Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Den gregorianske kalenderen og Gregor XIII

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Den gregorianske kalenderen og Gregor XIII

Den gregorianske kalenderen vs. Gregor XIII

Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen. Gregor XIII, egentlig Ugo Boncompagni (født 1. januar 1502 i Bologna i Kirkestaten, død 10. april 1585 i Roma) var pave fra 14. mai 1572 til sin død.

Likheter mellom Den gregorianske kalenderen og Gregor XIII

Den gregorianske kalenderen og Gregor XIII har 12 ting til felles (i Unionpedia): Aloysius Lilius, Christophorus Clavius, Den julianske kalenderen, Julius Cæsar, Kardinal, Kirkestaten, Konsilet i Nikea, Observatorium, Pave, Roma, Skuddår, Vindenes tårn (Vatikanet).

Aloysius Lilius

Aloysius Lilius (Luigi Lilio eller Giglio, født ca 1510 i Calabria, død 1576 sannsynligvis i Roma) var en italiensk lege, filosof og kronolog.

Aloysius Lilius og Den gregorianske kalenderen · Aloysius Lilius og Gregor XIII · Se mer »

Christophorus Clavius

Christophorus Clavius (født 25. mars 1538 i Bamberg i Tyskland, død 6. februar 1612 i Roma) var matematiker, astronom og jesuittpater på 1500-tallet.

Christophorus Clavius og Den gregorianske kalenderen · Christophorus Clavius og Gregor XIII · Se mer »

Den julianske kalenderen

Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.

Den gregorianske kalenderen og Den julianske kalenderen · Den julianske kalenderen og Gregor XIII · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Den gregorianske kalenderen og Julius Cæsar · Gregor XIII og Julius Cæsar · Se mer »

Kardinal

thumb Kardinal er betegnelsen på en høytstående embetsmann i Den katolske kirke som i rang står rett under paven.

Den gregorianske kalenderen og Kardinal · Gregor XIII og Kardinal · Se mer »

Kirkestaten

Kirkestaten er den betegnelse som er innarbeidet på norsk om de territorier som fra middelalderen og frem til Italias samling i 1870 var en selvstendig stat med Paven som overhode.

Den gregorianske kalenderen og Kirkestaten · Gregor XIII og Kirkestaten · Se mer »

Konsilet i Nikea

Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.

Den gregorianske kalenderen og Konsilet i Nikea · Gregor XIII og Konsilet i Nikea · Se mer »

Observatorium

Store øy, 4 204 meter over havet. Zeppelinobservatoriet, 474 meter over havet, på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Sphinxobservatoriet på Jungfraujoch i sveitsiske Alpene; observatorier høyt over havet er mindre påvirket av atmosfæren. Et observatorium er en institusjon eller bygning som benyttes for å utføre astronomiske eller geofysiske observasjoner fra.

Den gregorianske kalenderen og Observatorium · Gregor XIII og Observatorium · Se mer »

Pave

Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.

Den gregorianske kalenderen og Pave · Gregor XIII og Pave · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Den gregorianske kalenderen og Roma · Gregor XIII og Roma · Se mer »

Skuddår

fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.

Den gregorianske kalenderen og Skuddår · Gregor XIII og Skuddår · Se mer »

Vindenes tårn (Vatikanet)

''Sala della Meridiana'': fresken ''Jesus stiller stormen'', av Niccolò Circignani. Vindenes tårn er i midten av fotografiet. Vindenes tårn (italiensk: Torre dei Venti, også Torre Gregoriana) er en viktig del av det tidligere Vatikanets stjerneobservatorium i Vatikanbyen.

Den gregorianske kalenderen og Vindenes tårn (Vatikanet) · Gregor XIII og Vindenes tårn (Vatikanet) · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Den gregorianske kalenderen og Gregor XIII

Den gregorianske kalenderen har 89 relasjoner, mens Gregor XIII har 65. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 7.79% = 12 / (89 + 65).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Den gregorianske kalenderen og Gregor XIII. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »