Aulos og Musene

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Aulos og Musene

Aulos vs. Musene

Ungdom spiller på aulos, detalj fra en bankettscene på attisk rødfigurkopp, ca. 460–450 f.Kr. Aulos (klassisk gresk αυλός flertall αυλοί, auloi, eller latin tibia (flertall tibiæ) er et treblåseinstrument fra antikken. Navnet betyr «rør», «pipe» og er egentlig et samlenavn for en rekke blåseinstrument. Ulike former for samme type instrument ble karakterisert som aulos, blant annet en enkeltfløyte uten munnstykke kalt monaulos (μόναυλος, fra μόνος «enkelt»), og en enkeltfløyte som ble holdt horisontalt som en moderne fløyte, kalt plagiaulos (πλαγίαυλος, fra πλᾰγιος «sidevegs»), men den vanligste formen var en rørbladfløyte. Arkeologiske funn og andre bevis tyder på at den oftest hadde et dobbeltrør, omtrent som en obo, men enklere utgaver med enkelt rør som en type klarinett kan ikke bli utelukkes. Selv om den tidvis ble dyrket i aristokratiske kretser, omtrent som med lyren, med nok fritid til øve, var det fra slutten av 400-tallet f.Kr. at aulos ble hovedsakelig assosiert med profesjonelle musikere, som oftest slaver. Aulos fulgte en rekke greske aktiviteter: den var med ved ofringer, drama, og selv brytekamper, for lengdehopp, diskoskasting, seilerens dans på triremen. Platon assosierte fløyten med ekstatiske Dionysos-kulter og korybantene (væpnete dansere som dyrket den frygiske gudinnen Kybele med musikk og dans). I sine skrifter forbød Platon aulos i boken Republikken, men introduserte den på nytt i Lovene. Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Antikkens Hellas og Aulos · Antikkens Hellas og Musene · Se mer »

Apollon

Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.

Apollon og Aulos · Apollon og Musene · Se mer »

Drama

Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.

Aulos og Drama · Drama og Musene · Se mer »

Gammelgresk

Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.

Aulos og Gammelgresk · Gammelgresk og Musene · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Aulos og Italia · Italia og Musene · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Aulos og Latin · Latin og Musene · Se mer »

Lyre

Laurbærbekranset Apollon med en kithara på keramikk, fra Det arkeologiske museum i Delfi. Lyre (gresk: λύρα, lýra) er et gammelt gresk strengeinstrument med opptil sju strenger, brukt i oldtidens Hellas.

Aulos og Lyre · Lyre og Musene · Se mer »

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Aulos og Platon · Musene og Platon · Se mer »