Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Den guddommelige komedie og Henrik VII av Det tysk-romerske rike

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Den guddommelige komedie og Henrik VII av Det tysk-romerske rike

Den guddommelige komedie vs. Henrik VII av Det tysk-romerske rike

Dante med et eksemplar av ''Den guddommelige komedie''. Bak ham sees helvetes porter, Skjærsildsbergets syv terrasser og byen Firenze. Over ham sees himmelens sfærer. Dante skuer mot Skjærsildberget på et allegorisk portrett av Agnolo Bronzino, malt rundt 1530. Den guddommelige komedie (italiensk: La Divina commedia), skrevet av florentineren Dante Alighieri mellom 1308 og hans død i 1321, regnes som det viktigste epos i italiensk litteratur såvel som et av de mest betydningsfulle verker i verdenslitteraturen. Henrik VII av Luxemburg (født ca. 1275 i Valenciennes i dagens Frankrike, død 24. august 1313 i Buonconvento i dagens Italia) var en tysk-romersk keiser.

Likheter mellom Den guddommelige komedie og Henrik VII av Det tysk-romerske rike

Den guddommelige komedie og Henrik VII av Det tysk-romerske rike har 11 ting til felles (i Unionpedia): Dante Alighieri, Det tysk-romerske rike, Firenze, Ghibellinerne og guelferne, Henrik Rytter, Italia, Julius Cæsar, Klemens V, Napoli, Roma, Sigmund Skard.

Dante Alighieri

prerafaelittisk mesterverk av Cesare Saccaggi fra Tortona. Dante Alighieri, fullstendig navn Durante di Alighiero degli Alighieri (født mai/juni 1265, død 14. september 1321), var en italiensk forfatter og poet i middelalderen, kjent for Den guddommelige komedie (La Divina Commedia), det fremste litterære verk på italiensk språk og et av verdenslitteraturens høydepunkter.

Dante Alighieri og Den guddommelige komedie · Dante Alighieri og Henrik VII av Det tysk-romerske rike · Se mer »

Det tysk-romerske rike

Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.

Den guddommelige komedie og Det tysk-romerske rike · Det tysk-romerske rike og Henrik VII av Det tysk-romerske rike · Se mer »

Firenze

Firenze (latin Florentia) er en by i storbyområdet Firenze.

Den guddommelige komedie og Firenze · Firenze og Henrik VII av Det tysk-romerske rike · Se mer »

Ghibellinerne og guelferne

Ghibellinerbefestning, Saint-Pierre-kastellet, Valle d'Aosta. Guelferbefestning, Mackenzie-kastellet, Genova. Ghibellinerne og guelferne (italiensk: guelfi og ghibellini; tysk: Waiblingen (navnet på keiser Konrad 3.s borg i Württemberg) og Welf) var navnet på to partier som kjempet om makten i Nord- og Sentral-Italia på 1100- og 1200-tallet.

Den guddommelige komedie og Ghibellinerne og guelferne · Ghibellinerne og guelferne og Henrik VII av Det tysk-romerske rike · Se mer »

Henrik Rytter

Henrik Grytnes Rytter (født 18. januar 1877 i Roan og oppvokst i Haram, død 18. september 1950 på Geilo) var en norsk lyriker, dramatiker og oversetter.

Den guddommelige komedie og Henrik Rytter · Henrik Rytter og Henrik VII av Det tysk-romerske rike · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Den guddommelige komedie og Italia · Henrik VII av Det tysk-romerske rike og Italia · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Den guddommelige komedie og Julius Cæsar · Henrik VII av Det tysk-romerske rike og Julius Cæsar · Se mer »

Klemens V

Klemens V (latin for den milde), opprinnelig Bertrand de Got (født ca. 1260 sannsynligvis i Villandraut i Gascogne i Frankrike, død 20. april 1314 i Roquemaure) ble pave 5. juni 1305 og var dette frem til sin død.

Den guddommelige komedie og Klemens V · Henrik VII av Det tysk-romerske rike og Klemens V · Se mer »

Napoli

Napoli (tysk og historisk norsk Neapel) er den største og viktigste byen i Sør-Italia og hovedstad i Storbyområdet Napoli og regionen Campania.

Den guddommelige komedie og Napoli · Henrik VII av Det tysk-romerske rike og Napoli · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Den guddommelige komedie og Roma · Henrik VII av Det tysk-romerske rike og Roma · Se mer »

Sigmund Skard

Sigmund Skard (født 31. juli 1903 i Kristiansand, død 26. mai 1995 i Bærum) var professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo, lyriker, gjendikter og essayist.

Den guddommelige komedie og Sigmund Skard · Henrik VII av Det tysk-romerske rike og Sigmund Skard · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Den guddommelige komedie og Henrik VII av Det tysk-romerske rike

Den guddommelige komedie har 226 relasjoner, mens Henrik VII av Det tysk-romerske rike har 35. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 4.21% = 11 / (226 + 35).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Den guddommelige komedie og Henrik VII av Det tysk-romerske rike. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »