Innholdsfortegnelse
154 relasjoner: Adaptiv optikk, Akkresjon, Aksehelning, Alan Stern, Ammoniakk, Aphelium, Asteroide, Asteroidebeltet, Asteroidefamilie, Astronomisk enhet, Astronomisk passasje, Astronomiske symboler, Atmosfære, Bane, Baneeksentrisitet, Baneresonans, Barnaba Oriani, Bergart, Berlin, C-type-asteroide, Cambridge University Press, Carl Friedrich Gauss, Ceres (gudinne), Cerium, Dawn (romsonde), De to sicilier, Deklinasjon, Den internasjonale astronomiske union, Differensiering (planetologi), Dolomitt, Dragen, Dvergplanet, Ekliptikken, Elektromagnetisk spekter, Europa (måne), Ferdinand I av De to Sicilier, Ferskvann, Flattrykning, Florida, Franz Xaver von Zach, G-type-asteroide, Gammastråling, Gefion-familien, Genitiv, Giuseppe Piazzi, Grunnstoff, Hav, Heinrich Wilhelm Olbers, Hellas, Hera, ... Utvid indeks (104 mer) »
- Asteroider besøkt av romsonder
- Dvergplaneter
- G-type-asteroider
- Himmellegemer oppdaget i 1801
Adaptiv optikk
Illustrasjon av et (forenklet) adaptivt optikksystem i bruk Adaptiv optikk (AO) er en teknologi som brukes for å forbedre ytelsen til optiske systemer ved å redusere effekten av forvrengninger av bølgefronten.
Se Ceres (dvergplanet) og Adaptiv optikk
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Se Ceres (dvergplanet) og Akkresjon
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Se Ceres (dvergplanet) og Aksehelning
Alan Stern
S.
Se Ceres (dvergplanet) og Alan Stern
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Se Ceres (dvergplanet) og Ammoniakk
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Se Ceres (dvergplanet) og Aphelium
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Se Ceres (dvergplanet) og Asteroide
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Se Ceres (dvergplanet) og Asteroidebeltet
Asteroidefamilie
inklinasjon versus store halvakse. Asteroidefamiliene kan sees som fortettinger. Kirkwood-gap deler opp asteroidebanene (A, B+C, D, E+F+G). En asteroidefamilie er en gruppe av asteroider som deler baneelement, slik som store halvakse, eksentrisitet og banehelling, og spektra.
Se Ceres (dvergplanet) og Asteroidefamilie
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Se Ceres (dvergplanet) og Astronomisk enhet
Astronomisk passasje
Et bilde av Venus som passerer Jupiter, slik det kunne ha sett ut 3. januar 1818. En astronomisk passasje er en begivenhet hvor to himmellegemer passerer hverandre sett fra et bestemt punkt.
Se Ceres (dvergplanet) og Astronomisk passasje
Astronomiske symboler
Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi.
Se Ceres (dvergplanet) og Astronomiske symboler
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Se Ceres (dvergplanet) og Atmosfære
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Se Ceres (dvergplanet) og Bane
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Se Ceres (dvergplanet) og Baneeksentrisitet
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Se Ceres (dvergplanet) og Baneresonans
Barnaba Oriani
Barnaba Oriani (født 17. juli 1752 i Milano, død 12. november 1832 samme sted) var en greve og astronom.
Se Ceres (dvergplanet) og Barnaba Oriani
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Se Ceres (dvergplanet) og Bergart
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Se Ceres (dvergplanet) og Berlin
C-type-asteroide
253 Mathilde, en C-type asteroide C-type-asteroider er karbonrike asteroider.
Se Ceres (dvergplanet) og C-type-asteroide
Cambridge University Press
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.
Se Ceres (dvergplanet) og Cambridge University Press
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Se Ceres (dvergplanet) og Carl Friedrich Gauss
Ceres (gudinne)
Statue av Ceres i Louvre, Paris Ceres var i romersk mytologi datter av Saturn og Ops og gudinne for fruktbarhet og jordbruk; særlig korn – (derav det engelske ordet cereals for kornprodukter).
Se Ceres (dvergplanet) og Ceres (gudinne)
Cerium
Cerium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ce.
Se Ceres (dvergplanet) og Cerium
Dawn (romsonde)
Bilde av Dawn-romsonde i asteroide-beltet Dawn-romsonde sin tenkte bane ved oppskyting juni 07 Dawn er en ubemannet romferd og et prosjekt i regi av NASA med den hensikt å studere dvergplaneten Ceres og asteroiden Vesta.
Se Ceres (dvergplanet) og Dawn (romsonde)
De to sicilier
Kongedømmet De to sicilier var det nye navn som bourbonkongen Ferdinand IV av Napoli gav sitt herredømme (som omfattet Sør-Italia og Sicilia) etter Napoleonskrigene og han selv ble gjeninnsatt i det fordums velde i 1816.
Se Ceres (dvergplanet) og De to sicilier
Deklinasjon
Deklinasjon og rektascensjon for en stjerne på himmelhvelvingen. Deklinasjon (forkortet DEC eller δ) er innen astronomi vinkelavstanden et objekt på himmelhvelvingen har fra himmelekvator.
Se Ceres (dvergplanet) og Deklinasjon
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Se Ceres (dvergplanet) og Den internasjonale astronomiske union
Differensiering (planetologi)
Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten.
Se Ceres (dvergplanet) og Differensiering (planetologi)
Dolomitt
Dolomitt Dolomitt er et bergartsdannende karbonat-mineral som består av kalsium magnesium karbonat (CaMg (CO3)2).
Se Ceres (dvergplanet) og Dolomitt
Dragen
Dragen (latin Draco) er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkule.
Se Ceres (dvergplanet) og Dragen
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Se Ceres (dvergplanet) og Dvergplanet
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Se Ceres (dvergplanet) og Ekliptikken
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Se Ceres (dvergplanet) og Elektromagnetisk spekter
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Se Ceres (dvergplanet) og Europa (måne)
Ferdinand I av De to Sicilier
Ferdinand av Napoli og Sicilia Ferdinand som konge av Napoli og Sicilia, ni år gammel, i 1760 Ferdinand I (it. Ferdinando Antonio Pasquale Giovanni Nepomuceno Serafino Gennaro Benedetto; født 12. januar 1751 i Napoli, død 4. januar 1825 samme sted) var konge av Kongeriket Napoli (som Ferdinand IV 1759–1806), av Kongeriket Sicilia (som Ferdinand III 1759–1815) og av Kongeriket De to Sicilier (som Ferdinand I 1815/16–1825).
Se Ceres (dvergplanet) og Ferdinand I av De to Sicilier
Ferskvann
Kran fra ferskvannskilde i Sveits. Nok ferskvann er vitalt viktig for de fleste planter og dyr. Ferskvann eller ferskvatn er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann.
Se Ceres (dvergplanet) og Ferskvann
Flattrykning
En sirkel med radius ''a'' kan ta formen av en ellipse med mindre halvakse ''b'' når den trykkes sammen i denne retningen. Flattrykning eller elliptisitet er et mål på hvor flattrykt en sirkel er langs en diameter slik at den tar formen til en ellipse.
Se Ceres (dvergplanet) og Flattrykning
Florida
Florida er en amerikansk delstat som ligger helt sørøst i USA.
Se Ceres (dvergplanet) og Florida
Franz Xaver von Zach
Franz Xaver von Zach (født 4. juni 1754, død 2. september 1832) var en tysk astronom, født i Pest, Ungarn.
Se Ceres (dvergplanet) og Franz Xaver von Zach
G-type-asteroide
G-type-asteroider er relativt uvanlige karbonholdige asteroider.
Se Ceres (dvergplanet) og G-type-asteroide
Gammastråling
alt.
Se Ceres (dvergplanet) og Gammastråling
Gefion-familien
Asteroidefamilien Gefion er en gruppe S-type-asteroider i midten av hovedbeltet.
Se Ceres (dvergplanet) og Gefion-familien
Genitiv
Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.
Se Ceres (dvergplanet) og Genitiv
Giuseppe Piazzi
Giuseppe Piazzi (født 16. juli 1746 i Ponte in Valtellina som den gang var del av Sveits men nå er i Lombardia i Italia, død 22. juli 1826 i Napoli) var en italiensk astronom, matematiker og katolsk munk og teolog.
Se Ceres (dvergplanet) og Giuseppe Piazzi
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Se Ceres (dvergplanet) og Grunnstoff
Hav
Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område.
Heinrich Wilhelm Olbers
Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers (født 11. oktober 1758 i Arbergen ved Bremen, død 2. mars 1840 i Bremen) var en tysk astronom og lege.
Se Ceres (dvergplanet) og Heinrich Wilhelm Olbers
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Se Ceres (dvergplanet) og Hellas
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Se Ceres (dvergplanet) og Hera
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Se Ceres (dvergplanet) og Hubble-teleskopet
Hydrat
Et hydrat er en term innen uorganisk og organisk kjemi som brukes for å indikere at et stoff inneholder vann.
Se Ceres (dvergplanet) og Hydrat
Hydroksid
Hydroksid er navnet på kompleksionet som er bygget opp av ett hydrogenatom og ett oksygenatom (OH-). Det er et ion med minusladning fordi det har et elektron "for mye".
Se Ceres (dvergplanet) og Hydroksid
Hydrostatisk likevekt
Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.
Se Ceres (dvergplanet) og Hydrostatisk likevekt
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Se Ceres (dvergplanet) og Infrarød stråling
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Se Ceres (dvergplanet) og Inklinasjon
International Ultraviolet Explorer
Illustrasjon av IUE i bane kring jorda International Ultraviolet Explorer (IUE) var et romteleskop som observerte i det ultrafiolette.
Se Ceres (dvergplanet) og International Ultraviolet Explorer
James Hilton
James Hilton (født 9. september 1900, død 20. desember 1954) var en engelsk romanforfatter med en rekke bestselgere i sin tid, blant annet om en eldre lærer i Adjø, Mr.
Se Ceres (dvergplanet) og James Hilton
Jérôme Lalande
Joseph Jérôme Lefrançois de Lalande (født 11. juli 1732 i Bourg-en-Bresse, død 4. april 1807 i Paris) var en fransk astronom.
Se Ceres (dvergplanet) og Jérôme Lalande
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Se Ceres (dvergplanet) og Jern
Jernspat
Jernspat (FeCO3) er en mineral av jernkarbonat.
Se Ceres (dvergplanet) og Jernspat
Jet Propulsion Laboratory
Nasa/JPL-Caltech Jet Propulsion Laboratory (JPL) er en avdeling i NASA som drives av California Institute of Technology.
Se Ceres (dvergplanet) og Jet Propulsion Laboratory
Johann Daniel Titius
Johann Daniel Titius (født 2. januar 1729, død 11. desember 1796) var en tysk astronom og professor i Wittenberg.
Se Ceres (dvergplanet) og Johann Daniel Titius
Johann Elert Bode
Johann Elert Bode (født 19. januar 1747 i Hamburg, død 23. november 1826 i Berlin) var en tysk astronom kjent for sin omformulering og publisering av Titius–Bodes lov og for sine arbeider med å bestemme banen til og navngivelsen av Uranus.
Se Ceres (dvergplanet) og Johann Elert Bode
Johann Hieronymus Schröter
Johann Hieronymus Schröter (eller Schroeter, født 30. august 1745 i Erfurt, død 29. august 1816 samme sted) var en tysk astronom.
Se Ceres (dvergplanet) og Johann Hieronymus Schröter
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Se Ceres (dvergplanet) og Johannes Kepler
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Se Ceres (dvergplanet) og Jorden
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Se Ceres (dvergplanet) og Jupiter
Karbonat
Grafisk framstilling av et Karbonat-ion. Karbonat (fra fransk carbonateer) et ion med den kjemiske formelen CO32-.
Se Ceres (dvergplanet) og Karbonat
Karbonholdig kondritt
Karbonholdig kondritt eller C-kondritt er en klasse av kondritt-meteoritter bestående av minst 7 kjente grupper og mange ugrupperte meteoritter.
Se Ceres (dvergplanet) og Karbonholdig kondritt
Karibia
Kart over Karibia og Mellom-Amerika FNs inndeling av verden i subregioner Karibia (spansk: Caribe; nederlandsk: Caraïben; fransk: Caraïbe eller mer vanlig Antilles), på norsk også kalt Vestindia, De vestindiske øyer eller Antillene er en subregion i Amerika som består av Det karibiske hav og den tilhørende øygruppen, de karibiske øyer, som kurver i tilnærmet halvsirkelform fra sørspissen av Florida i nord til i Venezuela i sør.
Se Ceres (dvergplanet) og Karibia
Keck-observatoriet
Keck-observatoriet Keck-observatoriet, W. M. Keck Observatory, er et observatorium på meters høyde på Mauna Kea, Hawaii.
Se Ceres (dvergplanet) og Keck-observatoriet
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Se Ceres (dvergplanet) og Kelvin
Kikkert
En kikkert montert på stativ. En kikkert, som regel en håndkikkert, er et optisk instrument for å vise fjerne objekter med forstørret synsvinkel, slik at de opptrer som om de er nærmere.
Se Ceres (dvergplanet) og Kikkert
Kjølevæske
Kjølevæske er en betegnelse på en væske (freon) som har til oppgave å transportere termisk energi fra et sted til et annet.
Se Ceres (dvergplanet) og Kjølevæske
Koksalt
Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.
Se Ceres (dvergplanet) og Koksalt
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Se Ceres (dvergplanet) og Komet
Kongedømmet Napoli
Kongedømmet Napoli var på det sørlige området av Appenninerhalvøya og besto av områder som hadde ligget under kongedømmet Sicilia da dette ble delt mellom en fastlandsdel og øya Sicilia som følge av den sicilianske vesper i 1282.
Se Ceres (dvergplanet) og Kongedømmet Napoli
Kongedømmet Sicilia
Kongedømmet Sicilia italiensk: Regno di Sicilia, ofte forkortet til bare Regno, latin: Regnum Siciliae eller Sicilie, aragonesisk: Reino de Sezilia, var en stat som eksisterte i det sørlige Italia fra den ble etablert av Roger II i 1130 og helt fram til Italias samling i 1861.
Se Ceres (dvergplanet) og Kongedømmet Sicilia
Konjunksjon (astronomi)
Tre dager med konjunksjon mellom månen og Venus. Konjunksjon (Konjunksjon) eller samstilling kalles det når to himmellegemer synes nær hverandre eller fremfor den ene på himmelen, nærmere bestemt når begge har samme rektascensjon, De indre planetene, Merkur og Venus, kan befinne seg i nedre eller øvre konjunksjon med solen.
Se Ceres (dvergplanet) og Konjunksjon (astronomi)
Korn
Ulike korn Cerealier (latin etter Ceres, korngudinnen), fellesbetegnelse for kornartene eller kornprodukter.
Se Ceres (dvergplanet) og Korn
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Se Ceres (dvergplanet) og Kuiperbeltet
Landbruk
Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.
Se Ceres (dvergplanet) og Landbruk
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Se Ceres (dvergplanet) og Latin
Løsning (kjemi)
Koksalt (NaCl) som løses i vann I kjemien er en løsning en blanding av to eller flere stoffer i væskefase eller fast fase.
Se Ceres (dvergplanet) og Løsning (kjemi)
Leire
Leire er finkornet jord med en kornstørrelse på mindre enn 0,002 mm.
Se Ceres (dvergplanet) og Leire
Liv på Mars
terraformet. Forskere har lenge spekulert i muligheten for liv på Mars på grunn av planetens tilnærming og likhet med Jorden.
Se Ceres (dvergplanet) og Liv på Mars
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Se Ceres (dvergplanet) og Mantelen
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Se Ceres (dvergplanet) og Mars (planet)
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Se Ceres (dvergplanet) og Månen
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Se Ceres (dvergplanet) og Merkur
Mexico
Mexico, offisielt De forente meksikanske stater, er en nordamerikansk republikk som grenser mot USA i nord og Guatemala og Belize i sørøst.
Se Ceres (dvergplanet) og Mexico
Milano
Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn.
Se Ceres (dvergplanet) og Milano
Minor Planet Center
The Minor Planet Center (MPC) er et senter ansvarlig for navngivingen av mindre himmellegemer i solsystemet, slik som småplaneter, kometer og måne (sammen med Central Bureau for Astronomical Telegrams. Minor Planet Center arbeider ved Smithsonian Astrophysical Laboratory og er en del av Den internasjonale astronomiske union med statlig støtte fra NASA.
Se Ceres (dvergplanet) og Minor Planet Center
MP3
MP3 (Moving Picture Experts Group, Audio Layer III) er et komprimert filformat for lagring av lyd.
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Se Ceres (dvergplanet) og NASA
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Se Ceres (dvergplanet) og Nøytron
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Se Ceres (dvergplanet) og Nedslagskrater
New Horizons
Ferdens emblem New Horizons er en amerikansk interplanetarisk romsonde som ble skutt opp av NASA fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida den 19.
Se Ceres (dvergplanet) og New Horizons
New Scientist
New Scientist er et ukentlig engelskspråklig internasjonalt vitenskapsmagasin, som siden 1996 også har drevet et nettsted, og som dekker de seneste utviklingene og nyhetene innenfor vitenskap og teknologi for et allment publikum.
Se Ceres (dvergplanet) og New Scientist
Nicolas-Louis de Lacaille
Nicolas Louis de Lacaille (født 15. mars 1713 i Rumigny nær Reims i Frankrike, død 21. mars 1762 i Paris) var en fransk astronom, matematiker og kartograf.
Se Ceres (dvergplanet) og Nicolas-Louis de Lacaille
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Se Ceres (dvergplanet) og Okkultasjon
Opposisjon (astronomi)
Opposisjon er innen astronomi og astrologi et uttrykk som betyr at et himmellegeme befinner seg på den motsatte siden av himmelen når den betraktes fra et gitt sted (vanligvis fra jorden).
Se Ceres (dvergplanet) og Opposisjon (astronomi)
Palermo
Panorama over Palermo. Palermo (uttales, siciliansk: Palermu, latin: Panormus, fra gresk: Πάνορμος, Panormos) er hovedsete for den italienske regionen Sicilia og Storbyområdet Palermo.
Se Ceres (dvergplanet) og Palermo
Palladium
Palladium er et grunnstoff med kjemisk symbol Pd og atomnummer 46.
Se Ceres (dvergplanet) og Palladium
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Se Ceres (dvergplanet) og Paris
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Se Ceres (dvergplanet) og Perihelium
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Se Ceres (dvergplanet) og Planet
Planetdefinisjon
''Voyager 2'', 1989 Antall aksepterte planeter i solsystemet gjennom historien. Definisjonen av planeter har vært tema for en intensiv debatt innen astronomien.
Se Ceres (dvergplanet) og Planetdefinisjon
Planetesimal
Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.
Se Ceres (dvergplanet) og Planetesimal
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Se Ceres (dvergplanet) og Planetkjerne
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Se Ceres (dvergplanet) og Platetektonikk
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Se Ceres (dvergplanet) og Pluto
Portable Document Format
Portable Document Format (PDF) er et digitalt dokumentformat som er utviklet av Adobe Systems og introdusert i 1993.
Se Ceres (dvergplanet) og Portable Document Format
Protoplanet
Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.
Se Ceres (dvergplanet) og Protoplanet
Radionuklide
En radionuklide er et atom med en ustabil kjerne som er karakterisert ved at overflødig energi enten kan gå til en nylig dannet partikkel i atomkjernen eller til et atomært elektron (intern konversjon).
Se Ceres (dvergplanet) og Radionuklide
Rektascensjon
deklinasjon for en stjerne tegnet inn på himmelhvelvingen. Rektascensjon (forkortet RA eller α) for et objekt på himmelhvelvingen betegner vinkelavstanden mellom vårjevndøgnspunktet ♈︎ og det punkt på himmelekvator der meridianen gjennom objektet skjærer denne.
Se Ceres (dvergplanet) og Rektascensjon
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Se Ceres (dvergplanet) og Romersk mytologi
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Se Ceres (dvergplanet) og Romsonde
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Se Ceres (dvergplanet) og Saturn
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Se Ceres (dvergplanet) og Sicilia
Sigd
Gammelegyptisk gravmaleri av bønder som blant annet skjærer korn med sigd. jernalder. kommunistisk symbol for arbeidere og bønder, her brukt i riksvåpenet til det tidligere Sovjetunionen. Sigd eller skjære er et landbruksredskap som består av et kort håndtak og et halvmåneformet skjæreblad.
Se Ceres (dvergplanet) og Sigd
Smålegemer i solsystemet
Fordeling av kentaurer og transneptunske-objekt. Smålegemer i solsystemet er en fellesbenevnelse for små objekter i solsystemet som hverken er planeter eller dvergplaneter.
Se Ceres (dvergplanet) og Smålegemer i solsystemet
Småplanet
En småplanet er et lite himmellegeme som går i bane rundt solen, men som har betydelig mindre dimensjoner enn de vanlige planetene.
Se Ceres (dvergplanet) og Småplanet
Småplanetnavn
Formelle småplanetnavn er kombinasjoner av nummer og navn som ordnes av Minor Planet Center, en gren av IAU.
Se Ceres (dvergplanet) og Småplanetnavn
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Se Ceres (dvergplanet) og Solen
Solstråling
atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.
Se Ceres (dvergplanet) og Solstråling
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Se Ceres (dvergplanet) og Solsystemet
Spektrometer
Spektroskop med prisme. Gitterspektrometer, der lys fra en kilde A kommer via inngangsspalten B og hullspeil C parallelt inn på et vribart refleksjonsgitter D. De ulike bølgelengdene fokuseres av hullspeil E på utgangsspalten F. Spektrometer er et optisk instrument for å dele opp lys i dets spektrum for å kunne analysere hvilke bølgelengder det inneholder.
Se Ceres (dvergplanet) og Spektrometer
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Se Ceres (dvergplanet) og Stjerne
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Se Ceres (dvergplanet) og Stjernebilde
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Se Ceres (dvergplanet) og Store halvakse
Sublimasjon
Små biter tørris sublimerer i luften. Sublimasjon er betegnelsen på overgangen fra fast form til gassform uten å være flytende i mellomtiden.
Se Ceres (dvergplanet) og Sublimasjon
Svovelsyre
Svovelsyre er en sterk syre med kjemisk formel H2SO4.
Se Ceres (dvergplanet) og Svovelsyre
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Se Ceres (dvergplanet) og Terrestrisk planet
Tilsynelatende størrelsesklasse
Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.
Se Ceres (dvergplanet) og Tilsynelatende størrelsesklasse
Titius–Bodes lov
Diagram over solsystemet som viser planetenes og dvergplanetenes plassering i heltall, og avstanden Solen–Neptun normalisert til 100. Tallene er forskjellige fra Bode-sekvensen, men viser de harmoniske resonanser som genereres av gasskjempenes gravitasjon. Titius–Bodes lov, noen ganger bare kalt Bodes lov, er en hypotese om at banene til legemer i enkelte omløpsystemer, deriblant solsystemet, er ordnet i en matematisk sammenheng.
Se Ceres (dvergplanet) og Titius–Bodes lov
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Se Ceres (dvergplanet) og Tyskland
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Se Ceres (dvergplanet) og Ultrafiolett stråling
Universitetet i Arizona
Centennial Hall Universitetet i Arizona er et delstatseid universitet i Tucson i delstaten Arizona i USA.
Se Ceres (dvergplanet) og Universitetet i Arizona
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Se Ceres (dvergplanet) og Uranus
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Se Ceres (dvergplanet) og Vann
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Se Ceres (dvergplanet) og Venus
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Se Ceres (dvergplanet) og Volatiler
Volum
Et målebeger kan benyttes for å måle volum Volum er et geometrisk mål på romlig utstrekning, eller mengden plass et konkret objekt opptar.
Se Ceres (dvergplanet) og Volum
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Se Ceres (dvergplanet) og Vulkan
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Se Ceres (dvergplanet) og William Herschel
10 Hygiea
thumb 10 Hygiea er en hovedbelteasteroide.
Se Ceres (dvergplanet) og 10 Hygiea
1108 Demeter
1108 Demeter er en hovedbelteasteroide.
Se Ceres (dvergplanet) og 1108 Demeter
1272 Gefion
1272 Gefion er en hovedbelteasteroide.
Se Ceres (dvergplanet) og 1272 Gefion
2 Pallas
Pallas (symbol: ⚴), småplanetnavn 2 Pallas, er den andre asteroiden som ble oppdaget (etter Ceres), og en av de største i solsystemet.
Se Ceres (dvergplanet) og 2 Pallas
3 Juno
3 Juno (symbol: ⚵) er en hovedbelteasteroide.
Se Ceres (dvergplanet) og 3 Juno
4 Vesta
Vesta (småplanetnavn: 4 Vesta; symbol: ⚶) er en asteroide i Vesta-familien i asteroidebeltet som ble oppdaget av Heinrich Wilhelm Olbers 29.
Se Ceres (dvergplanet) og 4 Vesta
7 Iris
7 Iris er en hovedbelteasteroide.
Se Ceres (dvergplanet) og 7 Iris
Se også
Asteroider besøkt av romsonder
- 132524 APL
- 21 Lutetia
- 243 Ida
- 25143 Itokawa
- 253 Mathilde
- 2685 Masursky
- 2867 Šteins
- 4 Vesta
- 4179 Toutatis
- 433 Eros
- 486958 Arrokoth
- 5535 Annefrank
- 951 Gaspra
- Ceres (dvergplanet)
- Pluto
Dvergplaneter
- 225088 Gonggong
- 50000 Quaoar
- 90377 Sedna
- 90482 Orcus
- Ceres (dvergplanet)
- Dvergplanet
- Eris (dvergplanet)
- Haumea
- Makemake
- Pluto
G-type-asteroider
- 1023 Thomana
- 106 Dione
- 13 Egeria
- 130 Elektra
- 176 Iduna
- 19 Fortuna
- 640 Brambilla
- 84 Klio
- Ceres (dvergplanet)
- G-type-asteroide
Himmellegemer oppdaget i 1801
- Ceres (dvergplanet)
- NGC 3077
Også kjent som 1 Ceres, Cerere Ferdinandea, Ceres (asteroide), Ceres Ferdinandea.