Raskere tilgang enn browser!
59 relasjoner: Agglutinerende språk, Akhnaton, Akkadisk, Amarnabrevene, An (gud), Assyria, Astronomi, Babylonia, Bibliotek, Brill, Cambridge University Press, Det greske alfabetet, Dialektikk, Dialog, Encyclopædia Britannica, Enki, Enuma Elish, Epos, Etiologi, Farao, Filologi, Folkeminne, Gammelarameisk, Gilgamesj, Gilgamesj (konge), Grekere, Hammurabis lover, Hellenisme, Heraklit, Hymne, Journal of the American Oriental Society, Kileskrift, Leonard William King, Lyrikk, Marduk, Mytologi, Ninive, Ordspråk, Papyrus, Pedagogikk, Platon, Plinius den eldre, Prosa, Selevkide-dynastiet, Sin-leqi-unninni, Skapelsesmyte, Sofistene, Sokrates, Stavelsesskrift, Sumer, ..., Sumerisk, Symptom, Syndflod, Tales fra Milet, Tiamat, Uruk, Vitenskapsteori, 20. århundre f.Kr., 539 f.Kr.. Utvid indeks (9 mer) »
Agglutinerende språk
Agglutinerende språk (fra latin: lime til) brukes i språktypologien om syntetiske språk der de grammatiske morfene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at grensa mellom morfene er noenlunde tydelig.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Agglutinerende språk · Se mer »
Akhnaton
Akhnaton (IPA: /ˌækəˈnɑːtən/ hieroglyfisk transkripsjon: Aton-ach-en, Jtn-3ḫ-n, også kjent som Ekhnaton, Akhenaton, Ikhnaton og Khuenaten), var en egyptisk farao i «det nye riket» (1551-1070 f.Kr.) og i 18. dynasti (1550-1295 f.Kr.). Navnet Akhnaton kan oversettes med «den som er fortreffelig for Aton (et aspekt av solguden Ra)» eller «Atons virksomme ånd».
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Akhnaton · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Akkadisk · Se mer »
Amarnabrevene
Brev fra Aziru, leder av Amurru (hevder sin sak overfor farao), EA 161 er et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Amarnabrevene · Se mer »
An (gud)
An eller Anu (sumerisk An, Stephens (2013). akkadisk Anu og Anum) var den guddommelige personifiseringen av himmelen, den øverste guddom, gudenes far og stamfar til alle guddommer i oldtidens mesopotamisk og sumerisk mytologi, han var en tilbaketrukket guddom, uten noen aktiv kult, bortsett fra å være skytsgud av byene Uruk og Der.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og An (gud) · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Assyria · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Astronomi · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Babylonia · Se mer »
Bibliotek
Ski bibliotek i Akershus Biblioteket i den vesle, østerrikske klosterbyen Sankt Florian Bibliotek (av gresk: biblio.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Bibliotek · Se mer »
Brill
Koninklijke Brill NV, kort: Brill, er et internasjonalt nederlandsk vitenskapelig forlag.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Brill · Se mer »
Cambridge University Press
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Cambridge University Press · Se mer »
Det greske alfabetet
Det greske alfabetet er alfabetet som brukes til å skrive gresk.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Det greske alfabetet · Se mer »
Dialektikk
Dialektikk er et filosofisk begrep som legger vekt på hvordan motsetninger går opp i en høyere enhet, skjemamessig i en form der en tese fører til utviklingen av en antitese og kampen mellom disse fører til en syntese, en høyere enhet som dermed blir en ny tese i en ny dialektisk prosess.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Dialektikk · Se mer »
Dialog
Dialog (av de latinske ordene dia og log, som betyr igjennom og samtale) betyr hovedsakelig en samtale mellom to eller flere personer i et litterært verk (særlig dramatiske litterære verk).
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Dialog · Se mer »
Encyclopædia Britannica
Annonse fra 1913 for 1911 utgaven av leksikonet, med slagordet "When in doubt – 'look it up' in the Encyclopædia Britannica" Encyclopædia Britannica er det mest anerkjente leksikonet i den engelskspråklige verden.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Encyclopædia Britannica · Se mer »
Enki
Enki (detalj fra Adda-seglet, British Museum 89115) Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Enki · Se mer »
Enuma Elish
Marduk kjemper mot Tiamat. Enuma Elish er en samling av myter fra oldtidens Mesopotamia.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Enuma Elish · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Epos · Se mer »
Etiologi
Etiologi (av gresk aitia, «årsak») er læren om årsaker.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Etiologi · Se mer »
Farao
Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Farao · Se mer »
Filologi
Filologi (gr. φιλολογία, «kjærlighet til tale») er studiet av språk og litteratur, og da gjerne gamle litterære dokumenter og verker.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Filologi · Se mer »
Folkeminne
Illustrasjon av Theodor Kittelsen til eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907 Illustrasjon hentet fra Richard Burtons 1885-utgave av 1001 natt. Dansk Sankthansbål med «heks», 2007. Folkeminner eller folklore er en samlebetegnelse på tradisjonsoverført kunst, litteratur, kunnskap og praksis.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Folkeminne · Se mer »
Gammelarameisk
Gammelarameisk henviser til et tidligere utviklingsstadium av arameisk, et semittisk språk, i Midtøsten og den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Gammelarameisk · Se mer »
Gilgamesj
Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Gilgamesj · Se mer »
Gilgamesj (konge)
Gilgamesj (kileskrift: 𒄑𒂆𒈦, Gilgameš, opprinnelig kileskrift: 𒄑𒉈𒂵𒈩, Bilgamesj, «stamfar er en ung mann», fra Bil.ga, stamfar/eldre» + Mes/Mesh3, «ung mann» var en legendarisk og samtidig opprinnelig en historisk konge av den sumeriske bystaten Uruk, en betydelig helt i oldtidens mesopotamiske mytologi og hovedfigur i ''Gilgamesj-eposet'', et episk dikt skrevet på akkadisk i løpet av slutten av andre millennium f.Kr. Som konge styrte han antagelig i tidsrommet mellom 2800 og 2500 f.Kr. og ble etter sin død opphøyd til en gud. Han ble en betydelig figur i sumeriske legender i løpet av det tredje dynasti i Ur (ca. 2112 – ca. 2004 f.Kr.). Fortellingene om Gilgamesjs legendariske bedrifter er fortalt i fem bevarte sumeriske dikt. Det eldste av disse er antagelig «Gilgamesj, Enkidu, og underverden» hvor Gilgamesj kommer til gudinnen Inannas hjelp og fordrev skapninger som hadde befestet hennes huluppu-tre. Hun ga ham to ukjente objekter som ble kalt for en mikku og en pikku, som han mister. Etter Enkidus død forteller hans skygge om de forblåste forholdene i underverden. Diktet «Gilgamesj og Agga» forteller om Gilgamesjs opprør mot sin overherre kong Agga. Andre sumeriske dikt forteller om Gilgamesjs nederlag for trollet Huwawa og himmeloksen, og et femte, dårlig ebvart dikt beskrev hans død og begravelse. I senere babylonsk tider begynte disse fortellingene å bli vevd sammen til en samlet historie. Det standardiserte akkadiske Gilgamesj-eposet ble skrevet av en skriver ved navn Sîn-lēqi-unninni («Måneguden, hør min bønn»), antagelig i løpe av midtre babylonske periode (ca. 1600 – ca. 1155 f.Kr.), basert på langt eldre kildemateriale. I eposet er Gilgamesj en halvgud med overmenneskelig styrke (beskrevet som to tredjedeler gud og en tredjedel menneske) som ble venn med villmannen Enkidu. Sammen drar de på eventyr, beseirer Humbaba (det østsemittiske navnet på Huwawa) og himmeloksen, som i eposet ble sendt av Ishtar (østsemittiske navnet på Inanna) etter at Gilgamesj avslo hennes tilbud om å bli hennes gemal. Etter Enkidu døde av en sykdom som ble sendt som straff av gudene begynte Gilgamesj å frykte sin egen død, og besøkte vismannen Utnapishtim, som hadde overlevd den store oversvømmelsen, da Gilgamesj håpet å finne udødelighet. Gilgamesj feiler deretter gjentatte ganger de prøvelser er satt for ham og vendte tilbake til Uruk da han innså at udødelighet for hinsides å få tak. De fleste historikerne er enige om at Gilgamesj-eposet har hatt betydelig innflytelse på både Iliaden og Odysseen, to episke dikt som ble skrevet ned på gammelgresk i løpet av 700-tallet f.Kr., men hadde sirkulert som muntlig litteratur lenge før den tid. Fortellingen om Gilgamesjs fødsel er beskrevet i en anekdote fra 100-tallet e.Kr. Om dyrenes vesen av den gresk-romerske forfatteren Claudius Aelianus. Forfatteren forteller at Gilgamesjs bestefar under bevoktning for å forhindre at hun ble gravid ettersom han hadde blitt fortalt av et orakel at hans sønnesønn ville gjøre opprør mot ham. Hun ble gravid og vokterne kastet et barn fra et tårn, men en ørn reddet ham midt i fallet og avleverte ham uskadd i en frukhage hvor en gartner oppfostret ham. Gilgamesj-eposet ble gjenoppdaget i Ashurbanipals bibliotek i 1849. Etter å ha blitt oversatt tidlig på 1870-tallet førte det til stor oppstandelse grunnet likhetene mellom deler av den og Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Gilgamesj forble hovedsakelig ukjent fram til midten av 1900-tallet, men har siden blitt en økende framtredende figur i moderne kultur.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Gilgamesj (konge) · Se mer »
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Grekere · Se mer »
Hammurabis lover
En inskripsjon fra Hammurabis lover Hammurabis lover er en gammelbabylonsk lovsamling, en av verdens mest kjente.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Hammurabis lover · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Hellenisme · Se mer »
Heraklit
''Heraklit av Johannes Moreelse (1602–1634)'' Heraklit (gresk: Ἡράκλειτος; født 540, død 480 f.Kr.), den dunkle, var en filosof som hevdet at urstoffet var ild og at verdens innerste vesen og natur er forandringen.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Heraklit · Se mer »
Hymne
Hymne (fra gresk ύμνος) var i antikkens Hellas en hyllest til bryllupsguden Hymenaios, som er opphav til ordet «hymne».
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Hymne · Se mer »
Journal of the American Oriental Society
Journal of the American Oriental Society er en akademisk journal som har blitt utgitt hvert kvartal av American Oriental Society siden 1843.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Journal of the American Oriental Society · Se mer »
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Kileskrift · Se mer »
Leonard William King
Leonard William King (født 8. desember 1869 i London, død 20. august 1919) var en britisk arkeolog og assyriolog utdannet ved t Rugby School og ved King's College i Cambridge.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Leonard William King · Se mer »
Lyrikk
Lyrikk eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, ved siden av epikk og drama.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Lyrikk · Se mer »
Marduk
Marduk (kileskrift: 𒀭𒀫𒌓 dAMAR.UTU; sumerisk: amar utu.k, «solens kalv»; gresk: Μαρδοχαῖος, Mardokhaios; hebraisk:, Mərōdaḵ) var en guddom av sen generasjon fra oldtidens Mesopotamia og skytsgud for byen Babylon.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Marduk · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Mytologi · Se mer »
Ninive
Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Ninive · Se mer »
Ordspråk
Den flamske maleren Pieter Bruegel den eldres «Nederlandske ordspråk» fra 1559 illustrerer over 80 vanlige ordspråk og talemåter (idiomer) i samtida. Selv om uttrykkene har forandret seg, forekommer flere fortsatt på norsk, for eksempel «å stange hodet i veggen» (detalj nr. 4), «kaste perler (eller roser) for svin» (10), «væpne seg til tennene» (22), «falle mellom to stoler» (30), «sette verden på hodet» (39), «drite i verden» (40), «se gjennom fingrene» (50), «kaste penger ut av vinduet» (60) og «slå to fluer i ett smekk» (71). Bildet er også kalt ''The Topsy Turvy World'' («Den omvendte verden») på engelsk (høyoppløst versjon http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pieter_Bruegel_the_Elder_-_The_Dutch_Proverbs_-_Google_Art_Project.jpg her). kong Salomo som hersker, vismann og dommer. Håvamål, som betyr «Den høyes tale» og er en del av det norrøne diktverket Edda, inneholder mange ordspråk om etikk og livssyn. Tegningen viser en romantisk framstilling av «Den høye», guden Odin, fra 1888. Flere ordspråk stammer fra kjente historier. «Ågjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville hjelpe og slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er av Gustave Doré. Uttrykket «bjørnetjeneste» har i nyere tid skiftet betydning, fra å være en ''misforstått, forfeilet tjeneste'' til å oppfattes som en ''svært stor'' tjenestehttp://www.aftenposten.no/quiz/skole/article2842238.ece Aftenposten 15.12.2009: «Hvor gammelt snakker du?» «Årette baker for smed» betyr å dømme noen uskyldig eller gi andre skylden. Uttrykket stammer fra Johan Herman Wessel (1742–1785) og hans mest berømte dikt ''Smeden og Bageren''. Her er en scene fra diktet illustrert av Theodor Kittelsen. helvete. kinesiske ordspråket ''Bing feng san chi, jue fei yi ri zhi han'', det vil si «Tre fot is kommer ikke etter én dags kulde». Ordspråk eller ordtak er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Ordspråk · Se mer »
Papyrus
Papyrus er et papirliknende materiale som framstilles av margen i papyrusplanten «De dødes bok» skrevet og tegnet på papyrus. Oldegyptisk papyrus som forestiller guden Osiris Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Papyrus · Se mer »
Pedagogikk
Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som handler om «oppdragelse, undervisning og sosialisering i alle aldre og på alle livets områder».
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Pedagogikk · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Platon · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Plinius den eldre · Se mer »
Prosa
Prosa (fra lat. prosa, «rett frem», og oratio, «tale») betegner språklig fremstilling i ubunden, ikke-metrisk form, som en formell karakteristikk av tekster som en motsetning til poesi og drama.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Prosa · Se mer »
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Selevkide-dynastiet · Se mer »
Sin-leqi-unninni
Deluge-leirtavlen med Gilgamesj-eposet på akkadisk. Sin-leqi-unninni var en prest og forfatter som levde i Babylonia omtrent 1400 f.Kr.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Sin-leqi-unninni · Se mer »
Skapelsesmyte
bot.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Skapelsesmyte · Se mer »
Sofistene
Sofistene representerte en utgave av greske tenkere og vismenn som fra rundt 450 f.Kr.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Sofistene · Se mer »
Sokrates
Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Sokrates · Se mer »
Stavelsesskrift
En stavelsesskrift (av og til også stavelsesalfabet) er et skriftsystem som består av symboler som representerer stavelser.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Stavelsesskrift · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Sumer · Se mer »
Sumerisk
Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Sumerisk · Se mer »
Symptom
Et diagram som viser vanlige symptom ved Aids Et symptom er en sansning eller endring av en helsetilstanden til en pasient.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Symptom · Se mer »
Syndflod
Miniatyrmaleri av Noahs ark som er strandet på fjellet, fra fortellingen om syndfloden i Den hebraiske bibelen (Det gamle testamentet) der Gud straffer syndige mennesker ved å drukne alt liv på jorda bortsett fra Noah, familien hans og utvalgte dyr og fugler i en voldsom oversvømmelse. Illustrasjon fra et jødisk manuskript nedtegnet i Nord-Frankrike på 1200-tallet. Syndflod er en oversvømmelse som ifølge religiøse myter utsletter hele eller store deler av jordens befolkning.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Syndflod · Se mer »
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Tales fra Milet · Se mer »
Tiamat
Tiamat var i mesopotamisk mytologi et kvinnelig uhyre, inkarnasjonen av urtidens kaos.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Tiamat · Se mer »
Uruk
Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Uruk · Se mer »
Vitenskapsteori
Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og Vitenskapsteori · Se mer »
20. århundre f.Kr.
bronse er kjent.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og 20. århundre f.Kr. · Se mer »
539 f.Kr.
Kategori:Årstall på 500-tallet f.Kr. Kategori:539 f.Kr.
Ny!!: Assyro-babylonsk litteratur og 539 f.Kr. · Se mer »
