Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Dareios III av Persia og Perserriket
Dareios III av Persia og Perserriket har 13 ting til felles (i Unionpedia): Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Anatolia, Babylon, Filip II av Makedonia, Iran, Kongeriket Makedonia, Liste over konger i Persia, Persepolis, Satrap, Susa, 330 f.Kr., 334 f.Kr..
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Akamenidedynastiet og Dareios III av Persia · Akamenidedynastiet og Perserriket ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Dareios III av Persia · Aleksander den store og Perserriket ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Dareios III av Persia · Anatolia og Perserriket ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylon og Dareios III av Persia · Babylon og Perserriket ·
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Dareios III av Persia og Filip II av Makedonia · Filip II av Makedonia og Perserriket ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Dareios III av Persia og Iran · Iran og Perserriket ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Dareios III av Persia og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Perserriket ·
Liste over konger i Persia
Det følgende er en utfyllende liste over alle persiske riker og deres herskere.
Dareios III av Persia og Liste over konger i Persia · Liste over konger i Persia og Perserriket ·
Persepolis
Diego Delso Persepolis var en antikk hovedstad i Det persiske riket, 70 km nordøst for Marvdasht i dagens Iran, ikke langt fra stedet hvor den lille elven Pulwar flyter inn i Kur (Kyrus).
Dareios III av Persia og Persepolis · Persepolis og Perserriket ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Dareios III av Persia og Satrap · Perserriket og Satrap ·
Susa
Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.
Dareios III av Persia og Susa · Perserriket og Susa ·
330 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
330 f.Kr. og Dareios III av Persia · 330 f.Kr. og Perserriket ·
334 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
334 f.Kr. og Dareios III av Persia · 334 f.Kr. og Perserriket ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Dareios III av Persia og Perserriket
- Det de har til felles Dareios III av Persia og Perserriket
- Likheter mellom Dareios III av Persia og Perserriket
Sammenligning mellom Dareios III av Persia og Perserriket
Dareios III av Persia har 35 relasjoner, mens Perserriket har 189. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 5.80% = 13 / (35 + 189).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Dareios III av Persia og Perserriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
