Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Det romerske kongedømme og Romersk mytologi
Det romerske kongedømme og Romersk mytologi har 33 ting til felles (i Unionpedia): Aineias, Alba Longa, Augur, Augustus, Aventinerhøyden, Den romerske kalender, Den romerske republikk, Den tarpeiske klippe, Dionysios fra Halikarnassos, Etruskere, Flamen, Forum Romanum, Janus (mytologi), Julius Cæsar, Jupiter (gud), Kapitolhøyden, Lucius Tarquinius Superbus, Marcus Terentius Varro, Numa Pompilius, Palatinerhøyden, Pontifikalkollegiet, Quirinus, Roma, Romerriket, Romulus og Remus, Sabinere, Sabinerinnerovet, Servius Tullius, Tarquinius Priscus, Tiber, ..., Titus Livius, Vesta (gudinne), Vestalinnene. Utvid indeks (3 mer) »
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Aineias og Det romerske kongedømme · Aineias og Romersk mytologi ·
Alba Longa
Castel Gandolfo på en lang solrik, fjellrygg med utsyn over Albanosjøen, kanskje det mest sannsynlige stedet for Alba Longa. Alba Longa (tidvis skrevet Albalonga i italienske kilder) var en oldtidsby i Latium i det sentrale Italia, i overkant 20 km sørøst for Roma i Albanerfjellene.
Alba Longa og Det romerske kongedømme · Alba Longa og Romersk mytologi ·
Augur
En augur Augur var en prest og embetsmann i antikken, særlig i etruskernes områder og i Romerriket.
Augur og Det romerske kongedømme · Augur og Romersk mytologi ·
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Augustus og Det romerske kongedømme · Augustus og Romersk mytologi ·
Aventinerhøyden
Aventinerhøyden (latin Mons Aventinus) er en av Romas sju høyder, beliggende sørvest for Palatinerhøyden ved Tiberen.
Aventinerhøyden og Det romerske kongedømme · Aventinerhøyden og Romersk mytologi ·
Den romerske kalender
''Fasti Praenestini''. Den romerske kalender har endret form flere ganger siden Romas grunnleggelse og Romerrikets sammenbrudd.
Den romerske kalender og Det romerske kongedømme · Den romerske kalender og Romersk mytologi ·
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Den romerske republikk og Det romerske kongedømme · Den romerske republikk og Romersk mytologi ·
Den tarpeiske klippe
Den tarpeiske klippe, 2015. Den tarpeiske klippe (latin: Rupes Tarpeia eller Saxum Tarpeium; italiensk: Rupe Tarpea) er en bratt klippe i den sørlige enden av Kapitolhøyden med utsyn over Forum Romanum i Roma.
Den tarpeiske klippe og Det romerske kongedømme · Den tarpeiske klippe og Romersk mytologi ·
Dionysios fra Halikarnassos
Dionysios fra Halikarnassos (gresk: Διονύσιος ἈλεξάνδρουἉλικαρνᾱσσεύς, Dionysios sønn av Aléxandros, av Halikarnassós) (født ca. 60 f.Kr., død etter 7 f.Kr.) var en gresk historiker og lærer i retorikk som levde og virket på den romerske herskeren Augustus' tid.
Det romerske kongedømme og Dionysios fra Halikarnassos · Dionysios fra Halikarnassos og Romersk mytologi ·
Etruskere
Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.
Det romerske kongedømme og Etruskere · Etruskere og Romersk mytologi ·
Flamen
En steinfigur av en flamen som bærer den gjenkjennelige hatten (''apex''), på Louvre. Flamen (flertall: Flamines) var en stilling innen romerske presteembetene i den gamle romerske republikk, som var tilknyttet romersk religion for en bestemt gud.
Det romerske kongedømme og Flamen · Flamen og Romersk mytologi ·
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Det romerske kongedømme og Forum Romanum · Forum Romanum og Romersk mytologi ·
Janus (mytologi)
Statue av Janus i Vatikanet Janus (eller Ianus) er i romersk mytologi guden for portene, dørene, døråpningene, alle begynnelser og enhver slutt.
Det romerske kongedømme og Janus (mytologi) · Janus (mytologi) og Romersk mytologi ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Det romerske kongedømme og Julius Cæsar · Julius Cæsar og Romersk mytologi ·
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Det romerske kongedømme og Jupiter (gud) · Jupiter (gud) og Romersk mytologi ·
Kapitolhøyden
Kapitolplassen (Piazza del Campidoglio) Kapitolhøyden (også skrevet Capitolhøyden, fra latin Capitolinus Mons, italiensk Campidoglio) er en av Romas syv høyder.
Det romerske kongedømme og Kapitolhøyden · Kapitolhøyden og Romersk mytologi ·
Lucius Tarquinius Superbus
Lucius Tarquinius Superbus (død ca. 495 f.Kr) var den legendariske sjuende og siste konge av Roma, styrte fra 535 f.Kr.
Det romerske kongedømme og Lucius Tarquinius Superbus · Lucius Tarquinius Superbus og Romersk mytologi ·
Marcus Terentius Varro
Marcus Terentius Varro (født 116 f.Kr., død 27 f.Kr.), også kjent som Varro Reatinus for å skille ham fra hans samtidige, poeten Varro Atacinus, var en romersk forfatter og lærd som romerne kom til å kalle «den mest lærde av alle romere».
Det romerske kongedømme og Marcus Terentius Varro · Marcus Terentius Varro og Romersk mytologi ·
Numa Pompilius
Numa Pompilius, slik han er forestilt på en romersk mynt preget av Gnaeus Calpurnius Piso i løpet av keiser Augustus' regime. Piso hevdet at han selv stammet fra kongen. Numa Pompilius (født ca. 700 f.Kr.) var i henhold til sagnene byen Romas andre konge etter Romulus, Romas legendariske grunnlegger.
Det romerske kongedømme og Numa Pompilius · Numa Pompilius og Romersk mytologi ·
Palatinerhøyden
Palatinerhøyden (latin: Collis Palatium) er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen.
Det romerske kongedømme og Palatinerhøyden · Palatinerhøyden og Romersk mytologi ·
Pontifikalkollegiet
Pontifikalkollegiet (latin: Collegium Pontificum) var en gammel romersk institusjon hvor den viktigste oppgaven var å sørge for opprettholdelsen av pax deorum («gudenes fred»), det vil si å sørge for at menneskenes forhold til gudene var tilfredsstillende.
Det romerske kongedømme og Pontifikalkollegiet · Pontifikalkollegiet og Romersk mytologi ·
Quirinus
Cerialia presentert av Gaius Memmius som edil. Orlin, Eric (2010): ''Foreign Cults in Rome: Creating a Roman Empire'', Oxford University Press, s. 144. Quirinus er i henhold til romersk mytologi en av de eldste gudene i Roma og Romerriket.
Det romerske kongedømme og Quirinus · Quirinus og Romersk mytologi ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Det romerske kongedømme og Roma · Roma og Romersk mytologi ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Det romerske kongedømme og Romerriket · Romerriket og Romersk mytologi ·
Romulus og Remus
Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.
Det romerske kongedømme og Romulus og Remus · Romersk mytologi og Romulus og Remus ·
Sabinere
Topografisk kart som viser lokaliseringen av sabinerne. Grensen med Latium i sør var elven Aniene; imidlertid er det mulig at sabinernes område strakte seg til innsjøen Regillus noe sør av den i nærheten av oldtidsbyen Gabii (18 km øst for Roma). Sabinere (latin: Sabini; gresk: Σαβῖνοι; italiensk: Sabini) var et italisk folk i oldtiden som tilhørte den umbriske gren.
Det romerske kongedømme og Sabinere · Romersk mytologi og Sabinere ·
Sabinerinnerovet
''Sabinerinnerovet'' av Giambologna, ved ''Loggia del Lanzi'' i Firenze. Sabinerinnerovet var en fiktiv hendelse i Romas mytiske tidlige historie, for å bøte på kvinneunderskuddet i byen.
Det romerske kongedømme og Sabinerinnerovet · Romersk mytologi og Sabinerinnerovet ·
Servius Tullius
''Servius Tullius'', kunstnerisk framstilling fra 1500-tallet utgitt av Guillaume Rouillé Servius Tullius var ifølge romersk tradisjon den sjette kongen av Roma, i den mytiske kongetiden.
Det romerske kongedømme og Servius Tullius · Romersk mytologi og Servius Tullius ·
Tarquinius Priscus
''Lucius Tarquinius Priscus'', kunstnerisk avbildning fra 1500-tallet, utgitt av Guillaume Rouillé Tarquinius Priscus, eller Tarquinius den eldre, var ifølge romersk tradisjon den femte kongen av Roma, i den mytiske kongetiden.
Det romerske kongedømme og Tarquinius Priscus · Romersk mytologi og Tarquinius Priscus ·
Tiber
Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.
Det romerske kongedømme og Tiber · Romersk mytologi og Tiber ·
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Det romerske kongedømme og Titus Livius · Romersk mytologi og Titus Livius ·
Vesta (gudinne)
Tivoli, ca. 1600. Vesta er i romersk mytologi en jomfrugudinne som beskyttet arnen og ildstedet, hjemmet og familien.
Det romerske kongedømme og Vesta (gudinne) · Romersk mytologi og Vesta (gudinne) ·
Vestalinnene
Vestalinne, gravering av Frederick Leighton, cirka 1890. Vestalinnene (latin: Vestālēs, entall Vestālis) var prestinner for Vesta, gudinne for arnen, i antikkens Roma.
Det romerske kongedømme og Vestalinnene · Romersk mytologi og Vestalinnene ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det romerske kongedømme og Romersk mytologi
- Det de har til felles Det romerske kongedømme og Romersk mytologi
- Likheter mellom Det romerske kongedømme og Romersk mytologi
Sammenligning mellom Det romerske kongedømme og Romersk mytologi
Det romerske kongedømme har 108 relasjoner, mens Romersk mytologi har 97. Som de har til felles 33, er den Jaccard indeksen 16.10% = 33 / (108 + 97).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det romerske kongedømme og Romersk mytologi. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
