Cæsarion og Kleopatra

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Cæsarion og Kleopatra

Cæsarion vs. Kleopatra

Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23. juni 47, død august 30 f.Kr.) var formelt den siste konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 2. Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.

Alexandria

Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.

Alexandria og Cæsarion · Alexandria og Kleopatra · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Antikkens Hellas og Cæsarion · Antikkens Hellas og Kleopatra · Se mer »

Appian

Appian av Alexandria (født ca. 95, død ca. 165 e.Kr.) var en gresk historiker som var aktiv i tiden til keiserne Trajan, Hadrian og Antoninus Pius.

Appian og Cæsarion · Appian og Kleopatra · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Augustus og Cæsarion · Augustus og Kleopatra · Se mer »

Caesars forum

kolonner fra Venus Genetrix' tempel. Caesars forum ble påbegynt av Julius Caesar år 51 f.Kr. i direkte tilslutning til den nybygde Curia, og ble fullbyrdet av keiser Augustus i år 29 f.Kr.

Cæsarion og Caesars forum · Caesars forum og Kleopatra · Se mer »

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Cæsarion og Den romerske republikk · Den romerske republikk og Kleopatra · Se mer »

Det andre triumvirat

Det andre triumvirat er en betegnelse som historikere har gitt til den offisielle politiske alliansen mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus (senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius, dannet den 27. november 43 f.Kr..

Cæsarion og Det andre triumvirat · Det andre triumvirat og Kleopatra · Se mer »

Det ptolemeiske kongedømme

Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..

Cæsarion og Det ptolemeiske kongedømme · Det ptolemeiske kongedømme og Kleopatra · Se mer »

Egyptisk (språk)

Egyptisk var det språket som ble praktisert i oldtidens Egypt, en gren av afroasiatiske språk, og dermed beslektet med semittiske språk og flere andre språk i det nordlige Afrika.

Cæsarion og Egyptisk (språk) · Egyptisk (språk) og Kleopatra · Se mer »

Farao

Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.

Cæsarion og Farao · Farao og Kleopatra · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Cæsarion og Gresk · Gresk og Kleopatra · Se mer »

Horus

Horus er en av de eldste og mest betydningsfulle guddommene i oldtidens Egypt.

Cæsarion og Horus · Horus og Kleopatra · Se mer »

Isis

Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.

Cæsarion og Isis · Isis og Kleopatra · Se mer »

Josefus

Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.

Cæsarion og Josefus · Josefus og Kleopatra · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Cæsarion og Julius Cæsar · Julius Cæsar og Kleopatra · Se mer »

Marcus Antonius

Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Cæsarion og Marcus Antonius · Kleopatra og Marcus Antonius · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Cæsarion og Oldtidens Egypt · Kleopatra og Oldtidens Egypt · Se mer »

Plutark

Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Cæsarion og Plutark · Kleopatra og Plutark · Se mer »

Ptolemaios XIV av Egypt

Ptolemaios XIV (levde 60/59 f.Kr.–44 f.Kr., hersket 47–44 f.Kr.) var sønn av Ptolemaios XII av Egypt og en av de siste medlemmene av ptolemei-dynastiet i Egypt.

Cæsarion og Ptolemaios XIV av Egypt · Kleopatra og Ptolemaios XIV av Egypt · Se mer »

Ptolemeerdynastiet

Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.

Cæsarion og Ptolemeerdynastiet · Kleopatra og Ptolemeerdynastiet · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Cæsarion og Roma · Kleopatra og Roma · Se mer »

Slaget ved Actium

Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.

Cæsarion og Slaget ved Actium · Kleopatra og Slaget ved Actium · Se mer »

Venus (gudinne)

''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.

Cæsarion og Venus (gudinne) · Kleopatra og Venus (gudinne) · Se mer »

30 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

30 f.Kr. og Cæsarion · 30 f.Kr. og Kleopatra · Se mer »

47 f.Kr.

047.

47 f.Kr. og Cæsarion · 47 f.Kr. og Kleopatra · Se mer »