Brenselcelle og Propan

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Brenselcelle og Propan

Brenselcelle vs. Propan

Prinsippskisse av en hydrogencelle, fransk tekst. Prinsippskisse, norsk tekst. Metanol-basert brenselcelle utviklet av NASA. PEM-elektrolytt. Skisse av William Grove sin brenselcelle fra 1839. En brenselcelle er en enhet som lager elektrisk energi fra et drivstoff, ved å la det reagere med oksygen, ved hjelp av et oksidasjonsmiddel i en elektrokjemisk prosess. Propan er et hydrokarbon av gruppen alkaner som inneholder tre karbonatomer og 8 hydrogenatomer.

Flytende petroleumsgass

To 45 kg beholdere med flytende petroleumsgass Flytende petroleumsgass, på engelsk liquefied petroleum gas (LPG), er en blanding av hydrokarboner som er gasser ved normalt trykk og temperatur.

Brenselcelle og Flytende petroleumsgass · Flytende petroleumsgass og Propan · Se mer »

Hydrokarbon

Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.

Brenselcelle og Hydrokarbon · Hydrokarbon og Propan · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Brenselcelle og Karbon · Karbon og Propan · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Brenselcelle og Karbondioksid · Karbondioksid og Propan · Se mer »

Metanol

Metanol eller metylalkohol (i folketale også betegnet tresprit) er en organisk forbindelse, mer presist det enkleste medlem av stoffgruppen som kalles alkoholer.

Brenselcelle og Metanol · Metanol og Propan · Se mer »

Naturgass

Oversikt over land som produserer naturgass, 2013 Naturgass eller tørrgass er petroleum i gassform primært bestående av metan, men med varierende mengder hydrogensulfid og ikke brennbare gasser som karbondioksid, nitrogen og vanndamp.

Brenselcelle og Naturgass · Naturgass og Propan · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Brenselcelle og Oksygen · Oksygen og Propan · Se mer »