Likheter mellom Den tyske orden og Preussen
Den tyske orden og Preussen har 31 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Øst-Preussen, Østerrike, Østersjøen, Bayern, Bremen, Danmark, Ermland, Første verdenskrig, Frankrike, Gdańsk, Hessen, Königsberg, Klaipėda, Latin, Lübeck, Litauen, Livland, Mecklenburg, Napoléon Bonaparte, Nasjonalsosialisme, Protestantisme, Rhinen, Sachsen, Sovjetunionen, Thüringen, Transilvania, Tysk, Vestpreussen, Westfalen, ..., Wisła. Utvid indeks (1 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Den tyske orden · Andre verdenskrig og Preussen ·
Øst-Preussen
Kart over Østpreussen Øst-Preussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.
Øst-Preussen og Den tyske orden · Øst-Preussen og Preussen ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Den tyske orden · Østerrike og Preussen ·
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Østersjøen og Den tyske orden · Østersjøen og Preussen ·
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Bayern og Den tyske orden · Bayern og Preussen ·
Bremen
Adrian Pingstone Bremen (Freie Hansestadt Bremen) er en bystat i det nordlige Tyskland, lokalisert langs elven Weser.
Bremen og Den tyske orden · Bremen og Preussen ·
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Danmark og Den tyske orden · Danmark og Preussen ·
Ermland
Øst-Preussen og Ermland i 1648 Bispedømmekart fra 1755 Ermland (sjeldnere Ermeland, polsk og gammelprøyssisk Warmia) er en historisk region mellom Pommern og Masuria i den nordøstlige delen av Polen.
Den tyske orden og Ermland · Ermland og Preussen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Den tyske orden og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Preussen ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Den tyske orden og Frankrike · Frankrike og Preussen ·
Gdańsk
Gdańsk (også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk Gduńsk) er Polens sjette største by.
Den tyske orden og Gdańsk · Gdańsk og Preussen ·
Hessen
Hessen er en delstat i Tyskland.
Den tyske orden og Hessen · Hessen og Preussen ·
Königsberg
Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.
Den tyske orden og Königsberg · Königsberg og Preussen ·
Klaipėda
Klaipėda (tysk Memel eller Memelburg, samogitisk Klaipieda) er Litauens eneste havneby, den ligger ved Østersjøen ved munningen av Nemunas-elven.
Den tyske orden og Klaipėda · Klaipėda og Preussen ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Den tyske orden og Latin · Latin og Preussen ·
Lübeck
Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.
Den tyske orden og Lübeck · Lübeck og Preussen ·
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Den tyske orden og Litauen · Litauen og Preussen ·
Livland
Historisk kart over Livland,fra 1500-tallet Livland er et historisk landskap i Baltikum.
Den tyske orden og Livland · Livland og Preussen ·
Mecklenburg
Fyrsteslekten Mecklenburg kom til makten i 1132 og har ført et slektsvåpen som viser et svart oksehode med rød ring i nesen på gull bunn. Våpenet har med tiden også blitt landskapet Mecklensburgs symbol. verk.
Den tyske orden og Mecklenburg · Mecklenburg og Preussen ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Den tyske orden og Napoléon Bonaparte · Napoléon Bonaparte og Preussen ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Den tyske orden og Nasjonalsosialisme · Nasjonalsosialisme og Preussen ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Den tyske orden og Protestantisme · Preussen og Protestantisme ·
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Den tyske orden og Rhinen · Preussen og Rhinen ·
Sachsen
Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.
Den tyske orden og Sachsen · Preussen og Sachsen ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Den tyske orden og Sovjetunionen · Preussen og Sovjetunionen ·
Thüringen
Landkretsene i Thüringen Thüringen, offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater.
Den tyske orden og Thüringen · Preussen og Thüringen ·
Transilvania
Landskap i Transilvania. Kart over Romania, hvor '''Transilvania''' er markert med de to gule fargene. Den lysegule fargen viser det egentlige Transilvania, mens den mørkere gule også inkluderer områdene Banat, Crișana og Maramureș. Transilvania er et historisk landskap i det nåværende Romania.
Den tyske orden og Transilvania · Preussen og Transilvania ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Den tyske orden og Tysk · Preussen og Tysk ·
Vestpreussen
Vestpreussen (markert med rødt), innen kongeriket Preussen, som igjen var en del av det tyske keiserriket (1871) Vestpreussen er et historisk landskap som ligger i dagens Polen.
Den tyske orden og Vestpreussen · Preussen og Vestpreussen ·
Westfalen
tyske grenser: ''Grønn'': Kongeriket Westfalen (1807–1813) ''Rød'': Den prøyssiske provinsen Westfalen (1815–1946) ''Mørk grå'': Nordrhein-Westfalen (1946–) Westfalen er en historisk region i Tyskland, sentrert rundt byene Dortmund, Münster, Bielefeld og Osnabrück.
Den tyske orden og Westfalen · Preussen og Westfalen ·
Wisła
Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den tyske orden og Preussen
- Det de har til felles Den tyske orden og Preussen
- Likheter mellom Den tyske orden og Preussen
Sammenligning mellom Den tyske orden og Preussen
Den tyske orden har 162 relasjoner, mens Preussen har 176. Som de har til felles 31, er den Jaccard indeksen 9.17% = 31 / (162 + 176).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den tyske orden og Preussen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: