Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Babels tårn og Babylon
Babels tårn og Babylon har 19 ting til felles (i Unionpedia): Akkadisk, Aleksander den store, Amoritter, Assyria, Den hebraiske bibelen, Det akkadiske rike, Det babylonske fangenskap, Det gamle testamentet, Det nyassyriske rike, Det nybabylonske rike, Eridu, Første Mosebok, Hebraisk, Jødedom, Marduk, Nabopolassar, Nebukadnesar II, Uruk, Ziggurat.
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Akkadisk og Babels tårn · Akkadisk og Babylon ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Babels tårn · Aleksander den store og Babylon ·
Amoritter
Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.
Amoritter og Babels tårn · Amoritter og Babylon ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Assyria og Babels tårn · Assyria og Babylon ·
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Babels tårn og Den hebraiske bibelen · Babylon og Den hebraiske bibelen ·
Det akkadiske rike
Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.
Babels tårn og Det akkadiske rike · Babylon og Det akkadiske rike ·
Det babylonske fangenskap
«Deportasjon av jødene fra Jerusalem», illustrasjon fra ''Die Schedelsche Weltchronik'', fra 1493 «Fangenes flukt», illustrasjon av James Tissot, 1896-1902. Det babylonske fangenskap eller eksilet i Babylon er en periode i jødisk historie da deler av det jødiske folket fra det gamle kongedømmet Judea ble ført bort og holdt som fanger i Babylonia.
Babels tårn og Det babylonske fangenskap · Babylon og Det babylonske fangenskap ·
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Babels tårn og Det gamle testamentet · Babylon og Det gamle testamentet ·
Det nyassyriske rike
Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.
Babels tårn og Det nyassyriske rike · Babylon og Det nyassyriske rike ·
Det nybabylonske rike
Det nybabylonske rike i dens største utstrekning. Det nybabylonske rike eller det kaldeiske rike var en periode i mesopotamisk historie som begynte i 625 f.Kr.
Babels tårn og Det nybabylonske rike · Babylon og Det nybabylonske rike ·
Eridu
Hammurabis Babylonia. Eridu (sumerisk: eriduki; akkadisk: irîtu) er en oldtidsby i Sumer i hva som i dag er Tell Abu Shahrain i provinsen Dhi Qar i Irak.
Babels tårn og Eridu · Babylon og Eridu ·
Første Mosebok
Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde. Første Mosebok eller Genesis (hebraisk: – Bĕrêšîṯ, «I begynnelsen») er første bok i Bibelen, både i Den hebraiske bibel (Tanakh) og i Det gamle testamentet (GT).
Babels tårn og Første Mosebok · Babylon og Første Mosebok ·
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Babels tårn og Hebraisk · Babylon og Hebraisk ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Babels tårn og Jødedom · Babylon og Jødedom ·
Marduk
Marduk (kileskrift: 𒀭𒀫𒌓 dAMAR.UTU; sumerisk: amar utu.k, «solens kalv»; gresk: Μαρδοχαῖος, Mardokhaios; hebraisk:, Mərōdaḵ) var en guddom av sen generasjon fra oldtidens Mesopotamia og skytsgud for byen Babylon.
Babels tårn og Marduk · Babylon og Marduk ·
Nabopolassar
Nabopolassar (600-tallet f.Kr.) var grunnleggeren av det nybabylonske rike.
Babels tårn og Nabopolassar · Babylon og Nabopolassar ·
Nebukadnesar II
Nebukadnesar II (akkadisk: 𒀭𒀝𒆪𒁺𒌨𒊑𒋀, dNabû-kudurri-uṣur, i betydningen «Nebo, bevar/beskytt min førstefødt sønn»; hebraisk:, Neḇukáḏné’ṣār; født ca. 642 f.Kr., død 562 f.Kr.) var konge av Babylon fra ca.
Babels tårn og Nebukadnesar II · Babylon og Nebukadnesar II ·
Uruk
Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia.
Babels tårn og Uruk · Babylon og Uruk ·
Ziggurat
En zig·gu·rat (zĭg`ə-răt) er et tempel-tårn i antikkens Mesopotamia og Persia, som har form som en pyramide med terrasser.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Babels tårn og Babylon
- Det de har til felles Babels tårn og Babylon
- Likheter mellom Babels tårn og Babylon
Sammenligning mellom Babels tårn og Babylon
Babels tårn har 45 relasjoner, mens Babylon har 193. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 7.98% = 19 / (45 + 193).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Babels tårn og Babylon. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
