Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Carl Gustaf Mannerheim og Nikolaj Judenitsj

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Carl Gustaf Mannerheim og Nikolaj Judenitsj

Carl Gustaf Mannerheim vs. Nikolaj Judenitsj

Mannerheim til høyre på Nikolas kavaleriskole hvor han gikk i årene 1887-1889. Nikolaj II:s kroning i Moskva i 1896. Framfor keiseren går kavalerigardens offiser Carl Gustaf Mannerheim (til høyre for keiseren). skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig. Sankt Georgsordenens 4. klasse. Mannerheim i seiersparade i Helsingfors etter borgerkrigen. Den tyske diktatoren Adolf Hitler besøker Mannerheim på hans 75-årsdag 4. juni 1942. Fra Mannerheims begravelse i Helsingfors. Carl Gustaf Mannerheim, egentlig baron Carl Gustaf Emil Mannerheim, (født 4. juni 1867 på Villnäs slott i Villnäs i landskapet Egentliga Finland i Storfyrstedømmet Finland, død 27. januar 1951 i Lausanne i Sveits) var en finsk, adelig offiser, riksforstander, president og oppdagelsesreisende. Nikolaj Nikolajevitsj Judenitsj (russisk: Николай Николаевич Юденич; født i Moskva i Russland, død 5. oktober 1933 i Cannes i Frankrike) var en russisk offiser.

Likheter mellom Carl Gustaf Mannerheim og Nikolaj Judenitsj

Carl Gustaf Mannerheim og Nikolaj Judenitsj har 11 ting til felles (i Unionpedia): Brigade, De hvite (Finland), Den russisk-japanske krig, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Finland, Frankrike, Offiser, Russisk, St. Petersburg, Storbritannia.

Brigade

En amerikansk infanteribrigade med rundt formatnum:3200 mannskaper, delt inn i åtte grupper på bataljons størrelse En brigade er en større militæravdeling (forband), ofte bestående av flere bataljoner eller regimenter.

Brigade og Carl Gustaf Mannerheim · Brigade og Nikolaj Judenitsj · Se mer »

De hvite (Finland)

Hvite styrker paraderer på Seitskär høsten 1917 Hvite styrker i Nummis De hvite (finsk: Suojeluskunta) utgjorde den ene stridende parten i den finske borgerkrigen.

Carl Gustaf Mannerheim og De hvite (Finland) · De hvite (Finland) og Nikolaj Judenitsj · Se mer »

Den russisk-japanske krig

Den russisk-japanske krig var en konflikt mellom Russland og Japan grunnet de to landenes imperialistiske ambisjoner i Asia, særlig knyttet til Korea og Mandsjuria.

Carl Gustaf Mannerheim og Den russisk-japanske krig · Den russisk-japanske krig og Nikolaj Judenitsj · Se mer »

Det russiske keiserdømmet

Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.

Carl Gustaf Mannerheim og Det russiske keiserdømmet · Det russiske keiserdømmet og Nikolaj Judenitsj · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Carl Gustaf Mannerheim og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Nikolaj Judenitsj · Se mer »

Finland

Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.

Carl Gustaf Mannerheim og Finland · Finland og Nikolaj Judenitsj · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Carl Gustaf Mannerheim og Frankrike · Frankrike og Nikolaj Judenitsj · Se mer »

Offiser

Norsk offiser i Hæren (2021) ISAF (2009) En offiser i den kinesiske hær (2007) En offiser er en militær tjenestemann som utleder sin makt direkte fra en suveren myndighet, og således innehar en offisersfullmakt fra denne myndigheten.

Carl Gustaf Mannerheim og Offiser · Nikolaj Judenitsj og Offiser · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Carl Gustaf Mannerheim og Russisk · Nikolaj Judenitsj og Russisk · Se mer »

St. Petersburg

St.

Carl Gustaf Mannerheim og St. Petersburg · Nikolaj Judenitsj og St. Petersburg · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Carl Gustaf Mannerheim og Storbritannia · Nikolaj Judenitsj og Storbritannia · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Carl Gustaf Mannerheim og Nikolaj Judenitsj

Carl Gustaf Mannerheim har 174 relasjoner, mens Nikolaj Judenitsj har 37. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 5.21% = 11 / (174 + 37).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Carl Gustaf Mannerheim og Nikolaj Judenitsj. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »