har 14 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Bolsjevik, Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Gymnasium, Moskva, Oktoberrevolusjonen, Sovjetunionen, Sovjetunionens kommunistiske parti, St. Petersburg, Tsar, Ukraina, Vladimir Lenin.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Aleksandra Kollontaj og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Vjatsjeslav Molotov ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Aleksandra Kollontaj og Bolsjevik · Bolsjevik og Vjatsjeslav Molotov ·
Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti
Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDAP, russisk: Российская социал-демократическая рабочая партия Rossijskaja sotsial-demokratitsjeskaja rabotsjaja partija, RSDRP) var et russisk politisk parti.
Aleksandra Kollontaj og Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti · Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti og Vjatsjeslav Molotov ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Aleksandra Kollontaj og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Vjatsjeslav Molotov ·
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Aleksandra Kollontaj og Februarrevolusjonen (Russland) · Februarrevolusjonen (Russland) og Vjatsjeslav Molotov ·
Gymnasium
Gymnasium, i Norge også kjent under kortformen gymnas (fra gresk gymnos, «naken»), er i en rekke land betegnelsen på et høyere skoleslag som kvalifiserer for opptak til høyere utdannelse.
Aleksandra Kollontaj og Gymnasium · Gymnasium og Vjatsjeslav Molotov ·
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Aleksandra Kollontaj og Moskva · Moskva og Vjatsjeslav Molotov ·
Oktoberrevolusjonen
Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.
Aleksandra Kollontaj og Oktoberrevolusjonen · Oktoberrevolusjonen og Vjatsjeslav Molotov ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Aleksandra Kollontaj og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Vjatsjeslav Molotov ·
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Aleksandra Kollontaj og Sovjetunionens kommunistiske parti · Sovjetunionens kommunistiske parti og Vjatsjeslav Molotov ·
St. Petersburg
St.
Aleksandra Kollontaj og St. Petersburg · St. Petersburg og Vjatsjeslav Molotov ·
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Aleksandra Kollontaj og Tsar · Tsar og Vjatsjeslav Molotov ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Aleksandra Kollontaj og Ukraina · Ukraina og Vjatsjeslav Molotov ·
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Aleksandra Kollontaj og Vladimir Lenin · Vjatsjeslav Molotov og Vladimir Lenin ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Aleksandra Kollontaj og Vjatsjeslav Molotov
- Det de har til felles Aleksandra Kollontaj og Vjatsjeslav Molotov
- Likheter mellom Aleksandra Kollontaj og Vjatsjeslav Molotov
Sammenligning mellom Aleksandra Kollontaj og Vjatsjeslav Molotov
Aleksandra Kollontaj har 103 relasjoner, mens Vjatsjeslav Molotov har 71. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 8.05% = 14 / (103 + 71).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Aleksandra Kollontaj og Vjatsjeslav Molotov. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
