Innholdsfortegnelse
221 relasjoner: Adam og Eva, Agnolo Bronzino, Aineias, Albertus Magnus, Alkymi, Allegori, Anselm av Canterbury, Apostelen Jakob, Apostelen Peter, Argusøyne, Aristoteles, Ateisme, Augustin av Hippo, Æneiden, Babels tårn, Benedikt av Nursia, Benediktinerordenen, Bernhard av Clairvaux, Bibelen, Boëthius, Bonaventura, Bonifatius VIII, Brageprisen, Bulle, Cato den yngre, Christian Molbech, Christina av Sverige, Dante Alighieri, De syv dødssynder, Demon, Den hellige treenighet, Den nikomakiske etikk, Den sydlige halvkule, Den trojanske krig, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Det sixtinske kapell, Det tysk-romerske rike, Dialekt, Diomedes, Dionysius Areopagita, Doktrine, Dominikanerordenen, Dominikus, Dreyers Forlag, Dynasti, Edens hage, Eksil, Emblem, Engel, ... Utvid indeks (171 mer) »
- Bøker fra 1321
Adam og Eva
Adam og Eva var de første menneskene på jorda ifølge skapelsesmytene i de abrahamittiske religionene. Her er paret framstilt med Kunnskapens tre i Edens hage og slangen i Paradis på prekestolen i Stavanger domkirke. Prekestolen er fra 1658 og laget av Anders Lauritzen Smith.
Se Den guddommelige komedie og Adam og Eva
Agnolo Bronzino
''«Allegoria del trionfo di Venere»'' ''Portrett av Lucrezia Panciatichi'', omkring 1540) Agnolo di Cosimo (født 17. november 1503 i Firenze, Italia; død 23. november 1572 samme sted), vanligvis kjent som Il Bronzino, eller Agnolo Bronzino (det har feilaktig blitt påstått at hans navn var Agnolo Tori eller til og med Angelo (Agnolo) Allori), var en italiensk manieristmaler fra Firenze.
Se Den guddommelige komedie og Agnolo Bronzino
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Se Den guddommelige komedie og Aineias
Albertus Magnus
Albertus Magnus Albertus Magnus (Albert den store, født mellom 1193 og 1206 i Lauingen ved Donau, død 15. november 1280 i Köln) tysk filosof, teolog og naturvitenskapsmann.
Se Den guddommelige komedie og Albertus Magnus
Alkymi
Detaljene i Hans Vredman de Vries' ''Alkymistens laboratorium'' fra ca. 1595 symboliserer både mystikk og overtro, fornuft og eksperimentering. Den sveitsiske alkymisten Paracelsus (1493–1541) var samtidig lege, naturforsker og astrolog. Alkymi var en middelaldersk forløper for den moderne kjemien (ordet er sammensatt av arabisk «al-».
Se Den guddommelige komedie og Alkymi
Allegori
Uffizi-galleriet i Firenze Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.
Se Den guddommelige komedie og Allegori
Anselm av Canterbury
Anselm (født ca. 1033 i Aosta, død 21. april 1109 i Canterbury i England) var en italiensk filosof, teolog og erkebiskop av Canterbury.
Se Den guddommelige komedie og Anselm av Canterbury
Apostelen Jakob
Apostelen Jakob (hebraisk: ''Yaʿqob'', gresk: Ἰάκωβος; antatt død år 44), var en av Jesu tolv apostler og tradisjonelt betraktet som den første av de tolv apostlene som ble martyr.
Se Den guddommelige komedie og Apostelen Jakob
Apostelen Peter
Peter (gresk: – Pétros; født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Simon eller Simeon, men Jesus ga ham kallenavnet Peter (som betyr «Klippen», på arameisk Kefas).
Se Den guddommelige komedie og Apostelen Peter
Argusøyne
Pinturicchio ca. 1493 Argusøyne kommer fra Argus, et latinsk navn på Argos Panoptes («Argos den altseende») i gresk mytologi som er et monster med hundre årvåkne øyne over hele kroppen.
Se Den guddommelige komedie og Argusøyne
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Se Den guddommelige komedie og Aristoteles
Ateisme
1700-tallsforfatter og filosof var en av de første som beskrev seg selv som ateist, og han fikk stor betydning for ateismens utvikling. Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud», er en tankeretning hvor man ikke tror på at det finnes noen gud, guder eller høyere makter.
Se Den guddommelige komedie og Ateisme
Augustin av Hippo
St.
Se Den guddommelige komedie og Augustin av Hippo
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Se Den guddommelige komedie og Æneiden
Babels tårn
«Babels tårn» av Pieter Brueghel den eldre, malt omkring 1525-1530. Kunsthistorisches Museum i Wien. «Babels tårn» ved Gustave Doré 1863 Babels tårn (hebraisk:, Migdal Bavel) er en etiologisk fortelling i Første MosebokNettbibelen: i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som skal forklare hvorfor verdens folk snakker forskjellige språk.
Se Den guddommelige komedie og Babels tårn
Benedikt av Nursia
St Benedikt av Nursia (født 480, død 21. mars 547) var en grunnleggende organisator av munkevesenet i den katolske kirken.
Se Den guddommelige komedie og Benedikt av Nursia
Benediktinerordenen
Montecassino mellom Roma og Napoli er ett av benediktinernes best kjente klostre. Benediktinerordenen (Den hellige Benedikts orden, latin Ordo Sancti Benedicti, forkortes O.S.B.) er en katolsk orden.
Se Den guddommelige komedie og Benediktinerordenen
Bernhard av Clairvaux
Bernhard av Clairvaux (latin: Bernardus Claraevallensis, også kalt sankt Bernhard eller den hellige Bernhard; født 1090 i Burgund, død 20. august 1153) var en fransk kirkelærer og abbed, og den fremste reformator av den katolske cistercienserordenen i 1098.
Se Den guddommelige komedie og Bernhard av Clairvaux
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Se Den guddommelige komedie og Bibelen
Boëthius
Boëthius i fengslet (fra et manuskript av ''Filosofiens trøst'' fra 1385) Anicius Manlius Severinus Boëthius (født ca. 480 i Roma, død 524 eller 525) var en kristen filosof på 500-tallet.
Se Den guddommelige komedie og Boëthius
Bonaventura
Bonaventura (født Giovanni di Fidanza, også kjent som Johannes Bonaventura; født ca. 1221, død 15. juli 1274) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og regnes som helgen av samme kirke.
Se Den guddommelige komedie og Bonaventura
Bonifatius VIII
Bonifatius VIII, opprinnelig Benedetto Caetani (født ca 1235 i Anagni, død 11. oktober 1303 i Roma), var pave fra 1294 til 1303.
Se Den guddommelige komedie og Bonifatius VIII
Brageprisen
Brageprisen er en norsk litteraturpris som hvert år deles ut av stiftelsen Den norske bokprisen.
Se Den guddommelige komedie og Brageprisen
Bulle
Bulle kan vise til.
Se Den guddommelige komedie og Bulle
Cato den yngre
Marcus Porcius Cato Uticencis (født 95 f.Kr., død 46 f.Kr.), kjent som Cato den yngre for å skille ham fra hans oldefar Cato den eldre, var en politiker og senator mot slutten av den romerske republikk, og en tilhenger av stoisk filosofi.
Se Den guddommelige komedie og Cato den yngre
Christian Molbech
Christian Molbech (født 8. oktober 1783, død 23. juni 1857) var en dansk historiker, litteraturhistoriker og utgiver av historiske skrifter.
Se Den guddommelige komedie og Christian Molbech
Christina av Sverige
Christina av Sverige (også kjent som Maria Christina Alexandra og under kallenavnet Grev Donna; født, død) var regjerende dronning av Sverige fra 1632 til 1654 og senere teaterleder og produsent i Roma.
Se Den guddommelige komedie og Christina av Sverige
Dante Alighieri
prerafaelittisk mesterverk av Cesare Saccaggi fra Tortona. Dante Alighieri, fullstendig navn Durante di Alighiero degli Alighieri (født mai/juni 1265, død 14. september 1321), var en italiensk forfatter og poet i middelalderen, kjent for Den guddommelige komedie (La Divina Commedia), det fremste litterære verk på italiensk språk og et av verdenslitteraturens høydepunkter.
Se Den guddommelige komedie og Dante Alighieri
De syv dødssynder
''De syv dødssynder'' framstilt av maleren Hieronymus Bosch (1450–1516) De syv dødssyndene er ifølge katolsk teologi og tradisjon synd som.
Se Den guddommelige komedie og De syv dødssynder
Demon
Sankt Antonius' prøvelser» og skildrer eremittens kamp mot demonene i ørkenen. folkelige trosforestillinger. Dette gamle tresnittet viser en kone som mater «smådjeveler», på engelsk kalt ''demonic imps''. Det skandinaviske ordet puke kan brukes både om smådjevel og trollkatt.
Se Den guddommelige komedie og Demon
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Se Den guddommelige komedie og Den hellige treenighet
Den nikomakiske etikk
Den nikomakiske etikk ofte omtalt som Etikken (Gresk Ἠθικὰ Νικομάχεια, ēthiká Nikomácheia) er den greske filosofen Aristoteles hovedverk i etikk.
Se Den guddommelige komedie og Den nikomakiske etikk
Den sydlige halvkule
Den sydlige halvkule. Den sydlige halvkule markert med gul farge. (Antarktis er ikke inntegnet.) Plakat med legenden "Ushuaia, verdens ende". Ushuaia i Argentina er den sørligste byen i verden. Den sydlige halvkule er den delen av jordens overflate som er syd for ekvator.
Se Den guddommelige komedie og Den sydlige halvkule
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Se Den guddommelige komedie og Den trojanske krig
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Se Den guddommelige komedie og Det gamle testamentet
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Se Den guddommelige komedie og Det nye testamentet
Det sixtinske kapell
Det sixtinske kapell (latin: Sacellum Sixtinum; italiensk: Cappella Sistina) er et pavelig huskapell i Vatikanpalasset, den offisielle boligen til paven i Vatikanstaten.
Se Den guddommelige komedie og Det sixtinske kapell
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Se Den guddommelige komedie og Det tysk-romerske rike
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks.
Se Den guddommelige komedie og Dialekt
Diomedes
Diomedes kan vise til.
Se Den guddommelige komedie og Diomedes
Dionysius Areopagita
Dionysius Areopagita – fra ''Iglesia de la Anunciación'' (Sevilla) Dionysius Areopagita (gresk: Διονύσιος ὁ Ἀρεοπαγίτης) var en gresk tidlig kristen som var blitt omvendt av Paulus i Athen.
Se Den guddommelige komedie og Dionysius Areopagita
Doktrine
En doktrine (fra latin) er en læresetning eller lære.
Se Den guddommelige komedie og Doktrine
Dominikanerordenen
Fra Angelicos maleri av Dominikus. Dominikanerordenen (Prekerordenen, forkortes O.P. (Ordo Fratrum Praedicatorum), også kjent som sortebrødrene) er en av de store tiggerordenene som ble opprettet i høymiddelalderen i Den katolske kirke.
Se Den guddommelige komedie og Dominikanerordenen
Dominikus
Det eldste maleriet av St. Dominikus, antakelig fra 1300-tallet. Ukjent maler. Dominikus (spansk: Domingo de Guzmán, født i 1170 i Caleruega, Burgos, i gamle Castilla, død den 6. august 1221 i Bologna, Italia) var en spansk prest og grunnlegger av Dominikanerordenen og ble kanonisertt i 1234.
Se Den guddommelige komedie og Dominikus
Dreyers Forlag
Dreyers Forlag A/S, ofte bare kalt Dreyer, var et norsk forlag.
Se Den guddommelige komedie og Dreyers Forlag
Dynasti
Dynasti er en arvefølge av herskere eller statsoverhoder, som tilhører den samme familien og som varer i flere generasjoner.
Se Den guddommelige komedie og Dynasti
Edens hage
Adam og Eva, slangen og Kunnskapens tre i Edens hage, framstilt som trefigurer på prekestolen i Stavanger domkirke. Takmaleri i Flistad kirke i Sverige fra 1747. Adam og Eva i Edens hage med Gud markert med de hebraiske bokstavene for JHVH. Edens hage (hebraisk: – gan-ʿḖḏæn) er et mytologisk sted og vakker hage der de første menneskene Adam og Eva skal ha bodd ifølge skapelsesfortellingene i Første Mosebok i Bibelen.
Se Den guddommelige komedie og Edens hage
Eksil
type.
Se Den guddommelige komedie og Eksil
Emblem
''De store spiser de små'', et politisk emblem hentet fra en emblembok fra år 1617. Et emblem er en symbolsk framstilling av forhold i virkeligheten eller fantasien.
Se Den guddommelige komedie og Emblem
Engel
Jesu fødsel til jomfru Maria. Bilde av Fra Angelico i St. Marcoklosteret i Firenze i Italia Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren Gustave Doré i 1855. En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner.
Se Den guddommelige komedie og Engel
Epitet
Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.
Se Den guddommelige komedie og Epitet
Essay
Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker.
Se Den guddommelige komedie og Essay
Evangelisten Johannes
Evangelisten Johannes (gresk: – Iōánnēs) i Bibelen var sønn av Sebedeus og Jakobs bror.
Se Den guddommelige komedie og Evangelisten Johannes
Første Mosebok
Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde.
Se Den guddommelige komedie og Første Mosebok
Fiksjon
Rødhette er et eventyr, en fiktiv fortelling, noe som er oppdiktet og derfor ikke sant. Fiksjon (fra latin fictionem (nominativ fictio), «forme, forestille seg, dikte opp», jamfør engelske fiction) har betydningen «det som er oppdiktet».
Se Den guddommelige komedie og Fiksjon
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Se Den guddommelige komedie og Filosofi
Firenze
Firenze (latin Florentia) er en by i storbyområdet Firenze.
Se Den guddommelige komedie og Firenze
Fornuft
William av Ockham, skilte mellom fornuft på den ene siden og tro på den andre siden, og var forbildet til figuren «William av Baskerville» i romanen ''Rosens navn'' av Umberto Eco. Fornuft (avledet fra lavtysk vornemen «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken.
Se Den guddommelige komedie og Fornuft
Francesca da Rimini
Francesca da Rimini eller Francesca da Polenta (født ca. 1255/1259, død ca. 1285) var den vakre datteren til Guido da Polenta fra Ravenna.
Se Den guddommelige komedie og Francesca da Rimini
Francesco Petrarca
Francesco Petrarca - Magnus poeta et historicus Francesco Petrarca (20. juli 1304 i Arezzo i Italia, død 19. juli 1374 i Arquà Petrarca ved Padova) var en italiensk lærd, dikter og tidlig humanist, best kjent for verket Canzoniere.
Se Den guddommelige komedie og Francesco Petrarca
Frans av Assisi
Frans av Assisi, den hellige Frans (it. San Francesco d'Assisi), egentlig Giovanni Francesco di Bernardone (født 5. juli 1182 i Assisi, Umbria, Italia, død 3. oktober 1226 utenfor Assisi) var en italiensk ordensgrunnlegger, og ble erklært helgen 1228.
Se Den guddommelige komedie og Frans av Assisi
Fransiskanerordenen
Fransikanernes våpenskjold. Fransiskanerordenen og andre fransikanerbevegelser er disipler av den hellige Frans av Assisi. Maleri av El Greco. Fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, «De små brødrenes orden», forkortes O.F.M.) er en katolsk orden, grunnlagt av Frans av Assisi i 1209, og bærer således hans navn.
Se Den guddommelige komedie og Fransiskanerordenen
Fredrik I av Det tysk-romerske rike
Fredrik I, kalt Barbarossa (født 1122 i Waiblingen?, død 10. juni 1190 i elven Saleph (idag Göksu), Anatolia) var hertug av Schwaben, tysk-romersk konge (konge av romerne) fra 1152, konge av Burgund fra 1178 og tysk-romerske keiser fra 1155. Han tilhørte Hohenstaufernes hus.
Se Den guddommelige komedie og Fredrik I av Det tysk-romerske rike
Fredrik II av Det tysk-romerske rike
Fredrik 2. (til venstre) møter Muhammad al-Kamil. Fredrik Hohenstaufen (født 26. desember 1194 i Jesi, død 13. desember 1250 i Castel Fiorentino ved Lucera) var en tysk-romersk keiser.
Se Den guddommelige komedie og Fredrik II av Det tysk-romerske rike
Frelse
I kristendommen er Jesu soning på korset sentralt for frelse. Frelse kan være et generelt synonym for redning, men brukes spesielt i religiøse sammenhenger hvor det betegner frigivelse fra synd eller frigivelse fra gjenfødelsens syklus, innpass i Guds rike og et evig liv.
Se Den guddommelige komedie og Frelse
Fri vilje
Fri vilje eller viljesfrihet er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer.
Se Den guddommelige komedie og Fri vilje
Gaius Cassius Longinus
Gaius Cassius Longinus på en denarius (42 f.Kr.). Militærmynt i Smyrna. Gaius Cassius Longinus (født før 85 f.Kr., død oktober 42 f.Kr.) var en romersk senator og en av hovedmennene blant Liberatores, mennene som sto bak attentatet mot Julius Cæsar.
Se Den guddommelige komedie og Gaius Cassius Longinus
Gemma
Gemma er et italiensk og engelsk kvinnenavn som betyr «edelsten».
Se Den guddommelige komedie og Gemma
Ghibellinerne og guelferne
Ghibellinerbefestning, Saint-Pierre-kastellet, Valle d'Aosta. Guelferbefestning, Mackenzie-kastellet, Genova. Ghibellinerne og guelferne (italiensk: guelfi og ghibellini; tysk: Waiblingen (navnet på keiser Konrad 3.s borg i Württemberg) og Welf) var navnet på to partier som kjempet om makten i Nord- og Sentral-Italia på 1100- og 1200-tallet.
Se Den guddommelige komedie og Ghibellinerne og guelferne
Giambattista Vico
thumb Giovanni Battista «Giambattista» Vico (født 23. juni 1668 i Napoli, død 23. januar 1744 i Napoli) var en italiensk filosof.
Se Den guddommelige komedie og Giambattista Vico
Giovanni Boccaccio
Giovanni Boccaccio (født 16. juni 1313 sannsynligvis i Toscana, død 21. desember 1375 i Certaldo, nær Firenze) var en italiensk dikter, forfatter og humanist.
Se Den guddommelige komedie og Giovanni Boccaccio
Griff
En skulptur av fabeldyret griff, en blanding av løve og ørn, ved Kasteel de Haar i Nederland. Zoologisk Museum i København. Griff er et fabeldyr som blir framstilt som en krysning mellom en løve og en ørn.
Se Den guddommelige komedie og Griff
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Se Den guddommelige komedie og Gud
Gyldendal Norsk Forlag
Gyldendal Norsk Forlag er et av Norges største forlag.
Se Den guddommelige komedie og Gyldendal Norsk Forlag
Hallikvirksomhet
venerisk legekontroll Hallikvirksomhet, tidligere også benevnt rufferi, alfonseri eller kobleri, er umiddelbar økonomisk utbytting av en annen persons prostitusjon, eller annen ervervsmessig fremmelse av prostitusjon.
Se Den guddommelige komedie og Hallikvirksomhet
Håp
sveitsiske alper med Breithorn i bakgrunnen. Håp er en sinnstilstand som kan oppleves/observeres når en får/har troen på et positivt resultat eller en positiv utgang relatert til hendelser eller omstendigheter i dens liv.
Se Den guddommelige komedie og Håp
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Se Den guddommelige komedie og Hedenskap
Hellig år
Peterskirkens «hellige dør», som åpnes hvert jubelår. Et hellig år, eller jubelår, er et jubileumsår som markeres hvert 25.
Se Den guddommelige komedie og Hellig år
Helvete
evig straff fra Gud for synder begått i livet. Nina Aldin Thune, 2005 Helvete er ifølge mange religioner et sted, eller en tilstand, av smertefull lidelse der de fordømte blir pint etter jordelivet.
Se Den guddommelige komedie og Helvete
Henrik Ibsen
Henrik Johan Ibsen (1828–1906) var en norsk dramatiker og lyriker.
Se Den guddommelige komedie og Henrik Ibsen
Henrik Rytter
Henrik Grytnes Rytter (født 18. januar 1877 i Roan og oppvokst i Haram, død 18. september 1950 på Geilo) var en norsk lyriker, dramatiker og oversetter.
Se Den guddommelige komedie og Henrik Rytter
Henrik Syse
Henrik Preben Syse (født 19. april 1966) er en norsk filosof.
Se Den guddommelige komedie og Henrik Syse
Henrik VII av Det tysk-romerske rike
Henrik VII av Luxemburg (født ca. 1275 i Valenciennes i dagens Frankrike, død 24. august 1313 i Buonconvento i dagens Italia) var en tysk-romersk keiser.
Se Den guddommelige komedie og Henrik VII av Det tysk-romerske rike
Herkules
Herkules eller Hercules kan vise til.
Se Den guddommelige komedie og Herkules
Hermeneutikk
Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke») er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst eller et budskap og å skape mening av denne.
Se Den guddommelige komedie og Hermeneutikk
Himmelen
Beatrice skuer sammen opp mot den høyeste himmel. ''Den guddommelige komedie'', illustrasjon av Gustave Doré. Himmelen er en forestilling om menneskets tilstand etter jordelivet som forekommer på varierende måter innen en rekke religioner og filosofiske systemer.
Se Den guddommelige komedie og Himmelen
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Se Den guddommelige komedie og Homer
Honoré de Balzac
Honoré de Balzac (født 20. mai 1799, død 18. august 1850) var en fransk forfatter av romaner og noveller.
Se Den guddommelige komedie og Honoré de Balzac
Hovmod
Hovmod (på latin superbia) er overdreven stolthet og selvhevdelse med ringeakt for andre.
Se Den guddommelige komedie og Hovmod
Huset Hohenstaufen
Våpenskjold for Hohenstauferne. Hohenstauferne (eller bare stauferne) var en sørvesttysk (schwabisk) adelsslekt.
Se Den guddommelige komedie og Huset Hohenstaufen
Hykleri
Hykleri (fra substantivet en hykler og verbet å hykle) er når man utgir seg for å ha følelser eller egenskaper man egentlig ikke har.
Se Den guddommelige komedie og Hykleri
Idéhistorie
Idéhistorie er studiet av ideenes historie.
Se Den guddommelige komedie og Idéhistorie
In medias res
In medias res er latin og betyr «midt i tingene».
Se Den guddommelige komedie og In medias res
Inkarnasjon
Inkarnasjon (fra latin carne, «kjøtt») er det samme som legemliggjørelse og menneskevordelse.
Se Den guddommelige komedie og Inkarnasjon
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Se Den guddommelige komedie og Italia
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Se Den guddommelige komedie og Italiensk
Janitsjarkorps
Et janitsjarkorps er et musikkorps som har både treblåsere og messingblåsere, i tillegg til slagverk.
Se Den guddommelige komedie og Janitsjarkorps
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Se Den guddommelige komedie og Jerusalem
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Se Den guddommelige komedie og Jesus Kristus
Johannes Khrysostomos
Johannes Khrysostomos (gresk: Ἰωάννης Χρυσόστομος; født 347 i Antiokia, Lilleasia, død 14. september 407) eller Johannes I av Konstantinopel var en gresk kirkelærer, lærd, erkebiskop av Konstantinopel og helgen (festdag 13.
Se Den guddommelige komedie og Johannes Khrysostomos
Johannes XXI
Johannes XXI (født Pedro Julião, eller Pedro Hispano, omkring 1215 i Lisboa, Portugal, død 20. mai 1277 i Viterbo) var pave fra 8. september 1276 til sin død åtte måneder senere, 20. mai 1277.
Se Den guddommelige komedie og Johannes XXI
Jomfru Maria
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.
Se Den guddommelige komedie og Jomfru Maria
Jon Rognlien
Jon Rognlien (født 28. juni 1960 i Oslo) er en norsk litteraturkritiker, forfatter og oversetter.
Se Den guddommelige komedie og Jon Rognlien
Jonas Lie
realistiske litteraturen fra 1860- til 1890-tallet. På fotomontasjen er portrettet av Lie øverst til høyre. Fra kirkegården i Stavern Jonas Lauritz Idemil Lie (født 6. november 1833 i Hokksund, død 5. juli 1908 i Sandvika) var en norsk forfatter og jurist.
Se Den guddommelige komedie og Jonas Lie
Josva
''Moses og budbringerne fra Kanaan'', oljemaleri av Giovanni Lanfranc. Josva og vindruene fra Kanaan, slik James Jacques Joseph Tissot tenkte seg det. Josva (hebraisk: – Yĕhôšúaʿ; gresk: – Iēsoûs) er en person i Tora og Det gamle testamente og var den som undersøkte Kanaan som israelittenes lovede land, ifølge Fjerde Mosebok og noen avsnitt som Moses' medhjelper.
Se Den guddommelige komedie og Josva
Judas Iskariot
bot.
Se Den guddommelige komedie og Judas Iskariot
Judas Makkabeus
Judas makkabeeren fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Judea på Judas makkabeerens tid Judas makkabeeren (eller Judas Maccabeus fra hebraisk, translitterert: Yehudah HaMakabi, «Judas hammeren») var tredje sønn av den jødiske presten Mattatias.
Se Den guddommelige komedie og Judas Makkabeus
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet.
Se Den guddommelige komedie og Julius Cæsar
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13.
Se Den guddommelige komedie og Justinian I den store
Kain og Abel
«Kain dreper Abel» malt av Rubens 1608-1609. Ifølge en fortelling i ''Første Mosebok'' i ''Tanakh'' og ''Det gamle testamentet'' ble Adam og Evas førstefødte sønn Kain rasende da jødenes guddom Jahve bare «så med velvilje» på offergavene fra den yngre broren Abel.
Se Den guddommelige komedie og Kain og Abel
Kardinaldyd
''Kardinaldydene'', maleri av Rafael i Vatikanmuseene i Roma. Kardinaldyder er en rekke med fire dyder som ble fremmet i tekstene fra den gresk-romerske antikken, og sammen med de tre teologale dyder, også anerkjent i den kristne tradisjonen.
Se Den guddommelige komedie og Kardinaldyd
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Se Den guddommelige komedie og Karl den store
Karl Martell
Karl Martell (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død.
Se Den guddommelige komedie og Karl Martell
Karl Ove Knausgård
Karl Ove Knausgård (født 1968) er en norsk forfatter og forlegger.
Se Den guddommelige komedie og Karl Ove Knausgård
Kentaur
Kentaur (gresk: Κένταυρος, Kéntauros; latin: centaurus) eller hippokentaur er et fabeldyr eller daimon fra gresk mytologi som er tenkt som et vesen som er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals.
Se Den guddommelige komedie og Kentaur
Kerberos
Kerberos (gresk: Κέρβερος) er i henhold til gresk og siden romersk mytologi, en hund med flere hoder, vanligvis tre, en «helveteshund» som vokter porten til dødsriket for å forhindre de som har krysset elven Styx fra å rømme.
Se Den guddommelige komedie og Kerberos
Kharon
Kharon (gresk: Χάρων; latin: Charon) er i henhold til gresk mytologi fergemannen og en psykopomp som brakte de nylig døde over elvene Styx og Acheron som skilte verden mellom de levende fra verden til de døde.
Se Den guddommelige komedie og Kharon
Kjærlighet
Både morskjærlighet og guddommelig kjærlighet blir uttrykt i Fra Angelicos (1428–1430) temperamaleri ''Den tronende Madonna'' på altertavlen i San Domenico i Fiesole nær Firenze i Italia. Kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske.
Se Den guddommelige komedie og Kjærlighet
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Se Den guddommelige komedie og Klaudios Ptolemaios
Klemens V
Klemens V (latin for den milde), opprinnelig Bertrand de Got (født ca. 1260 sannsynligvis i Villandraut i Gascogne i Frankrike, død 20. april 1314 i Roquemaure) ble pave 5. juni 1305 og var dette frem til sin død.
Se Den guddommelige komedie og Klemens V
Kong David
David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen.
Se Den guddommelige komedie og Kong David
Konsentrisk
En skyteskive til bueskyting med jevnt fordelte '''konsentriske''' sirkler. Kepler sin kosmologiske modell består av flere konsentriske sfærer og regulære polyedre Innen geometri regnes to (eller flere) objekter for å være konsentriske eller koaksiale når de deler samme sentrum eller akse.
Se Den guddommelige komedie og Konsentrisk
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Se Den guddommelige komedie og Konstantin den store
Konversjon (religion)
type.
Se Den guddommelige komedie og Konversjon (religion)
Korrupsjon
Oversikt over oppfattet korrupsjon internasjonalt, land i mørk blått oppfattes som minst korrupte; land i mørk rødt oppfattes som mest korrupte, fra 2018.https://www.transparency.org/en/ (https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/df/Corruption_Perception_index_2018.svg/2560px-Corruption_Perception_index_2018.svg.png større kart) FNs konvensjon mot korrupsjon Korrupsjon (utledet fra å korrumpere, latin corrumpere) er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene.
Se Den guddommelige komedie og Korrupsjon
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Se Den guddommelige komedie og Kosmologi
Kristen Gundelach
Kristen Christen Larsen Gundelach (født 20. september 1891 i Kristiansund, død 9. april 1971 i Oslo) var en norsk lyriker, oversetter og skribent.
Se Den guddommelige komedie og Kristen Gundelach
Kristin Flood
Kristin Flood (født 19. juli 1957) er en norsk forfatter og journalist, bosatt i Italia.
Se Den guddommelige komedie og Kristin Flood
Kule
Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.
Se Den guddommelige komedie og Kule
Langfredag
Jesus på korset. Maleri av Diego Velázquez (1599-1660) Langfredag (latin: Dies Passionis Domini, egentlig Herrens lidelsesdag) markerer i kristen tradisjon dagen da Jesus Kristus døde på korset, og markeres fredag før påske.
Se Den guddommelige komedie og Langfredag
Lea (bibelsk person)
Rakel og Lea, maleri av Dante Gabriel Rossetti, 1855 Lea (hebraisk:, Le'a, fra akkadisk: Leˀa; «ku») er i henhold til den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den første av to samtidige hustruer av den hebraiske patriark Jakob og mor til seks av hans sønner og minst en datter, Dina.
Se Den guddommelige komedie og Lea (bibelsk person)
Lethe
Lethe (gresk: Λήθη, Lḗthē) var den ene av fem elver i Hades, underverden i gresk mytologi.
Se Den guddommelige komedie og Lethe
Liljefamilien
* Fritillaria.
Se Den guddommelige komedie og Liljefamilien
Limbo
«Jesus i limbo», av Domenico Beccafumi Limbo, også kalt forhelvete eller limbus, er en tilstand mellom salighet og fortapelse for avdøde som er uforskyldt forhindret fra å komme til himmelen.
Se Den guddommelige komedie og Limbo
Liste over paver
Listen over paver som er gravlagt i Peterskirken Listen over paver er en liste over de personer som har bekledt embetet som pave, det vil si som Den katolske kirkes overhode, opp gjennom historien.
Se Den guddommelige komedie og Liste over paver
Litteratur
Litteratur er skrifter som tradisjonelt har blitt samlet i trykte bøker, men i moderne tid også på digitale medier og Internett. Litteratur betraktes som viktig for et samfunn og en av de fremste prisene er nobelprisen i litteratur, her fra utdelingen i Stockholm, 2008 Litteratur (fra latin «skrift, skriftlig framstilling» av littera, det vil si «bokstav») er et begrep som omfatter et bredt spekter av menneskelige ytringer.
Se Den guddommelige komedie og Litteratur
Lucifer
Lucifers fall, Gustave Dorés illustrasjon til ''Det tapte paradis'' av John Milton. Lucifer er et latinsk navn som betyr «lysbærer».
Se Den guddommelige komedie og Lucifer
Magnus Ulleland
Magnus Gustav Ulleland (født 10. september 1929 i Svanøybukt i Flora, død 7. mars 2016 i Oslo) var en norsk filolog, mest kjent for sine norske oversettelser av italienske klassikere.
Se Den guddommelige komedie og Magnus Ulleland
Marcus Junius Brutus
Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.
Se Den guddommelige komedie og Marcus Junius Brutus
Mened
Mened vil si at man kommer med en falsk forklaring i en rettssak etter å ha kommet med en erklæring om at man skal tale sant.
Se Den guddommelige komedie og Mened
Menneske
* ? H. s. denisova.
Se Den guddommelige komedie og Menneske
Metafor
Synne A. Salvesen, 2014 Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning.
Se Den guddommelige komedie og Metafor
Michelangelo
Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro i Toscana, Italia, død 18. februar 1564 i Roma), kjent som Michelangelo, var en italiensk billedhugger, maler og arkitekt.
Se Den guddommelige komedie og Michelangelo
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Se Den guddommelige komedie og Middelalderen
Minos
Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Se Den guddommelige komedie og Minos
Monark
krone som er fra tiden før innføringen av eneveldet, og før kongekronen med bøyler ble tatt i bruk En monark er en regjerende statssjef (også statsoverhode) i et monarki, for eksempel en keiser, konge, dronning, storhertug, hertug eller fyrste.
Se Den guddommelige komedie og Monark
Muhammed
Muhammed, Muhammed ibn Abdullah eller Muhammed ibn Abd Allah, (født ca. 570, død 8. juni 632 i Medina) var en politisk og religiøs leder.
Se Den guddommelige komedie og Muhammed
Napoli
Napoli (tysk og historisk norsk Neapel) er den største og viktigste byen i Sør-Italia og hovedstad i Storbyområdet Napoli og regionen Campania.
Se Den guddommelige komedie og Napoli
Nikolas III
Nicolaus III (født Giovanni Gaetano Orsini omkring 1216 i Roma, død 22. august 1280 i Soriano i nærheten av Viterbo) var pave fra 25. november 1277 til sin død, 22. august 1280.
Se Den guddommelige komedie og Nikolas III
Nimrod
Babels tårn'' viser en tradisjonell Nimrod i forgrunnen mens han mottar steinhuggernes hyldest. Nimrod (hebraisk: נִמְרוֹדֿ Nimrōḏ, arameisk: ܢܡܪܘܕ, arabisk: نمرود, Namrood) er en person som omtales i Bibelen som en oldesønn av Noah, og den første som dannet et stort rike etter vannflommen.
Se Den guddommelige komedie og Nimrod
Nordisk råds litteraturpris
Kjell Westö, 2014 Kim Leine, 2013 Merethe Lindstrøm, 2012 Gyrðir Elíasson, 2011 Sara Stridsberg, 2007 Naja Marie Aidt, 2008 William Heinesen, 1965 Nordisk råds litteraturpris blir tildelt for et skjønnlitterært verk som er skrevet på et av de nordiske landenes språk.
Se Den guddommelige komedie og Nordisk råds litteraturpris
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Se Den guddommelige komedie og Odyssevs
Olof Lagercrantz
Olof Lagercrantz (født 10. mars 1911 i Stockholm, død 23. juli 2002 samme sted) var en svensk forfatter, kritiker, litteraturviter og avismann.
Se Den guddommelige komedie og Olof Lagercrantz
Paradoks
Et paradoks, også kalt anomali, er en diskrepans/uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer.
Se Den guddommelige komedie og Paradoks
Påske
Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.
Se Den guddommelige komedie og Påske
Peter Damian
''Vita Beati Romualdi'' Peter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.
Se Den guddommelige komedie og Peter Damian
Peterskirken
Peterskirken, juni 2004 Peterskirken (italiensk Basilica di San Pietro in Vaticano, «St. Peters basilika i Vatikanet») i Vatikanet er en av Den katolske kirkes patriarkalbasilikaer.
Se Den guddommelige komedie og Peterskirken
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Se Den guddommelige komedie og Planet
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Se Den guddommelige komedie og Platon
Portrett
Carl Spitzwegs ''Portrettmaleren'' fra 1860. Portrett er et bilde eller en skildring av et bestemt menneskes individuelle særtrekk, i billedkunsten oftest ansiktet, i litteraturen personens indre og ytre egenskaper.
Se Den guddommelige komedie og Portrett
Profeti
En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.
Se Den guddommelige komedie og Profeti
Pseudo-Dionysius Areopagitten
Pseudo-Dionysius Areopagitten er tittelen på en samling kristne tekster fra 500-tallet.
Se Den guddommelige komedie og Pseudo-Dionysius Areopagitten
Pupill
transparente området i midten som normalt ser svart ut utenfra. Pupillen er en åpning i midten av øyets regnbuehinne (iris).
Se Den guddommelige komedie og Pupill
Radering
Radering er et sett kunstneriske teknikker som går ut på å risse bilder inn i en plan metallplate.
Se Den guddommelige komedie og Radering
Rahab
Rahab var ifølge Bibelen en kvinne som bodde i Jeriko før israelittene gikk inn i det lovte land.
Se Den guddommelige komedie og Rahab
Rakel (bibelsk person)
Jakob og Rakel, William Dyce Jakob og Rakel ved brønnen, James Jacques Joseph Tissot Rakel (hebraisk:, Raḥel, i betydningen «søye, hunsau») Da Jakob konfronterte Laban for dette bedrageriet, unnskyldte han seg med at «Vi gjør det ikke slik her hos oss at vi gir bort den yngste før den eldste.» Men hvis Jakob arbeidet ytterligere syv år skulle han også få Rakel som hustru.
Se Den guddommelige komedie og Rakel (bibelsk person)
Regent
Regent (fra latin regens, genitiv regentis), NAOB er en fungerende hersker.
Se Den guddommelige komedie og Regent
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków.
Se Den guddommelige komedie og Renessansen
Robert Guiscard
Robert Guiscard (født ca. 1015 i Normandie, død antagelig 17. juni 1085 i Kefallinia) var en normannisk ridder, eventyrer og hertug av Puglia.
Se Den guddommelige komedie og Robert Guiscard
Roland (greve)
Roland, opprinnelig Hruotland, Hruodland (italiensk: Orlando, født ca. 736, død 15. august 778) var markgreve av Bretagne på 700-tallet.
Se Den guddommelige komedie og Roland (greve)
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Se Den guddommelige komedie og Roma
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Se Den guddommelige komedie og Romerriket
Salmenes bok
En jødisk skriftrulle med ''Tĕhillîm'', Salmenes bok. Salme 11 i det illustrerte Utrecht-psalteret fra 800-tallet. Salmenes bok (hebraisk: – Tĕhillîm, «lovsang») er den første boken i den tredje delen av den hebraiske Bibelen kalt Ketuvim («Skrifter»), og er også en bok fra Det gamle testamente.
Se Den guddommelige komedie og Salmenes bok
Salomo
Salomo og dronningen av Saba, maleri av Giovanni Demin (1789–1859) Salomo (hebraisk: – Šĕlōmô, «fred»; gresk: – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.
Se Den guddommelige komedie og Salomo
Sandro Botticelli
Sandro Botticelli, egentlige navn Alessandro di Mariano Filipepi (født ca. 1445, død 17. mai 1510), var en italiensk maler i den tidlige renessansen.
Se Den guddommelige komedie og Sandro Botticelli
Sankt Paul utenfor murene
Sankt Paul utenfor murene (italiensk Basilica di San Paolo fuori le mura) er den største katolske basilikaen i Roma etter Peterskirken.
Se Den guddommelige komedie og Sankt Paul utenfor murene
Sarasenere
Tysk tresnitt fra 1400-tallet som framstiller sarasenere. Sarasenere (gammelfransk sarrasin, fra middelalderlatin saracenus, fra arabisk, sharquiyin, «østlig»), Online Etymology Dictionary var en betegnelse som ble brukt både i greske og latinske skrifter mellom 500- og 1400-tallet for å referere til de mennesker som bodde i og nær det som ble utpekt av romerne som Arabia Petraea og Arabia Deserta.
Se Den guddommelige komedie og Sarasenere
Satan
Gustave Dorés fremstilling av Satan fra John Miltons ''Det tapte paradis''. Satan (på standard hebraisk Satan, gresk latin Sátanas, arameisk, som betyr «motstander») er en engel, demon eller en undergud i mange religioner.
Se Den guddommelige komedie og Satan
Sekularisering
Ordet sekularisering kommer av det franske verbet séculariser, som ble tatt i bruk på 1600-tallet om overføring av kirkens eiendom til staten.
Se Den guddommelige komedie og Sekularisering
Selvmord
Et selvmordsforebyggende skilt på broa Golden Gate Bridge i San Francisco i USA. Teksten oppfordrer folk til å ringe etter hjelp istedenfor å hoppe. I Norge er det krisetelefontjenester på nummer 815 33 300 (Kirkens SOS) og 116 123 (Mental helse). ''Selvmord'' av Édouard Manet.
Se Den guddommelige komedie og Selvmord
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Se Den guddommelige komedie og Sicilia
Sigmund Skard
Sigmund Skard (født 31. juli 1903 i Kristiansand, død 26. mai 1995 i Bærum) var professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo, lyriker, gjendikter og essayist.
Se Den guddommelige komedie og Sigmund Skard
Simile
Simile er et virkemiddel der man sammenligner noe med noe annet.
Se Den guddommelige komedie og Simile
Simoni
Dante snakker med pave Nikolas III, fordømt til inferno grunnet simoni, trestikk av Gustave Doré fra 1861 Simoni er innenfor kristendom kjøp og salg av kirkelige embeter eller stillinger.
Se Den guddommelige komedie og Simoni
Skjærsilden
Skjærsilden eller purgatoriet, renselsesstedet, er ifølge katolsk lære en renselse som frelste sjeler må gjennomgå før oppstandelsen.
Se Den guddommelige komedie og Skjærsilden
Skolastikk
Skolastikken (av latin scholasticus.
Se Den guddommelige komedie og Skolastikk
Sodomi
Sodomi med en geit av Éduard-Henri Avril Sodomi er et begrep som har sin opprinnelse i kirkelatin (sodomita) og som viser til byen Sodoma og det som kalles Sodomas synd.
Se Den guddommelige komedie og Sodomi
Strofe
En strofe (av gr. strefein, «vende») er i lyrikken et antall linjer eller vers (av lat. versus, «linje, vende») som er føyd sammen etter et bestemt metrisk prinsipp, f.eks.
Se Den guddommelige komedie og Strofe
Styx
Gustav Doré (1832–1883) Styx (gresk Στύξ, «hat» og «avsky») er i gresk mytologi en elv som utgjør grensen mellom jorden og underverdenen.
Se Den guddommelige komedie og Styx
Symfoni
252x252pk En symfoni er en musikalsk komposisjon for orkester i flere satser.
Se Den guddommelige komedie og Symfoni
T.S. Eliot
Thomas Stearns Eliot (født 26. september 1888 i St. Louis i Missouri, død 4. januar 1965 i Kensington i London) var en angloamerikansk dikter, dramatiker, litteraturkritiker og «en av de fremste poeter på 1900-tallet.» Han ble født i St.
Se Den guddommelige komedie og T.S. Eliot
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Se Den guddommelige komedie og Teologi
Tersin
Tersin er i metrikken en strofeform som består av tre linjer med enderim som kjeder strofene i hverandre etter mønsteret aba bcb cdc osv.
Se Den guddommelige komedie og Tersin
The Divine Comedy (Smith)
The Divine Comedy Symphony er et musikkverk av Robert W. Smith, første komplette symfoni for janitsjarkorps.
Se Den guddommelige komedie og The Divine Comedy (Smith)
Thomas Aquinas
Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.
Se Den guddommelige komedie og Thomas Aquinas
Thomisme
Thomas Aquinas fra Demidoff – altertavle av Carlo Crivelli Thomisme er den formen for teologisk og filosofisk tenkning som utgår fra Thomas Aquinas.
Se Den guddommelige komedie og Thomisme
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Se Den guddommelige komedie og Tiberius
Timaios
Bibliothèque Nationale, Gr. 1807 (9. århundre) Timaios (gresk: Τίμαιος) er en dialog av Platon.
Se Den guddommelige komedie og Timaios
Toscana
Toscana er en region i sentrale Italia som dekker et areal på rundt 23 000 km², og har en befolkning på rundt 3,7 millioner innbyggere (2013).
Se Den guddommelige komedie og Toscana
Tragedie
Shakespeare. Maleri av William Hogarth. En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke.
Se Den guddommelige komedie og Tragedie
Trajan
Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.
Se Den guddommelige komedie og Trajan
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Se Den guddommelige komedie og Troja
Trond Berg Eriksen
Trond Berg Eriksen (født 3. oktober 1945 i Øvre Eiker) er en norsk professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, professor emeritus fra høsten 2015.
Se Den guddommelige komedie og Trond Berg Eriksen
Tunnel
Norsk veitunnel: Frafjordtunnelen i Rogaland En tunnel (kan også skrives tunell) er en underjordisk eller undersjøisk passasje.
Se Den guddommelige komedie og Tunnel
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.
Se Den guddommelige komedie og Universitetet i Oslo
Universitetsforlaget (1950–1999)
Universitetsforlaget var et norsk akademisk forlag, som eksisterte fra 1950 til 1999.
Se Den guddommelige komedie og Universitetsforlaget (1950–1999)
Utukt
Utukt (mangel på eller fravær av tukt) er en betegnelse som i første rekke er brukt og dels brukes i bibelsk, religiøs og juridisk sammenheng om seksuelle handlinger.
Se Den guddommelige komedie og Utukt
Vepser
* Anaxyelidae.
Se Den guddommelige komedie og Vepser
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Se Den guddommelige komedie og Vergil
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Se Den guddommelige komedie og Vespasian
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Se Den guddommelige komedie og Vesten
Visdommens bok
tempelet, anonym bibelillustrasjon fra 1890-tallet. ''Visdommens bok'' foregir å være skrevet av Salomo. Visdommens bok eller Salomos Visdom er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Se Den guddommelige komedie og Visdommens bok
Voltaire
Voltaire, døpt François-Marie Arouet, (født 21. november 1694, død 30. mai 1778) var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel.
Se Den guddommelige komedie og Voltaire
William Shakespeare
William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død sammesteds) var en engelsk dikter og skuespillforfatter.
Se Den guddommelige komedie og William Shakespeare
1730
1730 (MDCCXXX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Se Den guddommelige komedie og 1730
1964
1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Se Den guddommelige komedie og 1964
1965
1965 (MCMLXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Se Den guddommelige komedie og 1965
1993
1993 (MCMXCIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Se Den guddommelige komedie og 1993
1996
1996 (MCMXCVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Se Den guddommelige komedie og 1996
2018
2018 (MMXVIII) i den gregorianske kalenderen var et normalår som begynte på en mandag.
Se Den guddommelige komedie og 2018
2020
2020 (MMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Se Den guddommelige komedie og 2020
Se også
Bøker fra 1321
- Den guddommelige komedie
Også kjent som Dantes inferno, Den Guddommelige Komedien, Den guddommelige komedia, Divina Comedia, Divina Commedia, Guddommelige komedie, Gudenes komedie, Gudommelige kommedie, La Divina Commedia, The Divine Comedy.
, Epitet, Essay, Evangelisten Johannes, Første Mosebok, Fiksjon, Filosofi, Firenze, Fornuft, Francesca da Rimini, Francesco Petrarca, Frans av Assisi, Fransiskanerordenen, Fredrik I av Det tysk-romerske rike, Fredrik II av Det tysk-romerske rike, Frelse, Fri vilje, Gaius Cassius Longinus, Gemma, Ghibellinerne og guelferne, Giambattista Vico, Giovanni Boccaccio, Griff, Gud, Gyldendal Norsk Forlag, Hallikvirksomhet, Håp, Hedenskap, Hellig år, Helvete, Henrik Ibsen, Henrik Rytter, Henrik Syse, Henrik VII av Det tysk-romerske rike, Herkules, Hermeneutikk, Himmelen, Homer, Honoré de Balzac, Hovmod, Huset Hohenstaufen, Hykleri, Idéhistorie, In medias res, Inkarnasjon, Italia, Italiensk, Janitsjarkorps, Jerusalem, Jesus Kristus, Johannes Khrysostomos, Johannes XXI, Jomfru Maria, Jon Rognlien, Jonas Lie, Josva, Judas Iskariot, Judas Makkabeus, Julius Cæsar, Justinian I den store, Kain og Abel, Kardinaldyd, Karl den store, Karl Martell, Karl Ove Knausgård, Kentaur, Kerberos, Kharon, Kjærlighet, Klaudios Ptolemaios, Klemens V, Kong David, Konsentrisk, Konstantin den store, Konversjon (religion), Korrupsjon, Kosmologi, Kristen Gundelach, Kristin Flood, Kule, Langfredag, Lea (bibelsk person), Lethe, Liljefamilien, Limbo, Liste over paver, Litteratur, Lucifer, Magnus Ulleland, Marcus Junius Brutus, Mened, Menneske, Metafor, Michelangelo, Middelalderen, Minos, Monark, Muhammed, Napoli, Nikolas III, Nimrod, Nordisk råds litteraturpris, Odyssevs, Olof Lagercrantz, Paradoks, Påske, Peter Damian, Peterskirken, Planet, Platon, Portrett, Profeti, Pseudo-Dionysius Areopagitten, Pupill, Radering, Rahab, Rakel (bibelsk person), Regent, Renessansen, Robert Guiscard, Roland (greve), Roma, Romerriket, Salmenes bok, Salomo, Sandro Botticelli, Sankt Paul utenfor murene, Sarasenere, Satan, Sekularisering, Selvmord, Sicilia, Sigmund Skard, Simile, Simoni, Skjærsilden, Skolastikk, Sodomi, Strofe, Styx, Symfoni, T.S. Eliot, Teologi, Tersin, The Divine Comedy (Smith), Thomas Aquinas, Thomisme, Tiberius, Timaios, Toscana, Tragedie, Trajan, Troja, Trond Berg Eriksen, Tunnel, Universitetet i Oslo, Universitetsforlaget (1950–1999), Utukt, Vepser, Vergil, Vespasian, Vesten, Visdommens bok, Voltaire, William Shakespeare, 1730, 1964, 1965, 1993, 1996, 2018, 2020.