Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Astronomi og Solen
Astronomi og Solen har 95 ting til felles (i Unionpedia): Al-Battani, Antikkens Hellas, Asteroide, Aurora polaris, Bølge, Bølgelengde, Den internasjonale romstasjonen, Den lille istid, Dobbeltstjerne, Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, England, Europa, Fiksstjerne, Foton, Fotosfære, Galileo Galilei, Gammastråling, Gresk, Grunnstoff, Gustav Kirchhoff, Heliosentrisme, Helium, Himmelhvelving, Hovedserien (astronomi), Hvit dverg, Hydrogen, Infrarød stråling, Interstellar materie, Ionisering, ..., Isaac Newton, Islamsk astronomi, Jorden, Jordens atmosfære, Joseph von Fraunhofer, Jupiter, Kelvin, Kina, Kinetisk energi, Kjernefysisk fusjon, Klaudios Ptolemaios, Komet, Konveksjonssone, Korona, Kosmisk nukleosyntese, Kosmisk stråling, Kromosfæren, Luminositet, Lys, Lysår, Magnetfelt, Mars (planet), Masse, Matematisk modell, Maunder minimum, Mayakulturen, Månen, Melkeveien, Merkur, Metallisitet, Meteoritt, Meteoroide, Molekylsky, Nøytrino, Nikolaus Kopernikus, Observatorium, Partikkelakselerator, Perserriket, Perturbasjon, Planet, Planetarisk tåke, Plasma (fysikk), Protostjerne, Rød kjempe, Solflekk, Solflekksyklusen, Solsystemet, Solvind, Stephen Hawking, Stjerne, Stonehenge, Strålingssone, Supernova, Supernovarest, Svart legeme, Teleskop, Tidekraft, TRACE, Ultrafiolett stråling, Universet, Uran, Variabel stjerne, Varmestråling, Venus, William Herschel. Utvid indeks (65 mer) »
Al-Battani
Muhammad ibn Jābir al-Battānī eller Abū Abd Allāh Muḥammad ibn Jābir ibn Sinān al-Raqqī al-Ḥarrānī al–Ṣābiʾ al-Battānī også latinisert som Albategnius og Albatanius (født 850 i Harran i Mesopotamia, død 929 i Qasr al-Jiss) var en arabisk astronom og anses som en av arabernes største astronomer.
Al-Battani og Astronomi · Al-Battani og Solen ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Astronomi · Antikkens Hellas og Solen ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Astronomi · Asteroide og Solen ·
Aurora polaris
den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys), ofte omtalt som nordlys, er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.
Astronomi og Aurora polaris · Aurora polaris og Solen ·
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Astronomi og Bølge · Bølge og Solen ·
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Astronomi og Bølgelengde · Bølgelengde og Solen ·
Den internasjonale romstasjonen
Den internasjonale romstasjonen (International Space Station, ISS, Междунаро́дная косми́ческая ста́нция, МКС) er en romstasjon som per 2022 går i kretsløp rundt Jorden (i lav jordbane).
Astronomi og Den internasjonale romstasjonen · Den internasjonale romstasjonen og Solen ·
Den lille istid
Figuren trenger kilde og forklaring av hva linjene betyr Den lille istiden er betegnelsen på en periode i Europa og Nord-Amerika som var preget av kjøligere og mer ekstremt klima i forhold til den forutgående varme perioden i middelalderen.
Astronomi og Den lille istid · Den lille istid og Solen ·
Dobbeltstjerne
En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.
Astronomi og Dobbeltstjerne · Dobbeltstjerne og Solen ·
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Astronomi og Elektromagnetisk spekter · Elektromagnetisk spekter og Solen ·
Elektromagnetisk stråling
type.
Astronomi og Elektromagnetisk stråling · Elektromagnetisk stråling og Solen ·
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Astronomi og England · England og Solen ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Astronomi og Europa · Europa og Solen ·
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Astronomi og Fiksstjerne · Fiksstjerne og Solen ·
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Astronomi og Foton · Foton og Solen ·
Fotosfære
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.
Astronomi og Fotosfære · Fotosfære og Solen ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Astronomi og Galileo Galilei · Galileo Galilei og Solen ·
Gammastråling
alt.
Astronomi og Gammastråling · Gammastråling og Solen ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Astronomi og Gresk · Gresk og Solen ·
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Astronomi og Grunnstoff · Grunnstoff og Solen ·
Gustav Kirchhoff
Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker.
Astronomi og Gustav Kirchhoff · Gustav Kirchhoff og Solen ·
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Astronomi og Heliosentrisme · Heliosentrisme og Solen ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Astronomi og Helium · Helium og Solen ·
Himmelhvelving
Himmelhvelvingen er delt av himmelekvator. Jorden og himmelhvelvingen med himmelekvatoren og ekliptikken (rød). I astrologi, astronomi og navigasjon er himmelhvelvingen eller himmelkulen eller himmelglobusen en tenkt roterende sfære med en enorm radius som er konsentrisk og koaksial med jorden som sentrum.
Astronomi og Himmelhvelving · Himmelhvelving og Solen ·
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Astronomi og Hovedserien (astronomi) · Hovedserien (astronomi) og Solen ·
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Astronomi og Hvit dverg · Hvit dverg og Solen ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Astronomi og Hydrogen · Hydrogen og Solen ·
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Astronomi og Infrarød stråling · Infrarød stråling og Solen ·
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Astronomi og Interstellar materie · Interstellar materie og Solen ·
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Astronomi og Ionisering · Ionisering og Solen ·
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Astronomi og Isaac Newton · Isaac Newton og Solen ·
Islamsk astronomi
Islamsk astronomi, eller arabisk astronomi, er en del av astronomiens historie og viser til utviklingen innen astronomien som ble gjort av den muslimske verden, spesielt i den islamske gullalderen (700-tallet til 1400-tallet).
Astronomi og Islamsk astronomi · Islamsk astronomi og Solen ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Astronomi og Jorden · Jorden og Solen ·
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Astronomi og Jordens atmosfære · Jordens atmosfære og Solen ·
Joseph von Fraunhofer
Joseph von Fraunhofer (født 6. mars 1787 i Straubing i Bayern, død 7. juni 1826 i München) var en tysk instrumentmaker og vitenskapsmann.
Astronomi og Joseph von Fraunhofer · Joseph von Fraunhofer og Solen ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Astronomi og Jupiter · Jupiter og Solen ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Astronomi og Kelvin · Kelvin og Solen ·
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Astronomi og Kina · Kina og Solen ·
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Astronomi og Kinetisk energi · Kinetisk energi og Solen ·
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Astronomi og Kjernefysisk fusjon · Kjernefysisk fusjon og Solen ·
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Astronomi og Klaudios Ptolemaios · Klaudios Ptolemaios og Solen ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Astronomi og Komet · Komet og Solen ·
Konveksjonssone
En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En konveksjonssone for en stjerne er rekkevidden av radiusen hvor energien primært transporteres av konveksjon.
Astronomi og Konveksjonssone · Konveksjonssone og Solen ·
Korona
Total solformørkelse i Frankrike i 1999, der koronaen, det ytterste området rundt solen, er synlig. Solens atmosfære kan deles inn i den synlige overflaten, fotosfæren, deretter den noe varmere kromosfæren og helt ytterst den svært varme, tynt utstrakte koronaen. Korona (fra latin corona, 'krans, krone') er i astronomien det ytterste lag i atmosfæren til solen og andre stjerner.
Astronomi og Korona · Korona og Solen ·
Kosmisk nukleosyntese
Kosmisk nukleosyntese (også kjent som Big Bang-nukleosyntese eller primordial nukleosyntese) er en prosess som i universets tidlige barndom produserte atomkjerner andre enn H-1 (det vil si den normale, lette isotopen av hydrogen).
Astronomi og Kosmisk nukleosyntese · Kosmisk nukleosyntese og Solen ·
Kosmisk stråling
Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.
Astronomi og Kosmisk stråling · Kosmisk stråling og Solen ·
Kromosfæren
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Kromosfæren utgjør sammen med koronaen solens atmosfære.
Astronomi og Kromosfæren · Kromosfæren og Solen ·
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Astronomi og Luminositet · Luminositet og Solen ·
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Astronomi og Lys · Lys og Solen ·
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Astronomi og Lysår · Lysår og Solen ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Astronomi og Magnetfelt · Magnetfelt og Solen ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Astronomi og Mars (planet) · Mars (planet) og Solen ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Astronomi og Masse · Masse og Solen ·
Matematisk modell
En matematisk modell er en vitenskapelig modell uttrykt i et formelt matematisk språk.
Astronomi og Matematisk modell · Matematisk modell og Solen ·
Maunder minimum
Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.
Astronomi og Maunder minimum · Maunder minimum og Solen ·
Mayakulturen
Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.
Astronomi og Mayakulturen · Mayakulturen og Solen ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Astronomi og Månen · Månen og Solen ·
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Astronomi og Melkeveien · Melkeveien og Solen ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Astronomi og Merkur · Merkur og Solen ·
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Astronomi og Metallisitet · Metallisitet og Solen ·
Meteoritt
Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.
Astronomi og Meteoritt · Meteoritt og Solen ·
Meteoroide
En meteoroide går inn i atmosfæren, blir synlig som en meteor og treffer jordoverflaten som en meteoritt. En meteoroide inn i jordens amosfære. En meteoroide er et relativt lite objekt i solsystemet.
Astronomi og Meteoroide · Meteoroide og Solen ·
Molekylsky
En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).
Astronomi og Molekylsky · Molekylsky og Solen ·
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Astronomi og Nøytrino · Nøytrino og Solen ·
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Astronomi og Nikolaus Kopernikus · Nikolaus Kopernikus og Solen ·
Observatorium
Store øy, 4 204 meter over havet. Zeppelinobservatoriet, 474 meter over havet, på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Sphinxobservatoriet på Jungfraujoch i sveitsiske Alpene; observatorier høyt over havet er mindre påvirket av atmosfæren. Et observatorium er en institusjon eller bygning som benyttes for å utføre astronomiske eller geofysiske observasjoner fra.
Astronomi og Observatorium · Observatorium og Solen ·
Partikkelakselerator
En enkelttrinns 2 MeV linear Van de Graaff-akselerator fra 1960, her åpnet for vedlikehold En partikkelakselerator er en innretning som benytter elektrisk kraft for å drive frem elektrisk ladede partikler til høye hastigheter.
Astronomi og Partikkelakselerator · Partikkelakselerator og Solen ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Astronomi og Perserriket · Perserriket og Solen ·
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Astronomi og Perturbasjon · Perturbasjon og Solen ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Astronomi og Planet · Planet og Solen ·
Planetarisk tåke
NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.
Astronomi og Planetarisk tåke · Planetarisk tåke og Solen ·
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Astronomi og Plasma (fysikk) · Plasma (fysikk) og Solen ·
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Astronomi og Protostjerne · Protostjerne og Solen ·
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Astronomi og Rød kjempe · Rød kjempe og Solen ·
Solflekk
Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.
Astronomi og Solflekk · Solen og Solflekk ·
Solflekksyklusen
Solflekksyklus over de siste 400 år Solflekksyklusen er perioden fra antallet solflekker når sitt maksimum og til det inntreffer igjen.
Astronomi og Solflekksyklusen · Solen og Solflekksyklusen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Astronomi og Solsystemet · Solen og Solsystemet ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Astronomi og Solvind · Solen og Solvind ·
Stephen Hawking
Stephen William Hawking (født 8. januar 1942 i Oxford i Storbritannia, død 14. mars 2018 i Cambridge) var en britisk teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter.
Astronomi og Stephen Hawking · Solen og Stephen Hawking ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Astronomi og Stjerne · Solen og Stjerne ·
Stonehenge
Stonehenge. Stonehenge er et forhistorisk monument i Amesbury rundt 13 km nordvest for Salisbury i Wiltshire i England.
Astronomi og Stonehenge · Solen og Stonehenge ·
Strålingssone
En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En strålingssone for en stjerne er det midterste laget av stjernens indre.
Astronomi og Strålingssone · Solen og Strålingssone ·
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Astronomi og Supernova · Solen og Supernova ·
Supernovarest
Spitzer. Supernovarester (på engelsk forkortet SNR) er ekspanderende diffuse tåker som blir dannet av supernovaer.
Astronomi og Supernovarest · Solen og Supernovarest ·
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Astronomi og Svart legeme · Solen og Svart legeme ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Astronomi og Teleskop · Solen og Teleskop ·
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Astronomi og Tidekraft · Solen og Tidekraft ·
TRACE
TRACE (Transition Region and Coronal Explorer) er et av NASAs romteleskop designet for å undersøke forbindelser mellom finskala magnetfelt og tilhørende plasmastruktur på solen ved å levere bilder med høy oppløsning og observasjon av solens fotosfære og overgangsregion til koronaen.
Astronomi og TRACE · Solen og TRACE ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Astronomi og Ultrafiolett stråling · Solen og Ultrafiolett stråling ·
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Astronomi og Universet · Solen og Universet ·
Uran
Uran er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 92 og atomsymbol U.
Astronomi og Uran · Solen og Uran ·
Variabel stjerne
Variable stjerner eller variabler er stjerner hvis lysstyrke varierer over tid.
Astronomi og Variabel stjerne · Solen og Variabel stjerne ·
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Astronomi og Varmestråling · Solen og Varmestråling ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Astronomi og Venus · Solen og Venus ·
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Astronomi og Solen
- Det de har til felles Astronomi og Solen
- Likheter mellom Astronomi og Solen
Sammenligning mellom Astronomi og Solen
Astronomi har 335 relasjoner, mens Solen har 519. Som de har til felles 95, er den Jaccard indeksen 11.12% = 95 / (335 + 519).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Astronomi og Solen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
