Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Bosnia-Hercegovina og Bosnjaker
Bosnia-Hercegovina og Bosnjaker har 26 ting til felles (i Unionpedia): Albanere, Andre verdenskrig, Østerrike-Ungarn, Østromerriket, Balkan, Banja Luka, Bosna, Bosnisk, Det osmanske rike, Etnisitet, Første verdenskrig, Islam, Jøder, Jugoslavia, Kongedømmet Bosnia, Kongeriket Jugoslavia, Kosovo, Kroatisk, Latin, Mostar, Sarajevo, Serbia, Serbisk, Tyrkere, 1. mars, 25. november.
Albanere
Spredning av albansk språk. Albanere (albansk: Shqiptarët) er definert som en etnisk folkegruppe som er stedegen og innfødt i Albania og naboland, eller som borgere av republikken Albania uansett etnisitet.
Albanere og Bosnia-Hercegovina · Albanere og Bosnjaker ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Bosnia-Hercegovina · Andre verdenskrig og Bosnjaker ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Bosnia-Hercegovina · Østerrike-Ungarn og Bosnjaker ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Bosnia-Hercegovina · Østromerriket og Bosnjaker ·
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Balkan og Bosnia-Hercegovina · Balkan og Bosnjaker ·
Banja Luka
Oversiktsbilde over byen Banja Luka på et postkort fra 1903 Banja Luka (serbisk: Бања Лука) er den nest største byen i Bosnia-Hercegovina.
Banja Luka og Bosnia-Hercegovina · Banja Luka og Bosnjaker ·
Bosna
Bosna er den tredje lengste elven i Bosnia-Hercegovina.
Bosna og Bosnia-Hercegovina · Bosna og Bosnjaker ·
Bosnisk
Bosnisk språk er en spesifikasjon fra den tidligere samlebetegnelsen serbokroatisk.
Bosnia-Hercegovina og Bosnisk · Bosnisk og Bosnjaker ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Bosnia-Hercegovina og Det osmanske rike · Bosnjaker og Det osmanske rike ·
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Bosnia-Hercegovina og Etnisitet · Bosnjaker og Etnisitet ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Bosnia-Hercegovina og Første verdenskrig · Bosnjaker og Første verdenskrig ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Bosnia-Hercegovina og Islam · Bosnjaker og Islam ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Bosnia-Hercegovina og Jøder · Bosnjaker og Jøder ·
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Bosnia-Hercegovina og Jugoslavia · Bosnjaker og Jugoslavia ·
Kongedømmet Bosnia
Kongedømmet Bosnia (bosnisk: Bosansko kraljevstvo) er et tidligere kongedømme i området hvor dagens Bosnia-Hercegovina ligger.
Bosnia-Hercegovina og Kongedømmet Bosnia · Bosnjaker og Kongedømmet Bosnia ·
Kongeriket Jugoslavia
Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.
Bosnia-Hercegovina og Kongeriket Jugoslavia · Bosnjaker og Kongeriket Jugoslavia ·
Kosovo
Kosovo er en delvis anerkjent republikk i Europa som erklærte seg som uavhengig stat den 17.
Bosnia-Hercegovina og Kosovo · Bosnjaker og Kosovo ·
Kroatisk
Kroatisk er et sydslavisk språk som tales på Balkan.
Bosnia-Hercegovina og Kroatisk · Bosnjaker og Kroatisk ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Bosnia-Hercegovina og Latin · Bosnjaker og Latin ·
Mostar
Mostar (kyrillisk: Mocтap; uttales på Bosnisk/serbokroatisk IPA) er en by og kommune i kantonen Hercegovina-Neretva i Bosnia-Hercegovina.
Bosnia-Hercegovina og Mostar · Bosnjaker og Mostar ·
Sarajevo
Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina.
Bosnia-Hercegovina og Sarajevo · Bosnjaker og Sarajevo ·
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Bosnia-Hercegovina og Serbia · Bosnjaker og Serbia ·
Serbisk
Serbisk er et slavisk språk som snakkes i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina.
Bosnia-Hercegovina og Serbisk · Bosnjaker og Serbisk ·
Tyrkere
Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status. Tyrkere eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke etniske folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige Asia, i nordvestlige Kina og deler av østlige Europa.
Bosnia-Hercegovina og Tyrkere · Bosnjaker og Tyrkere ·
1. mars
1.
1. mars og Bosnia-Hercegovina · 1. mars og Bosnjaker ·
25. november
25.
25. november og Bosnia-Hercegovina · 25. november og Bosnjaker ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bosnia-Hercegovina og Bosnjaker
- Det de har til felles Bosnia-Hercegovina og Bosnjaker
- Likheter mellom Bosnia-Hercegovina og Bosnjaker
Sammenligning mellom Bosnia-Hercegovina og Bosnjaker
Bosnia-Hercegovina har 133 relasjoner, mens Bosnjaker har 137. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 9.63% = 26 / (133 + 137).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bosnia-Hercegovina og Bosnjaker. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
