Likheter mellom Biosfære og Karbon
Biosfære og Karbon har 17 ting til felles (i Unionpedia): Atmosfære, Dyr, Grunnstoff, Helium, Hydrogen, Jern, Jordens atmosfære, Karbondioksid, Kelvin, Meteoritt, Nitrogen, Oksygen, Planter, Radioaktivitet, Solen, Solsystemet, Termisk konduktivitet.
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Biosfære · Atmosfære og Karbon ·
Dyr
* bilaterier.
Biosfære og Dyr · Dyr og Karbon ·
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Biosfære og Grunnstoff · Grunnstoff og Karbon ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Biosfære og Helium · Helium og Karbon ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Biosfære og Hydrogen · Hydrogen og Karbon ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Biosfære og Jern · Jern og Karbon ·
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Biosfære og Jordens atmosfære · Jordens atmosfære og Karbon ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Biosfære og Karbondioksid · Karbon og Karbondioksid ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Biosfære og Kelvin · Karbon og Kelvin ·
Meteoritt
Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.
Biosfære og Meteoritt · Karbon og Meteoritt ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Biosfære og Nitrogen · Karbon og Nitrogen ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Biosfære og Oksygen · Karbon og Oksygen ·
Planter
* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).
Biosfære og Planter · Karbon og Planter ·
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Biosfære og Radioaktivitet · Karbon og Radioaktivitet ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Biosfære og Solen · Karbon og Solen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Biosfære og Solsystemet · Karbon og Solsystemet ·
Termisk konduktivitet
Termisk konduktivitet eller varmeledningsevne er en materialegenskap som angir stoffets evne til å lede varme ved termisk konduksjon.
Biosfære og Termisk konduktivitet · Karbon og Termisk konduktivitet ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Biosfære og Karbon
- Det de har til felles Biosfære og Karbon
- Likheter mellom Biosfære og Karbon
Sammenligning mellom Biosfære og Karbon
Biosfære har 356 relasjoner, mens Karbon har 89. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 3.82% = 17 / (356 + 89).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Biosfære og Karbon. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: