52 relasjoner: Alveolarer, Apokope, Apostrof, Approksimanter, Artikulasjonsmåte, Artikulasjonssted, Aspirasjon, Bilabial nasal, Bilabialer, Dentaler, Det arabiske alfabetet, Faryngaler, Finsk, Flapp, Fonetikk, Fransk, Frikativer, Gammelengelsk, Glottal plosiv, Glottaler, Knirkestemme, Koronaler, Labialer, Labiodentaler, Lateraler, Nasaler, Nederlandsk, Nordiske språk, Obstruenter, Palatal nasal, Palataler, Palatalisering, Plosiver, Postalveolar konsonant, Retrofleks, Retrofleks flapp, Spørsmålstegn, Stemt bilabial frikativ, Stemt bilabial plosiv, Stemt konsonant, Stemt palatal frikativ, Stemt velar frikativ, Tonelag, Tysk, Ustemt bilabial frikativ, Ustemt bilabial plosiv, Ustemt konsonant, Ustemt palatal frikativ, Ustemt velar frikativ, Uvularer, ..., Velarer, Vibranter. Utvid indeks (2 mer) »
Alveolarer
En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Alveolarer · Se mer »
Apokope
Apokope (fra gresk ἀποκοπή, «avkutting») betegner i språkvitenskapen bortfall av lyder eller stavelser sist i ord.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Apokope · Se mer »
Apostrof
Apostrof ( ’ eller ' ) er et skrifttegn.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Apostrof · Se mer »
Approksimanter
En approksimant er en språklyd som kan anses som en mellomting mellom en vokal og en konsonant.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Approksimanter · Se mer »
Artikulasjonsmåte
I fonetikk beskriver artikulasjonsmåten hvordan tungen, leppene, tennene og andre taleorganer samhandler når de lager språklyder.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Artikulasjonsmåte · Se mer »
Artikulasjonssted
Artikulasjonssteder (passive og aktive):1. Ekso-labial, 2. Endo-labial, 3. Dental, 4. Alveolar, 5. Post-alveolar, 6. Pre-palatal, 7. Palatal, 8. Velar, 9. Uvular, 10. Faryngal, 11. Glottal, 12. Epiglottal, 13. Radikal, 14. Postero-dorsal, 15. Antero-dorsal, 16. Laminal, 17. Apikal, 18. Sub-apikal I fonetikk er en språklyds artikulasjonssted det stedet i munnen det lages en innsnevring når lyden uttales.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Artikulasjonssted · Se mer »
Aspirasjon
Aspirasjon er en fonetisk betegnelse som henspiller til luftstrømmen som kan følge en obstruent.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Aspirasjon · Se mer »
Bilabial nasal
En bilabial nasal er en konsonantlyd som brukes i nesten alle språk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Bilabial nasal · Se mer »
Bilabialer
En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Bilabialer · Se mer »
Dentaler
I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Dentaler · Se mer »
Det arabiske alfabetet
Det arabiske alfabetet (arabisk: أَبْجَدِيَّة عَرَبِيَّة ’abjadiyyah ‘arabiyyah) eller arabisk abjad er skriftsystemet for det arabiske språket.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Det arabiske alfabetet · Se mer »
Faryngaler
En faryngal konsonant uttales ved at tunga trykker mot svelget (farynx).
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Faryngaler · Se mer »
Finsk
Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Finsk · Se mer »
Flapp
Flapper er samlebegrepet på fonemer som produseres ved at den aktive artikulatoren sveper forbi eller berører artikulasjonsstedet uten å stenge passasjen.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Flapp · Se mer »
Fonetikk
Tverrsnitt av et menneskehode, som blant annet viser talekanalen. Fonetikk er læren om språklyder.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Fonetikk · Se mer »
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Fransk · Se mer »
Frikativer
Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Frikativer · Se mer »
Gammelengelsk
Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Gammelengelsk · Se mer »
Glottal plosiv
En glottal plosiv, også kalt en glottal lukkelyd, er en konsonant som uttales ved at stemmebåndene presses sammen slik at ingen luft kan passere.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Glottal plosiv · Se mer »
Glottaler
Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Glottaler · Se mer »
Knirkestemme
Knirkestemme eller laryngalisering er en form for fonasjon (måte å bruke stemmebåndene på) der pyramidebruskene i strupehodet dras tettere sammen enn normalt og stemmeleppene strammes ekstra opp.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Knirkestemme · Se mer »
Koronaler
Koronale konsonanter uttales med den bevegelige fremre delen av tungen.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Koronaler · Se mer »
Labialer
Labialer er konsonanter som artikuleres med begge leppene (bilabial artikulasjon) eller med underleppen og overtennene (labiodental artikulasjon).
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Labialer · Se mer »
Labiodentaler
I fonetikk er labiodentaler konsonanter som artikuleres med underleppen og overtennene.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Labiodentaler · Se mer »
Lateraler
Lateraler er språklyder som oppstår når lufta strømmer forbi begge sider av tunga.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Lateraler · Se mer »
Nasaler
En nasal lukkelyd fremkommer når velum senkes, slik at luften kan strømme fritt ut gjennom nesen.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Nasaler · Se mer »
Nederlandsk
Nederlandsk er språket som snakkes i nåværende Nederland, Belgia og i områder som historisk har vært påvirket av Nederland.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Nederlandsk · Se mer »
Nordiske språk
Nordiske språk eller nordgermanske språk er en undergruppe i den germanske språkgruppen, og stammer fra et felles urnordisk språk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Nordiske språk · Se mer »
Obstruenter
En obstruent (latin obstruere) er en konsonantlyd som dannes ved å lukke for luftstrømmen, slik at lufttrykket øker i munnhulen.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Obstruenter · Se mer »
Palatal nasal
En palatal nasal er en konsonant.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Palatal nasal · Se mer »
Palataler
En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Palataler · Se mer »
Palatalisering
Kartet viser utbredelsen av palatalisering i norske dialekter. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser. Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted).
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Palatalisering · Se mer »
Plosiver
Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Plosiver · Se mer »
Postalveolar konsonant
Postalveolar frikativ Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Postalveolar konsonant · Se mer »
Retrofleks
En retrofleks konsonant (av latin retro, bakover, og flexum, bøyd), eller kakuminal, er en språkvitenskapelig lyd som dannes med tungespissen bøyd oppover og bakover.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Retrofleks · Se mer »
Retrofleks flapp
Retrofleks flapp, også kalt tjukk l eller apikal flapp, er en språklyd som forekommer i flere norske og svenske dialekter, der den har oppstått av norrøn l (sól) eller rð (garð).
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Retrofleks flapp · Se mer »
Spørsmålstegn
Spørsmålstegn (?) er et skrifttegn som brukes til å markere et spørsmål.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Spørsmålstegn · Se mer »
Stemt bilabial frikativ
En stemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Stemt bilabial frikativ · Se mer »
Stemt bilabial plosiv
En stemt bilabial plosiv er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Stemt bilabial plosiv · Se mer »
Stemt konsonant
En stemt konsonant er en lyd som fremkommer ved at stemmebåndene vibrerer, i motsetning til en ustemt konsonant.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Stemt konsonant · Se mer »
Stemt palatal frikativ
En stemt palatal frikativ er en konsonantlyd som forekommer i noen talespråk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Stemt palatal frikativ · Se mer »
Stemt velar frikativ
En stemt velar frikativ er en konsonantlyd som forekommer i en rekke språk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Stemt velar frikativ · Se mer »
Tonelag
Tonelag eller tonem er en betydningsdifferensierende intonasjonsforskjell i uttalen av visse ord.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Tonelag · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Tysk · Se mer »
Ustemt bilabial frikativ
En ustemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Ustemt bilabial frikativ · Se mer »
Ustemt bilabial plosiv
En ustemt bilabial plosiv er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Ustemt bilabial plosiv · Se mer »
Ustemt konsonant
I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Ustemt konsonant · Se mer »
Ustemt palatal frikativ
En ustemt palatal frikativ er en konsonantlyd som forekommer i noen talespråk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Ustemt palatal frikativ · Se mer »
Ustemt velar frikativ
En ustemt velar frikativ er en konsonantlyd som forekommer i en rekke språk.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Ustemt velar frikativ · Se mer »
Uvularer
Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Uvularer · Se mer »
Velarer
En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Velarer · Se mer »
Vibranter
Vibranter er samlingsbetegnelsen på foner som produseres ved at artikulasjonsområdet vibrerer.
Ny!!: Det internasjonale fonetiske alfabetet og Vibranter · Se mer »
Omdirigeringer her:
Det Internasjonale Fonetiske Alfabetet, Det internasjonale fonetiske alfabet, IPA, Internasjonalt fonetisk alfabet, International Phonetic Alphabet.