Raskere tilgang enn browser!
259 relasjoner: Abdera, Afrika, Ahimsa, Akademos, Akilles, Akropolis, Akropolis (Athen), Aksetiden, Aleksander den store, Alexandria, Allegori, Anaximander, Anaximenes, Anekdote, Antikken, Antikkens Hellas, Antisthenes, Arabere, Aristofanes, Aristokrati, Aristoteles, Arkeologi, Arkhe, Arne Næss, Arvesynd, Asia, Askese, Astronomi, Athen, Atom, Atomisme, Augustin av Hippo, Avesta (skriftsamling), Østlig filosofi, Bertrand Russell, Biologi, Bokbål, Buddha, Buddhisme, Crotone, Død, De forente nasjoner, De sju vise, Demokrati, Demokrit, Den hebraiske bibelen, Den ortodokse kirke, Dialektikk, Dialog, Diogenes, ..., Dionysos, Dogme, Drama, Efesos, Egeerhavet, Egypt, Ekstase, Elaia, Elfenbenstårn, Epiktet, Epikur, Epikurisme, Epos, Erkjennelsesteori, Estetikk, Etikk, Fønikia, Førsokratikerne, Filip II av Makedonia, Filon, Filosofi, FN-bygningen, Fordampning, Fornuft, Friedrich Nietzsche, Fysikk, Geometri, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Gjenfødelse, Gresk, Han-dynastiet, Harmonikk, Hedonisme, Heksagram, Hellas, Hellenisme, Hellenistisk jødedom, Hellenistisk sivilisasjon, Heraklit, Herodot, Historie, Homer, Hud, Hydrogen, Hymne, Hypotenus, Idé, Ild, Iliaden, India, Indoiranere, Intervall (musikk), Iran, Irans historie, Iranske språk, Ironi, Islam, Italia, Italiensk, Jainisme, Jødedom, Jord, Justinian I den store, Karl Jaspers, Karma, Kaste, Katarsis, Katet, Kina, Kirkefedre, Koloni, Konfucius, Konfusianisme, Kosmologi, Kreta, Kristendom, Kultur, Kvadrat, Kvart (musikk), Kvint, Kynisme, Kyros den store, Kyrossylinderen, Legalisme, Legeme, Levkippos, Litteratur, Litteraturvitenskap, Logikk, Logos, Luft, Lydia, Lykeion, Manikeisme, Marcus Aurelius, Marcus Tullius Cicero, Marinbiologi, Martin Heidegger, Matematikk, Matematisk logikk, Materialisme, Mellomplatonisme, Menneskerettigheter, Meritokrati, Mesopotamia, Metafysikk, Middelalderen, Middelalderens filosofi, Middelhavet, Midtøsten, Milet, Mimesis, Mithras-kulten, Mongolene, Musikk, Mysteriereligion, Mystikk, Mytologi, Naturvitenskap, Nyplatonisme, Objektivisme, Odysseen, Oktav, Oldtiden, Oldtidens Egypt, Oldtidens Makedonia, Orfeus, Orienten, Origenes, Oxford Classical Dictionary, Paradoks, Parmenides, Perserriket, Platon, Platons akademi, Platons hulelignelse, Poesi, Poetikken, Polis, Politikk, Polykrates, Premiss, Protagoras, Psykoanalyse, Pytagoras, Pytagoras’ læresetning, Qin-dynastiet, Quintus Sextius, Reductio ad absurdum, Regn, Relativisme, Religion, Renessansen, Republikken Kypros, Retorikk, Rigveda, Romerriket, Samos, Samsara, Senantikken, Seneca den yngre, Sensur, Septuaginta, Sicilia, Sjel, Skeptisisme, Skilpadder, Skolastikk, Skolen i Athen, Sky, Sofistene, Sokrates, Solen, Song-dynastiet, Spådomskunst, Speusippos, Stagira, Staten (dialog), Stoisisme, Svartehavet, Syllogisme, Tales fra Milet, Tallsymbolikk, Tamhund, Taoisme, Teater, Tragedie, Trakia, Tyrann, Universet, Universitet, Vann, Vedaene, Vestlig filosofi, Vestromerriket, Xenofon, Yijing, Zarathustra, Zenon fra Elea, Zevs, Zoologi, 180, 19. århundre, 348 f.Kr., 399 f.Kr., 430, 470 f.Kr., 529, 6. århundre. Utvid indeks (209 mer) »
Abdera
Abdera (gresk Άβδηρα, Avdira) er en tidligere gresk by på kysten av Trakia, 17 km nordøst for munningen av Nestos.
Ny!!: Antikkens filosofi og Abdera · Se mer »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Antikkens filosofi og Afrika · Se mer »
Ahimsa
jainistisk symbol for ahimsa. Ahimsa er et religiøst konsept som forfekter ikke-vold og respekt for alt liv.
Ny!!: Antikkens filosofi og Ahimsa · Se mer »
Akademos
Akademos (gresk Ἀκάδημος; eller Ἑκάδημος, Hekademos) var i henhold til gresk mytologi en attisk helt som da dioskurene, tvillingene Kastor og Polydevkes, invaderte Attika for å frigjøre sin søster Helena, forrådte Akademos til dem at hun ble holdt skjult ved Afidna for at Athen skulle bli spart.
Ny!!: Antikkens filosofi og Akademos · Se mer »
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Ny!!: Antikkens filosofi og Akilles · Se mer »
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Ny!!: Antikkens filosofi og Akropolis · Se mer »
Akropolis (Athen)
Akropolis i Athen er en antikk borg lokalisert på et lite fjell med en flat topp som rager 150 meter over sjøen, et berglendt frambrudd over den greske byen Athen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Akropolis (Athen) · Se mer »
Aksetiden
Aksetiden eller aksialtiden betegner perioden fra 8. århundre f.Kr. til 2. århundre f.Kr., da et tankesett med fellestrekk oppsto tilsynelatende uavhengig i Kina, India, Israel og Hellas.
Ny!!: Antikkens filosofi og Aksetiden · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Antikkens filosofi og Aleksander den store · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Antikkens filosofi og Alexandria · Se mer »
Allegori
Uffizi-galleriet i Firenze Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.
Ny!!: Antikkens filosofi og Allegori · Se mer »
Anaximander
Anaximander (gresk: Ἀναξίμανδρος, Anaximandros; født 610 f.Kr., død ca. 546 f.Kr.) var en gresk filosof som regnes blant før-sokratikerne.
Ny!!: Antikkens filosofi og Anaximander · Se mer »
Anaximenes
Anaximenes (på gresk: Άναξιμένης) fra Milet (født ca. 585 f.Kr., død ca. 525 f.Kr.) var en gresk filosof fra siste halvdel av 500-tallet før vår tidsregning.
Ny!!: Antikkens filosofi og Anaximenes · Se mer »
Anekdote
En anekdote er en kort, karakteristisk, ikke-dokumentert historie om en kjent person eller begivenhet.
Ny!!: Antikkens filosofi og Anekdote · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Antikkens filosofi og Antikkens Hellas · Se mer »
Antisthenes
Antisthenes (gresk: Ἀντισθένης; født ca. 444, død ca. 365 f. Kr.), grunnleggeren av den kyniske skolen, var en gresk filosof og en elev av Sokrates.
Ny!!: Antikkens filosofi og Antisthenes · Se mer »
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Ny!!: Antikkens filosofi og Arabere · Se mer »
Aristofanes
Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.
Ny!!: Antikkens filosofi og Aristofanes · Se mer »
Aristokrati
Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Aristokrati · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Antikkens filosofi og Aristoteles · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Antikkens filosofi og Arkeologi · Se mer »
Arkhe
Arkhe er oppfattet blant annet som avgunnens opphavelige vann som alt annet kommer fra. Første dag av skapelsen (fra 1493 Nürnberg-krøniken) Avgrunnen, en vannhule på isbreen Langjökull på Island. Arkhe eller arché, gresk ἀρχή, er et ord (ἀρχή) som har betydningen «begynnelse» eller «opprinnelig» eller «første årsak», og «makt».
Ny!!: Antikkens filosofi og Arkhe · Se mer »
Arne Næss
Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden.
Ny!!: Antikkens filosofi og Arne Næss · Se mer »
Arvesynd
Det Sixtinske kapell i Roma. Hovedscenen viser ursynden og fordrivelsen fra Paradis. Gud straffet Adam og Evas syndefall blant annet med arvesynd, en syndig tendens, en mangel på gudsfrykt og en nedarvet skyld som ethvert menneske siden blir født med. Ifølge den kristne tradisjon er arvesynd (latin peccatum originale, «opprinnelig synd») den allmenne tilstand av syndighet i mennesket (mangel på hellighet) som mennesker fødes i (Salme 51:5).
Ny!!: Antikkens filosofi og Arvesynd · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Antikkens filosofi og Asia · Se mer »
Askese
Buddha praktiserte særdeles streng askese før hans opplysning og anbefalte deretter en ikke-asketisk mellomvei for andre.Collins, Randall (2000): ''The sociology of philosophies: a global theory of intellectual change'', Harvard University Press, ISBN 978-0674001879, s. 204 Askese (fra gresk ἄσκησις, áskēsis, «øvelse») betyr øvelse i selvtukt ved streng avholdenhet fra materielle nytelser, ofte av religiøse grunner.
Ny!!: Antikkens filosofi og Askese · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Antikkens filosofi og Astronomi · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Antikkens filosofi og Athen · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Antikkens filosofi og Atom · Se mer »
Atomisme
Demokrit, maleri av Hendrick Bloemaert (ca. 1601–1672) Atomisme (fra gresk atomos, i betydning «udelbar») er en filosofisk fysikkteori som utviklet seg fra flere antikke tradisjoner.
Ny!!: Antikkens filosofi og Atomisme · Se mer »
Augustin av Hippo
St.
Ny!!: Antikkens filosofi og Augustin av Hippo · Se mer »
Avesta (skriftsamling)
Et «ildtempel» i Yazd, Iran.Avesta eller Zend-Avesta er en tekstsamling fra zoroastrismen, en religion som oppsto i Perserriket ca 1 000 / 600 f.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Avesta (skriftsamling) · Se mer »
Østlig filosofi
Yin og yang, omgitt av trigram Østlig filosofi er ikke et enhetlig begrep.
Ny!!: Antikkens filosofi og Østlig filosofi · Se mer »
Bertrand Russell
Bertrand Arthur William Russell, den 3.
Ny!!: Antikkens filosofi og Bertrand Russell · Se mer »
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Ny!!: Antikkens filosofi og Biologi · Se mer »
Bokbål
katarenes kjetterske bøker brant opp. bannlysningsskrivet ''Exsurge Domine'' fra Pave Leo X sammen med kirkelige rettsbøker foran Elsterporten i Wittenberg i Tyskland 10. desember 1520. Et bokbål er en seremoni eller aksjon der bøker blir brent, ofte som en politisk eller religiøs handling eller ytring.
Ny!!: Antikkens filosofi og Bokbål · Se mer »
Buddha
100- eller 200-tallet. Siddharta Gautama (trolig 563–483 f.Kr.) var en indisk prins som betraktes som grunnleggeren av buddhismen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Buddha · Se mer »
Buddhisme
Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca.
Ny!!: Antikkens filosofi og Buddhisme · Se mer »
Crotone
Crotone (opprinnelig Kroton, Κρότων) er en by på den italienske halvøys «tåspiss», med ca.
Ny!!: Antikkens filosofi og Crotone · Se mer »
Død
En menneskelig hodeskalle, et gjennomgående symbol på død. Død er enten opphør av liv i en levende organisme, eller tilstanden til organismen etterpå.
Ny!!: Antikkens filosofi og Død · Se mer »
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
Ny!!: Antikkens filosofi og De forente nasjoner · Se mer »
De sju vise
De sju vise framstilt i ''Nürnberg-krøniken'' av Hartmann Schedel (1440–1514), De sju vise (gresk: οἱ ἑπτὰ σοφοί, hoi hepta sophoi) var i antikkens Hellas en ærestitulering til sju filosofer, poeter, statsmenn og lovgivere som levde tiden mellom 600- og 500-tallet f.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og De sju vise · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Antikkens filosofi og Demokrati · Se mer »
Demokrit
Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.
Ny!!: Antikkens filosofi og Demokrit · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Antikkens filosofi og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Antikkens filosofi og Den ortodokse kirke · Se mer »
Dialektikk
Dialektikk er et filosofisk begrep som legger vekt på hvordan motsetninger går opp i en høyere enhet, skjemamessig i en form der en tese fører til utviklingen av en antitese og kampen mellom disse fører til en syntese, en høyere enhet som dermed blir en ny tese i en ny dialektisk prosess.
Ny!!: Antikkens filosofi og Dialektikk · Se mer »
Dialog
Dialog (av de latinske ordene dia og log, som betyr igjennom og samtale) betyr hovedsakelig en samtale mellom to eller flere personer i et litterært verk (særlig dramatiske litterære verk).
Ny!!: Antikkens filosofi og Dialog · Se mer »
Diogenes
Diogenes er et gresk navn som betyr «født av Zevs» - en sammentrekning av Διος (Dios) som betyr «av Zevs» og γενης (genes) som betyr «født».
Ny!!: Antikkens filosofi og Diogenes · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Antikkens filosofi og Dionysos · Se mer »
Dogme
Dogme er det samme som læresetning.
Ny!!: Antikkens filosofi og Dogme · Se mer »
Drama
Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.
Ny!!: Antikkens filosofi og Drama · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Antikkens filosofi og Efesos · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Antikkens filosofi og Egeerhavet · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Antikkens filosofi og Egypt · Se mer »
Ekstase
''Den hellige Teresas ekstase'', skulpturgruppe av Gianlorenzo Bernini (1652), Roma. Ekstase (gammelfransk: estaise, fra senlatin: extasis, avledet fra gresk: ἔκστασις. ékstasis, '«sinnsforvirring, begeistring»), Online Etymology Dictionary er en heftig følelse et individ har ved å bli satt utenfor sine sanser.
Ny!!: Antikkens filosofi og Ekstase · Se mer »
Elaia
Elaia Elaia (Ελαία, eller Elea, Velia) var en gresk kystby grunnlagt av nybyggere fra Fokaia i antikkens Hellas omkring år 540 f.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Elaia · Se mer »
Elfenbenstårn
Elfenbenstårn (fransk: tour d'ivoire) er en metafor for intellektuell eller mental avsondrethet som den lærde eller dikteren flykter til for å unngå oppmerksomhet fra den ulærde masse, eller for den misantropiske romantikers selvvalgte ensomhet.
Ny!!: Antikkens filosofi og Elfenbenstårn · Se mer »
Epiktet
Epiktet eller Epiktetos (født ca. 55, død ca. 138) var en gresk stoisk filosof.
Ny!!: Antikkens filosofi og Epiktet · Se mer »
Epikur
Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Epikur · Se mer »
Epikurisme
Louvre Museum Epikurisme er et filosofisystem som er basert på læren til Epikur, grunnlagt en gang rundt 307 f.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Epikurisme · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Antikkens filosofi og Epos · Se mer »
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Ny!!: Antikkens filosofi og Erkjennelsesteori · Se mer »
Estetikk
Tittelbladet til ''Aesthetica ''(1750—58) Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er «læren om det vakre og skjønne i kunsten».
Ny!!: Antikkens filosofi og Estetikk · Se mer »
Etikk
Etikk er den delen av filosofi som vurderer spørsmål om hva som er godt og hva som er rett. Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».
Ny!!: Antikkens filosofi og Etikk · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Antikkens filosofi og Fønikia · Se mer »
Førsokratikerne
Førsokratikerne var de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca. 470-399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi.
Ny!!: Antikkens filosofi og Førsokratikerne · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Antikkens filosofi og Filip II av Makedonia · Se mer »
Filon
Filon fra Alexandria (født ca. 20 f.Kr. i Alexandria i Egypt, død ca. 50 e.Kr.), også omtalt som Philo Alexandrinus, Philo Judaeus på latin (født ca. 20 f.Kr., død ca. 50 e.Kr.) var en jødisk filosof.
Ny!!: Antikkens filosofi og Filon · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Antikkens filosofi og Filosofi · Se mer »
FN-bygningen
FN-bygningen (også kjent som FNs sekretariatsbygning) i New York står som et landemerke i Turtle Bay på Manhattans østside, med utsikt mot East River.
Ny!!: Antikkens filosofi og FN-bygningen · Se mer »
Fordampning
Vann i gassform er usynlig, men skyene av vanndråper er et bevis på at fordampning følges av kondensasjon. Fordampning eller evaporasjon er den prosessen hvorved et stoff i væskeform mottar nok energi til å gå over i gassform.
Ny!!: Antikkens filosofi og Fordampning · Se mer »
Fornuft
William av Ockham, skilte mellom fornuft på den ene siden og tro på den andre siden, og var forbildet til figuren «William av Baskerville» i romanen ''Rosens navn'' av Umberto Eco. Fornuft (avledet fra lavtysk vornemen «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken.
Ny!!: Antikkens filosofi og Fornuft · Se mer »
Friedrich Nietzsche
Friedrich Wilhelm Nietzsche (født 15. oktober 1844 i Röcken ved Lützen ikke langt fra Leipzig i Kongeriket Preussen, død 25. august 1900 i Weimar i Det tyske keiserrike) var en tysk filolog, filosof og musiker.
Ny!!: Antikkens filosofi og Friedrich Nietzsche · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Antikkens filosofi og Fysikk · Se mer »
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Ny!!: Antikkens filosofi og Geometri · Se mer »
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
Georg Wilhelm Friedrich Hegel (født 27. august 1770 i Stuttgart, død 14. november 1831 i Berlin) var en tysk filosof.
Ny!!: Antikkens filosofi og Georg Wilhelm Friedrich Hegel · Se mer »
Gjenfødelse
Gjenfødelse eller gjenfødsel er et religiøst begrep som brukes på tre forskjellige måter: a) om en sjel som etter døden fødes inn i verden igjen (se reinkarnasjon) b) om en religiøs frelseshandling og c) en åndelig innvielse.
Ny!!: Antikkens filosofi og Gjenfødelse · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Antikkens filosofi og Gresk · Se mer »
Han-dynastiet
Han-dynastiet (forenklet kinesisk: 汉朝; tradisjonell kinesisk: 漢朝; pinyin: Hàn Cháo; Wade–Giles: Han Ch'ao; 202 f.Kr.–220 e.Kr.) etterfulgte Qin-dynastiet og ble fulgt av de tre kongedømmers epoke i Kina.
Ny!!: Antikkens filosofi og Han-dynastiet · Se mer »
Harmonikk
Harmonikk eller harmoni er betegnelsen på mer enn én tone som klinger samtidig.
Ny!!: Antikkens filosofi og Harmonikk · Se mer »
Hedonisme
Med hedonisme siktes det til en filosofisk etisk strømning som betrakter vellyst/nytelse som det øverste gode og som en betingelse for lykke og «det gode liv».
Ny!!: Antikkens filosofi og Hedonisme · Se mer »
Heksagram
triangler, men tegnet ved hjelp av bare en enkel, tynn strek franske Diane de Dommartin En variant av det vanlige heksagrammet: her tegnet med brede, flettede linjer Heksagram (fra gresk hexa-, seks- og gram, tegning) er et stjerneformet polygon.
Ny!!: Antikkens filosofi og Heksagram · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Antikkens filosofi og Hellas · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Antikkens filosofi og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk jødedom
Parthenon i Athen som et fysisk symbol på gresk religiøs tenkning.. Septuaginta: en spalte med uncialskrift fra Tredje Esra i ''Codex Vaticanus Graecus 1209'', grunnlaget for sir Lancelot Charles Lee Brentons greske utgave og den engelske oversettelsen av Det gamle testamente. Hellenistisk jødedom var en bevegelse som eksisterte i den jødiske diaspora før beleiringen av Jerusalem i år 70 e.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Hellenistisk jødedom · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Heraklit
''Heraklit av Johannes Moreelse (1602–1634)'' Heraklit (gresk: Ἡράκλειτος; født 540, død 480 f.Kr.), den dunkle, var en filosof som hevdet at urstoffet var ild og at verdens innerste vesen og natur er forandringen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Heraklit · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Antikkens filosofi og Herodot · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Antikkens filosofi og Historie · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Antikkens filosofi og Homer · Se mer »
Hud
Hud hos menneske Hud hos elefant Hud (norrønt: húð) eller skinn (norrønt: skinn) er, innen dermatologien, det anatomiske organet, en del av bindevevssystemet, som er oppbygd av forskjellige lag som dekker de underliggende musklene og de andre organene.
Ny!!: Antikkens filosofi og Hud · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Antikkens filosofi og Hydrogen · Se mer »
Hymne
Hymne (fra gresk ύμνος) var i antikkens Hellas en hyllest til bryllupsguden Hymenaios, som er opphav til ordet «hymne».
Ny!!: Antikkens filosofi og Hymne · Se mer »
Hypotenus
Hypotenus vist i en rettvinklet trekant. En hypotenus er en rettvinklet trekants lengste side, eller den som er på motsatt side av den rette vinkelen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Hypotenus · Se mer »
Idé
«Idéer» brukes både om tanker og begreper, blant annet innen filosofien. Den greske oldtidsfilosofen Platon utviklet for eksempel en idélære der allmennbegrepene er ideer eller idealer med en egen, reell eksistens i en oversanselig verden. Illustrasjonen viser utsnitt av Rafaels freskomaleri «Skolen i Athen» fra rundt 1510 der Platon blir framstilt med utseendet til Leonardo da Vinci, med formanende og poengterende pekefinger og dialogverket ''Timaios'' under armen. Idé, eller ide, betyr vanligvis en tanke, forestilling eller oppfatning, men brukes forskjellig i ulike sammenhenger.
Ny!!: Antikkens filosofi og Idé · Se mer »
Ild
Ild Ved en eksplosjon spres ilden raskt. Ild (fra norrønt eldr), Bokmålsordboka er et resultat av at energi blir frigjort som lys og varme når et material reagerer med oksygen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Ild · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Antikkens filosofi og Iliaden · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Antikkens filosofi og India · Se mer »
Indoiranere
magenta. Indoiranere er en språklig gruppe som består av folkeslag som indoariere, iranere, dardere, og nuristanere.
Ny!!: Antikkens filosofi og Indoiranere · Se mer »
Intervall (musikk)
Et intervall er i musikkteorien betegnelsen på a) avstanden mellom to toner, eller b) to toner spilt sammen. Intervaller kan anses som vertikale (eller harmoniske) hvis de to tonene klinger samtidig, eller horisontale (eller melodiske) dersom de to tonene klinger etter hverandre. Tre eller flere toner spilt sammen kalles gjerne en akkord.
Ny!!: Antikkens filosofi og Intervall (musikk) · Se mer »
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Ny!!: Antikkens filosofi og Iran · Se mer »
Irans historie
Historien til Iran (Persia) dekker tusenvis av år, fra kongedømmet Elam til dagens islamske republikk Iran.
Ny!!: Antikkens filosofi og Irans historie · Se mer »
Iranske språk
De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Antikkens filosofi og Iranske språk · Se mer »
Ironi
Ironi er en tilsiktet gjennomskuelig, uoppriktig språklig ytring.
Ny!!: Antikkens filosofi og Ironi · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Antikkens filosofi og Islam · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Antikkens filosofi og Italia · Se mer »
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Ny!!: Antikkens filosofi og Italiensk · Se mer »
Jainisme
Jaintempel i Ranakpur Jainismens fremstilling av universet som lokapurusa, «verdensmannen». En jainprest velsigner tilbedere ved et tempel i Shravanbelgola Jainismen (sanskrit: Jain dharma (जैन धर्म), uttalt IPA) er en religion som blant sine doktriner har forbud mot all slags vold mot alle levende vesener.
Ny!!: Antikkens filosofi og Jainisme · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Jødedom · Se mer »
Jord
Et eksempel på en jordprofil. Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren.
Ny!!: Antikkens filosofi og Jord · Se mer »
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Ny!!: Antikkens filosofi og Justinian I den store · Se mer »
Karl Jaspers
Karl Theodor Jaspers (født 23. februar 1883, død 26. februar 1969) var en tysk filosof og psykiater som har hatt stor innflytelse på moderne teologi, psykiatri og filosofi.
Ny!!: Antikkens filosofi og Karl Jaspers · Se mer »
Karma
Karma (Sanskrit: कर्म, «gjerning», «handling», «utførelse»; Pali: kamma) betegner filosofien rundt handling, gjerning og kausalitet i indiske religioner.
Ny!!: Antikkens filosofi og Karma · Se mer »
Kaste
Skjematisk framstilling av hovedkastene i India etter rituell «ren» status. Kaste (fra latin castus, «ren», gjennom portugisisk casta, «ublandet rase») er et begrep som særlig viser til de adskilte samfunnsgruppene i det indiske samfunnet.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kaste · Se mer »
Katarsis
Katarsis (gresk: κάθαρσις, katharsis, «renselse») er et begrep som Aristoteles brukte i sin bok Om diktekunsten, der temaer om den greske tragedien analyseres.
Ny!!: Antikkens filosofi og Katarsis · Se mer »
Katet
De to katetene vist i en rettvinklet trekant. Katet (fra gr. kathetos, loddlinje) er de to korte sidene i en rettvinklet trekant, og står i rett vinkel (90º) på hverandre.
Ny!!: Antikkens filosofi og Katet · Se mer »
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kina · Se mer »
Kirkefedre
Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere, normalt i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kirkefedre · Se mer »
Koloni
En koloni er et landområde som ligger utenfor moderlandets grenser, som oftest erobret ved makt eller som nybygging på andre øyer.
Ny!!: Antikkens filosofi og Koloni · Se mer »
Konfucius
Konfucius Konfucius' palass i Qufu Konfutse eller Confucius er navneformer som i dag blir brukt på norsk for en kinesisk lærer og filosof, angivelig født 551 f.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Konfucius · Se mer »
Konfusianisme
Konfutse. Konfusianisme eller konfutsianisme, også kalt ruisme (tradisjonell kinesisk: 儒學, pinyin: og tradisjonell kinesisk: 儒家思想, pinyin: rújiā sīxiǎng) eller «ideene til tilhengerne av skolen til den lærde», regnes av mange som en kinesisk religion.
Ny!!: Antikkens filosofi og Konfusianisme · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kosmologi · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kreta · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kristendom · Se mer »
Kultur
Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kultur · Se mer »
Kvadrat
right Et kvadrat er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker/sider som er parvis parallelle og der vinkelen mellom linjestykker som ikke er parallelle er 90°.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kvadrat · Se mer »
Kvart (musikk)
En ren kvart er betegnelsen på intervallet (avstanden) mellom to toner på 5 kromatiske halvtoner, f. eks.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kvart (musikk) · Se mer »
Kvint
En ren kvint er betegnelsen på intervallet (avstanden) mellom to toner på 7 kromatiske halvtoner, for eksempel avstanden mellom C og G. Navnet skyldes at en kvint spenner over fem trinn i de fleste diatoniske skalaer bortsett fra lokrisk.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kvint · Se mer »
Kynisme
Byste av Antisthenes, den første kyniker. Kynisme (gresk Kυνισμός, latin Cynici) er i dag en betegnelse for oppfattelsen hos de som hevder at den grunnleggende intensjon bak alle menneskelige handlinger er egen vinning, og som derfor ikke er villige til å akseptere oppriktighet, dyder eller altruisme (motsatt av egoisme) som motivasjon.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kynisme · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kyros den store · Se mer »
Kyrossylinderen
Kyrossylinderen, forside Bakside Kyrossylinderen (persisk: استوانه کوروش, Ostovane-ye Kūrosh) er en keramisk leirsylinder, nå brukket i flere deler, som det er skrevet en erklæring med akkadisk kileskrift i navnet til Akamenide-dynastiets konge Kyros den store.
Ny!!: Antikkens filosofi og Kyrossylinderen · Se mer »
Legalisme
Legalismen (kinesisk: 法家, pinyin: Fǎjiā) var et filosofisk system som vokste frem på 200-tallet f.Kr. i antikkens Kina mot slutten av Zhou-dynastiets tid.
Ny!!: Antikkens filosofi og Legalisme · Se mer »
Legeme
Legeme (av norr. líkami), kropp og skrott er betegnelser som refererer til menneskets- og dyrs anatomi som et hele, med eller uten hode og lemmer, og både som levende eller død.
Ny!!: Antikkens filosofi og Legeme · Se mer »
Levkippos
Levkippos (også Levkipp; født på 400-tallet f.Kr. i Milet, Elaia eller Abdera i Trakia) var en gresk filosof.
Ny!!: Antikkens filosofi og Levkippos · Se mer »
Litteratur
Litteratur er skrifter som tradisjonelt har blitt samlet i trykte bøker, men i moderne tid også på digitale medier og Internett. Litteratur betraktes som viktig for et samfunn og en av de fremste prisene er nobelprisen i litteratur, her fra utdelingen i Stockholm, 2008 Litteratur (fra latin «skrift, skriftlig framstilling» av littera, det vil si «bokstav») er et begrep som omfatter et bredt spekter av menneskelige ytringer.
Ny!!: Antikkens filosofi og Litteratur · Se mer »
Litteraturvitenskap
Litteraturvitenskap er studiet av litterære tekster, særlig skjønnlitteratur.
Ny!!: Antikkens filosofi og Litteraturvitenskap · Se mer »
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Ny!!: Antikkens filosofi og Logikk · Se mer »
Logos
gresk staving Logos (gresk:, av lego/legein å tale) kan bety ord, begrep, tale, forhold, resonnement, tanke, fornuft og universell verdensorden.
Ny!!: Antikkens filosofi og Logos · Se mer »
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Ny!!: Antikkens filosofi og Luft · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Antikkens filosofi og Lydia · Se mer »
Lykeion
Aristoteles' skole av Gustav Adolph Spangenberg Gymnasium ved Pompeii i Italia som muligens kan gi et inntrykk av hvordan det en gang så ut i Lykeion. Lykeion (gresk Λύκειον) var opprinnelig en helligdom med idrettsanlegg dedikert Apollon Lukeios (Apollon som «ulvegud»).
Ny!!: Antikkens filosofi og Lykeion · Se mer »
Manikeisme
Spredningen av manikeismen 300-500 e. Kr.«I et bredt religionshistorisk perspektiv kan man si at manikeismen representerer en ny type religion, en religion som er bevisst stiftet som en universell verdensreligion der hele den tidligere religionshistorien er innreflektert». Manikeisme er en dualistisk religion med gnostiske trekk som ble grunnlagt av iranske Mani (ca. 216–276).
Ny!!: Antikkens filosofi og Manikeisme · Se mer »
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.
Ny!!: Antikkens filosofi og Marcus Aurelius · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Antikkens filosofi og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Marinbiologi
Et fargesprakende korallrev i tropene Forskningsubåt for marin forskning Stim av barracudaer ved Øst-Malaysia. Marinbiologi er den vitenskapelige studiet av biologien til organismene og livet i havet.
Ny!!: Antikkens filosofi og Marinbiologi · Se mer »
Martin Heidegger
Mesmerhaus i Meßkirch, der Heidegger vokste opp. Martin Heideggers gravstøtte i Meßkirch. Martin Heidegger (født 26. september 1889 i Meßkirch i Tyskland, død 26. mai 1976) var en tysk filosof.
Ny!!: Antikkens filosofi og Martin Heidegger · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Antikkens filosofi og Matematikk · Se mer »
Matematisk logikk
Matematisk logikk er et begrep som kan brukes i flere, noe ulike betydninger.
Ny!!: Antikkens filosofi og Matematisk logikk · Se mer »
Materialisme
krefter som virker på disse. Bildet viser et lithium-atom. Materialisme er en monistisk filosofisk retning som hevder at materien, som menneskene kan erfare gjennom sine sanser og utforske gjennom vitenskapelige undersøkelser, er det eneste som eksisterer.
Ny!!: Antikkens filosofi og Materialisme · Se mer »
Mellomplatonisme
Mellomplatonisme er en moderne betegnelse gitt til et utviklingsstadium av Platons filosofi.
Ny!!: Antikkens filosofi og Mellomplatonisme · Se mer »
Menneskerettigheter
''Erklæring om rettigheter for menneske og borgere'' godkjent av Frankrikes nasjonalforsamling, 26. august 1789. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett etnisitet, rase, kjønn, legning, livssyn eller alder, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.
Ny!!: Antikkens filosofi og Menneskerettigheter · Se mer »
Meritokrati
Meritokrati er en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status.
Ny!!: Antikkens filosofi og Meritokrati · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Antikkens filosofi og Mesopotamia · Se mer »
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Ny!!: Antikkens filosofi og Metafysikk · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Middelalderen · Se mer »
Middelalderens filosofi
de syv frie kunstartene, bilde fra ''Hortus deliciarum'' av Herrad von Landsberg, 1100-tallet. Middelalderens filosofi er begrenset til filosofien i Europa i den tiden som kalles for middelalderen, en periode som løselig strekker seg fra det vestlige Romerrikets sammenbrudd på 500-tallet e.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Middelalderens filosofi · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Antikkens filosofi og Middelhavet · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Antikkens filosofi og Midtøsten · Se mer »
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Ny!!: Antikkens filosofi og Milet · Se mer »
Mimesis
Mimesis (gresk μίμησις, mīmēsis, «etterligning, imitasjon») er et begrep som brukes i litteraturkritikk og filosofi som bærer et bredt spekter av betydninger, hovedsakelig etterligning, imitasjon, imitatio, representasjon, handlingsgangens uttrykk, og presentasjonen av selvet (inntrykkshåndtering).
Ny!!: Antikkens filosofi og Mimesis · Se mer »
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Ny!!: Antikkens filosofi og Mithras-kulten · Se mer »
Mongolene
Mongolske krigere, Rashid al Din, 1305 Mongolene (mongolsk: Монголчууд, Mongolchuud) er en etnisk gruppe som oppstod i det som i dag er Mongolia, Russland og Kina, særlig Indre Mongolia.
Ny!!: Antikkens filosofi og Mongolene · Se mer »
Musikk
Musikk kan være mer enn ren musikalsk nytelse, også livskunst. Musikk for store anledninger, stadionrock. Anoushka Shankar på det indiske musikkinstrumentet sitar. Musikk (gresk: μουσική, musike (tekhne), «(kunsten til) musene») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.
Ny!!: Antikkens filosofi og Musikk · Se mer »
Mysteriereligion
Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.
Ny!!: Antikkens filosofi og Mysteriereligion · Se mer »
Mystikk
Mystikk eller mystisisme (fra gresk μυστικός mysticos, «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull»; av myein «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av religionene; som representerer en personlig, subjektiv og direkte opplevelse av det guddommelige, eller som en nærhet til Gud eller enhet med Gud.
Ny!!: Antikkens filosofi og Mystikk · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Antikkens filosofi og Mytologi · Se mer »
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Naturvitenskap · Se mer »
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Ny!!: Antikkens filosofi og Nyplatonisme · Se mer »
Objektivisme
Objektivismen er et filosofisk system i den aristoteliske tradisjon, skapt av den russisk-amerikanske filosofen og forfatteren Ayn Rand, som baserer seg på fornuft, egoisme/individualisme (fremfor kollektivisme), frihet, og virkelighetens objektivitet.
Ny!!: Antikkens filosofi og Objektivisme · Se mer »
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Ny!!: Antikkens filosofi og Odysseen · Se mer »
Oktav
En oktav (eller ren oktav) er i musikken intervallet mellom to toner hvor den ene har dobbel så høy frekvens som den andre.
Ny!!: Antikkens filosofi og Oktav · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Antikkens filosofi og Oldtiden · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Antikkens filosofi og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Ny!!: Antikkens filosofi og Orfeus · Se mer »
Orienten
Orienten, latin for «Østerlandene», er en geografisk gruppering av land i deler av Midtøsten og Asia.
Ny!!: Antikkens filosofi og Orienten · Se mer »
Origenes
Kirkefaderen Origenes. Origenes Adamantios (gresk: Ὠριγένης Ōrigénēs) (født ca. 185 i Alexandria i Egypt, død 254) var en av oldkirkens fremste teologer.
Ny!!: Antikkens filosofi og Origenes · Se mer »
Oxford Classical Dictionary
The Oxford Classical Dictionary (OCD) er et fagleksikon i ett bind som tar for seg antikken.
Ny!!: Antikkens filosofi og Oxford Classical Dictionary · Se mer »
Paradoks
Et paradoks, også kalt anomali, er en diskrepans/uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer.
Ny!!: Antikkens filosofi og Paradoks · Se mer »
Parmenides
Parmenides Parmenides (gresk: Παρμενίδης; født 515 f.Kr., død 450 f.Kr.) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Parmenides · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Antikkens filosofi og Perserriket · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Antikkens filosofi og Platon · Se mer »
Platons akademi
Raphaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Platons akademi (gresk: Ἀκαδήμεια, akademia) ble grunnlagt av filosofen Platon ca år 387 f.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Platons akademi · Se mer »
Platons hulelignelse
Platons hulelignelse Hulen; man skal forestille seg at fangene sitter nedenfor en avsats og ser på skyggen av individer som står i huleåpningen. Platons hulelignelse (eller bare hulelignelsen) er kanskje den mest kjente blant hans mange metaforer og lignelser.
Ny!!: Antikkens filosofi og Platons hulelignelse · Se mer »
Poesi
Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.
Ny!!: Antikkens filosofi og Poesi · Se mer »
Poetikken
Poetikken (gresk Περὶ ποιητικῆς, Peri poietikes) er en bok av Aristoteles skrevet en gang rundt 335 f.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Poetikken · Se mer »
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Ny!!: Antikkens filosofi og Polis · Se mer »
Politikk
Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.
Ny!!: Antikkens filosofi og Politikk · Se mer »
Polykrates
Polykrates, sønn av Aiakes, var tyrann av Samos fra 535 til 515 f.Kr. Han tok makten under en festival til Hera med sine brødre Pantagnotos og Syloson, men fikk snart drept Pantagnotos og sendte Syloson i eksil og tok full kontroll.
Ny!!: Antikkens filosofi og Polykrates · Se mer »
Premiss
Premiss kommer fra det latinske praemisus (pre- -mittere), som betyr å plassere foran, det vil si å forutsette.
Ny!!: Antikkens filosofi og Premiss · Se mer »
Protagoras
Protagoras (gresk: Πρωταγόρας) (født ca. 490 f.Kr., død 420 f.Kr.) var førsokratisk gresk filosof og av Platon oppgitt som en av sofistene («vismenn», «lærere mot betaling»).
Ny!!: Antikkens filosofi og Protagoras · Se mer »
Psykoanalyse
Psykoanalyse kan sikte til både en form for psykoterapi og en form for psykologiske teorier.
Ny!!: Antikkens filosofi og Psykoanalyse · Se mer »
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Ny!!: Antikkens filosofi og Pytagoras · Se mer »
Pytagoras’ læresetning
En rettvinklet trekant med de to katetene a og b og hypotenusen c. Pytagoras’ læresetning eller den pytagoreiske læresetning er i euklidsk geometri et fundamentalt teorem om sammenhengen mellom sidelengdene i en rettvinklet trekant: De to katetene er de korteste sidene i trekanten, og hypotenusen er den lengste.
Ny!!: Antikkens filosofi og Pytagoras’ læresetning · Se mer »
Qin-dynastiet
Qin-dynastiet (kinesisk: 秦朝 pinyin: Qín Cháo; Wade–Giles: Ch'in Ch'ao; 221 – 207 f.Kr.) fulgte etter Zhou-dynastiet og ble etterfulgt av Han-dynastiet i Kina.
Ny!!: Antikkens filosofi og Qin-dynastiet · Se mer »
Quintus Sextius
Quintus Sextius den eldre (Latin: Quinti Sextii Patris; fl. ca. 50 f.Kr.) var en romersk filosof som kombinerte pythagoreanisme med stoisisme.
Ny!!: Antikkens filosofi og Quintus Sextius · Se mer »
Reductio ad absurdum
Reductio ad absurdum (latin for «tilbakeførsel til det meningsløse»), apagogisk argument (gresk ἀπαγωγή.
Ny!!: Antikkens filosofi og Reductio ad absurdum · Se mer »
Regn
Regn Regn er en form for nedbør, og kan opptre i andre former som snø, sludd, slaps (på bakken), hagl og dugg.
Ny!!: Antikkens filosofi og Regn · Se mer »
Relativisme
Relativisme er motstand mot tanken om at vitenskapene kan og bør tilstrebe objektivitet.
Ny!!: Antikkens filosofi og Relativisme · Se mer »
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Ny!!: Antikkens filosofi og Religion · Se mer »
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Ny!!: Antikkens filosofi og Renessansen · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Antikkens filosofi og Republikken Kypros · Se mer »
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Ny!!: Antikkens filosofi og Retorikk · Se mer »
Rigveda
Rig Veda eller Rigveda (sanskrit ऋग्वेद; «versenes, eller hymnenes, veda») er en av de fire tekstsamlingene som er kjent som Vedaene.
Ny!!: Antikkens filosofi og Rigveda · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Antikkens filosofi og Romerriket · Se mer »
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Ny!!: Antikkens filosofi og Samos · Se mer »
Samsara
Saṃsāra (sanskrit; også kalt «Livshjulet») betyr å flyte eller strømme, men oversettes med gjenfødelse.
Ny!!: Antikkens filosofi og Samsara · Se mer »
Senantikken
En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.
Ny!!: Antikkens filosofi og Senantikken · Se mer »
Seneca den yngre
Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).
Ny!!: Antikkens filosofi og Seneca den yngre · Se mer »
Sensur
Arkivfoto fra U.S. National Archives Sensur er undertrykkelse av tale eller annen offentlig kommunikasjon som kan anses som upassende, skadelig, følsom eller ubeleilig som bestemt av en regjering, mediene eller andre kontrollorgan.
Ny!!: Antikkens filosofi og Sensur · Se mer »
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Septuaginta · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Antikkens filosofi og Sicilia · Se mer »
Sjel
En sjel er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt vesen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Sjel · Se mer »
Skeptisisme
Skeptisisme betyr skepsis som metode eller retning innenfor vitenskap og filosofi.
Ny!!: Antikkens filosofi og Skeptisisme · Se mer »
Skilpadder
* halsgjemmere.
Ny!!: Antikkens filosofi og Skilpadder · Se mer »
Skolastikk
Skolastikken (av latin scholasticus.
Ny!!: Antikkens filosofi og Skolastikk · Se mer »
Skolen i Athen
Skolen i Athen (italiensk Scuola di Atene) er en freske i rommet Stanza della Segnatura i Vatikanpalasset i Roma.
Ny!!: Antikkens filosofi og Skolen i Athen · Se mer »
Sky
En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.
Ny!!: Antikkens filosofi og Sky · Se mer »
Sofistene
Sofistene representerte en utgave av greske tenkere og vismenn som fra rundt 450 f.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Sofistene · Se mer »
Sokrates
Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.
Ny!!: Antikkens filosofi og Sokrates · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Antikkens filosofi og Solen · Se mer »
Song-dynastiet
Song-dynastiet, også skrevet Sung-dynastiet (kinesisk: 宋朝; pinyin: Sòng Cháo; Wade-Giles: Sung Ch'ao; IPA), var et kinesisk keiserdynasti som varte fra 960 til 1279.
Ny!!: Antikkens filosofi og Song-dynastiet · Se mer »
Spådomskunst
Tycho Brahes Fra Nasjonalbibliotekets samlinger Spådomskunst (å spå, fra norrønt spá, beslektet med latinske specere, 'å se') er kunsten å forutse framtidige hendelser ved hjelp av overnaturlige krefter som synskhet, tegn i omgivelsene eller beskjeder fra åndemakter.
Ny!!: Antikkens filosofi og Spådomskunst · Se mer »
Speusippos
Speusippos (gresk: Σπεύσιππος; latinisert Speusippus; født ca. 408 f.Kr., død 339 f.Kr.) var en antikk gresk filosof.
Ny!!: Antikkens filosofi og Speusippos · Se mer »
Stagira
Stagira er en gresk landsby som ligger på et pittoresk platå på Khalkidiki-halvøya, ved foten av Argirolofos-høyden.
Ny!!: Antikkens filosofi og Stagira · Se mer »
Staten (dialog)
Raphaels Platon fra freskoen ''Den atenske skolen'' (1509). Staten (gresk: πολιτεία, politeia; latin: res publica) er Platons lengste og mest innflytelsesrike dialog.
Ny!!: Antikkens filosofi og Staten (dialog) · Se mer »
Stoisisme
Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Antikkens filosofi og Stoisisme · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Antikkens filosofi og Svartehavet · Se mer »
Syllogisme
Syllogisme (av gresk) er en type logiske slutninger som først ble studert av Aristoteles.
Ny!!: Antikkens filosofi og Syllogisme · Se mer »
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Ny!!: Antikkens filosofi og Tales fra Milet · Se mer »
Tallsymbolikk
Tallsymbolikken i mange tradisjoner, for eksempel de store verdensreligionene, jødedom, hinduismen, kristendom, islam, bahai og kulturer som Egypt, indianere, pythagoreiske; der tallene er et grunnleggende og meget viktig prinsipp som hele den objektive verden oppstår av.
Ny!!: Antikkens filosofi og Tallsymbolikk · Se mer »
Tamhund
;FCIs grupper.
Ny!!: Antikkens filosofi og Tamhund · Se mer »
Taoisme
179x179px Taoismen, også kalt daoismen (kinesisk: 道教 eller 道家; pinyin: Dàojiào eller Dàojiā) er et religiøst-filosofisk system som anses å være utviklet fra en spesiell forståelse av Tao (道), som man primært finner nedfelt i verkene til de kinesiske vismenn Laozi og Zhuangzi.
Ny!!: Antikkens filosofi og Taoisme · Se mer »
Teater
Den storslagne salongen til Svenska teatern i Stockholm, tegnet ved innvielseforestillingen i 1875. Berliner Kinderoper: «Zirkus Liliput» Teater, (fra fransk théâtre via gresk theatron, θέατρον, «skueplass» eller theasthai, θεάομαι, «se (på)») eller drama eller skuespill, er en form for scenekunst hvor hensikten er å framstille eller fortelle en historie, ide eller følelser for et publikum.
Ny!!: Antikkens filosofi og Teater · Se mer »
Tragedie
Shakespeare. Maleri av William Hogarth. En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke.
Ny!!: Antikkens filosofi og Tragedie · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Antikkens filosofi og Trakia · Se mer »
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Ny!!: Antikkens filosofi og Tyrann · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Antikkens filosofi og Universet · Se mer »
Universitet
Gradseremoni ved University of Oxford. King's College-kapellet ved University of Cambridge Universitet (av latin universitas: «helhet» eller «samfunn») er et begrep som i moderne tid først og fremst betegner institusjoner hvor det utføres forskning og gis høyere utdanning basert på forskning.
Ny!!: Antikkens filosofi og Universitet · Se mer »
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ny!!: Antikkens filosofi og Vann · Se mer »
Vedaene
Et utdrag av Rigveda gjengitt på sanskrit med Devanagari-skrift i et manuskript fra 1800-tallet Vedaene er en av de eldste indiske tekstene vi kjenner.
Ny!!: Antikkens filosofi og Vedaene · Se mer »
Vestlig filosofi
Platon (til venstre) og Aristoteles (til høyre) som representanter for vestlig filosofi. Vestlig filosofi er den filosofiske tradisjon i den vestlige delen av verden som skiller seg fra den østlige eller orientalske filosofiske tradisjonen.
Ny!!: Antikkens filosofi og Vestlig filosofi · Se mer »
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Ny!!: Antikkens filosofi og Vestromerriket · Se mer »
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Ny!!: Antikkens filosofi og Xenofon · Se mer »
Yijing
Yin og yang, omgitt av trigram Yijing eller I Ching (Tradisjonell Hanzi: 易經 Forenklede tegn: 易经, pinyin: Yìjīng; norsk Forandringenes bok) er en 2800 år gammel kinesisk tekst.
Ny!!: Antikkens filosofi og Yijing · Se mer »
Zarathustra
freske av Raphael, 1509 Zarathuštra eller Zoroaster (avestisk: Zaraθuštra, gresk: Ζωροάστρης – Zōroastrēs, persisk: زرتشت, kurdisk: Zerdeşt, زه رده شت) var en profet som levde i oldtidens Persia og regnes som opphavet til zoroastrismen (synonym med parsismen i India), en monoteistiske religion som antas å ha oppstått blant indoiranske folkegrupper i det østlige Iran for omkring år siden.
Ny!!: Antikkens filosofi og Zarathustra · Se mer »
Zenon fra Elea
Zenon fra Elea (gresk Ζήνων ὁ Ἐλεάτης), (født ca. 490 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var en førsokratisk gresk filosof i sørlige Italia og et medlem av eleaterne, en filosofisk skole grunnlagt av Parmenides.
Ny!!: Antikkens filosofi og Zenon fra Elea · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Antikkens filosofi og Zevs · Se mer »
Zoologi
Zoologi - læren om dyreriket - er et omfattende fag Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder.
Ny!!: Antikkens filosofi og Zoologi · Se mer »
180
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antikkens filosofi og 180 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Antikkens filosofi og 19. århundre · Se mer »
348 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antikkens filosofi og 348 f.Kr. · Se mer »
399 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antikkens filosofi og 399 f.Kr. · Se mer »
430
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antikkens filosofi og 430 · Se mer »
470 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antikkens filosofi og 470 f.Kr. · Se mer »
529
Kategori:529.
Ny!!: Antikkens filosofi og 529 · Se mer »
6. århundre
Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.
Ny!!: Antikkens filosofi og 6. århundre · Se mer »
