Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Antikkens Hellas og Klassisk tid
Antikkens Hellas og Klassisk tid har 35 ting til felles (i Unionpedia): Agora, Akropolis, Aleksander den store, Alexandria, Anatolia, Athen, Attikí, Dardanellene, Delfi, Det athenske sjøforbundet, Egypt, Hellenisme, Helotene, Korfu, Korint, Perikles, Perserkrigene, Polis, Ptolemeerdynastiet, Republikken Kypros, Samos, Sicilia, Slaget ved Marathon, Slaget ved Salamis, Sparta, Theben (Hellas), Trakia, 323 f.Kr., 334 f.Kr., 404 f.Kr., ..., 413 f.Kr., 433 f.Kr., 499 f.Kr., 500 f.Kr., 508 f.Kr.. Utvid indeks (5 mer) »
Agora
En agora (αγορά) var en sentral del av den antikke greske polis eller bystaten.
Agora og Antikkens Hellas · Agora og Klassisk tid ·
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Akropolis og Antikkens Hellas · Akropolis og Klassisk tid ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Antikkens Hellas · Aleksander den store og Klassisk tid ·
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Antikkens Hellas · Alexandria og Klassisk tid ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Antikkens Hellas · Anatolia og Klassisk tid ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Antikkens Hellas og Athen · Athen og Klassisk tid ·
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Antikkens Hellas og Attikí · Attikí og Klassisk tid ·
Dardanellene
strede som deler Balkan (Europa) fra Anatolia (Asia) Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğazı), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia.
Antikkens Hellas og Dardanellene · Dardanellene og Klassisk tid ·
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Antikkens Hellas og Delfi · Delfi og Klassisk tid ·
Det athenske sjøforbundet
Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..
Antikkens Hellas og Det athenske sjøforbundet · Det athenske sjøforbundet og Klassisk tid ·
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Antikkens Hellas og Egypt · Egypt og Klassisk tid ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Antikkens Hellas og Hellenisme · Hellenisme og Klassisk tid ·
Helotene
Helotene var mennesker som levde under tvang av Sparta på øya Peloponnes i antikkens Hellas.
Antikkens Hellas og Helotene · Helotene og Klassisk tid ·
Korfu
Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.
Antikkens Hellas og Korfu · Klassisk tid og Korfu ·
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Antikkens Hellas og Korint · Klassisk tid og Korint ·
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Antikkens Hellas og Perikles · Klassisk tid og Perikles ·
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Antikkens Hellas og Perserkrigene · Klassisk tid og Perserkrigene ·
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Antikkens Hellas og Polis · Klassisk tid og Polis ·
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Antikkens Hellas og Ptolemeerdynastiet · Klassisk tid og Ptolemeerdynastiet ·
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Antikkens Hellas og Republikken Kypros · Klassisk tid og Republikken Kypros ·
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Antikkens Hellas og Samos · Klassisk tid og Samos ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Antikkens Hellas og Sicilia · Klassisk tid og Sicilia ·
Slaget ved Marathon
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.
Antikkens Hellas og Slaget ved Marathon · Klassisk tid og Slaget ved Marathon ·
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Antikkens Hellas og Slaget ved Salamis · Klassisk tid og Slaget ved Salamis ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Antikkens Hellas og Sparta · Klassisk tid og Sparta ·
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Antikkens Hellas og Theben (Hellas) · Klassisk tid og Theben (Hellas) ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Antikkens Hellas og Trakia · Klassisk tid og Trakia ·
323 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
323 f.Kr. og Antikkens Hellas · 323 f.Kr. og Klassisk tid ·
334 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
334 f.Kr. og Antikkens Hellas · 334 f.Kr. og Klassisk tid ·
404 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
404 f.Kr. og Antikkens Hellas · 404 f.Kr. og Klassisk tid ·
413 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
413 f.Kr. og Antikkens Hellas · 413 f.Kr. og Klassisk tid ·
433 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
433 f.Kr. og Antikkens Hellas · 433 f.Kr. og Klassisk tid ·
499 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
499 f.Kr. og Antikkens Hellas · 499 f.Kr. og Klassisk tid ·
500 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
500 f.Kr. og Antikkens Hellas · 500 f.Kr. og Klassisk tid ·
508 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antikkens Hellas og Klassisk tid
- Det de har til felles Antikkens Hellas og Klassisk tid
- Likheter mellom Antikkens Hellas og Klassisk tid
Sammenligning mellom Antikkens Hellas og Klassisk tid
Antikkens Hellas har 132 relasjoner, mens Klassisk tid har 193. Som de har til felles 35, er den Jaccard indeksen 10.77% = 35 / (132 + 193).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antikkens Hellas og Klassisk tid. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
