Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Erato

Index Erato

Erato (gresk: Ἐρατώ; «begjært», «elskelig») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Erato var musen for lyrisk poesi, særlig erotisk og kjærlighetspoesi.

Innholdsfortegnelse

  1. 55 relasjoner: Afrodite, Antikkens Hellas, Apollonios Rhodios, Astronomi, Æneiden, Dans, Diodorus Siculus, Doris, Egeerhavet, Elegi, Epos, Erato, Eros, Evterpe, Faidros, Gresk mytologi, Hesiod, Historie, Kalliope, Kithara, Klassisk tid, Kleio, Komedie, Kunst, Lyre, Lyrikk, Marie Antoinette av Frankrike, Melpomene, Mime, Mnemosyne, Musene, Nereider, Nerevs, Nymfe (mytologi), Okeanidene, Ovid, Pantomime, Pausanias (geograf), Platon, Poesi, Polyhymnia, Romersk mytologi, Samos, Sjanger, SS «Erato», Stesikhoros, Strabon, Terpsikhore, Thalia, Theogonien, ... Utvid indeks (5 mer) »

  2. Muser
  3. Visdomsgudinner

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Se Erato og Afrodite

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Se Erato og Antikkens Hellas

Apollonios Rhodios

Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος Apollṓnios Rhódios; latin Apollonius Rhodius, også kjent som Apollonios fra Rhodos) blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria.

Se Erato og Apollonios Rhodios

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Se Erato og Astronomi

Æneiden

«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.

Se Erato og Æneiden

Dans

Dans er rytmiske kroppsbevegelser som gjøres med eller uten musikk.

Se Erato og Dans

Diodorus Siculus

Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.

Se Erato og Diodorus Siculus

Doris

Doris er et kvinnenavn med opprinnelse i det greske Doris (Δωρίς), som betyr «gave».

Se Erato og Doris

Egeerhavet

Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).

Se Erato og Egeerhavet

Elegi

«Kjærlighetssorg» (''Douleur d'amour'') eller «elegi» av William-Adolphe Bouguereau, 1899. «Elegi» (Элегия) av Apollinarij Vasnetsov (1856–1933) Elegi (gresk ἐλεγεία; fra ἔλεγος, elegos, «klagesang») er opprinnelig en gresk diktform, utelukkende bestemt av den metriske formen, bygget opp av distikon.

Se Erato og Elegi

Epos

Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3.

Se Erato og Epos

Erato

Erato (gresk: Ἐρατώ; «begjært», «elskelig») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Erato var musen for lyrisk poesi, særlig erotisk og kjærlighetspoesi.

Se Erato og Erato

Eros

Statue av Eros med speil. Fra antikkens Hellas, 100-tallet f.Kr. Eros er en av gudene for kjærligheten i gresk mytologi.

Se Erato og Eros

Evterpe

Evterpe (gresk: Eὐτέρπη; «fryd», «hun som gleder», fra gammelgresk εὖ, «bra» + τέρπειν terpein, «å glede») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, døtre av Mnemosyne med Zevs som far.

Se Erato og Evterpe

Faidros

Egil A. Wyller ser dialogen Faidros som en gammelgresk parallell til det norske folkeeventyret ''Kvitebjørn kong Valemon'', her illustrert av Kittelsen. Faidros (gresk: Φαῖδρος) er en dialog av Platon.

Se Erato og Faidros

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Se Erato og Gresk mytologi

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Se Erato og Hesiod

Historie

''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.

Se Erato og Historie

Kalliope

Kalliope (gresk: Καλλιόπη, Kalliopē; «hun med den vakre stemmen») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene.

Se Erato og Kalliope

Kithara

Romersk kvinne med en kithara. Freskomaleri fra Boscoreale i Italia, om lag 40-30 f. Kr. Apollon med kithara. Romersk fresko. Kithara (gresk: κιθάρα, kithára; latin: cithara) er et klimpreinstrument fra den greske antikken.

Se Erato og Kithara

Klassisk tid

Klassisk tid er perioden fra ca.

Se Erato og Klassisk tid

Kleio

Kleio (gresk Κλειώ) er i henhold til gresk mytologi en av de ni muser og Kleio er muse for historieskrivning og heltediktning.

Se Erato og Kleio

Komedie

Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.

Se Erato og Komedie

Kunst

Rembrandt van Rijn fra 1642 regnes blant malerkunstens mesterverk. Kunst er en fellesbetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse.

Se Erato og Kunst

Lyre

Laurbærbekranset Apollon med en kithara på keramikk, fra Det arkeologiske museum i Delfi. Lyre (gresk: λύρα, lýra) er et gammelt gresk strengeinstrument med opptil sju strenger, brukt i oldtidens Hellas.

Se Erato og Lyre

Lyrikk

Lyrikk eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, ved siden av epikk og drama.

Se Erato og Lyrikk

Marie Antoinette av Frankrike

type.

Se Erato og Marie Antoinette av Frankrike

Melpomene

Melpomene (gresk: Μελπομένη; «å synge» eller «den som er melodiøs») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Melpomene var opprinnelig gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da hver av musene fikk tilskrevet særegne kunstneriske eller litterære sfærer ble Melpomene navngitt som muse for det tragiske drama.

Se Erato og Melpomene

Mime

Mime kan referere til.

Se Erato og Mime

Mnemosyne

Mnemosyne (gresk: Mνημοσύνη), fra gresk mneme, «minne, hukommelse», og kilde til en rekke ord som blant annet mnemoteknikk, var personifiseringen av begrepet hukommelse i gresk mytologi.

Se Erato og Mnemosyne

Musene

Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.

Se Erato og Musene

Nereider

Romersk mosaikk fra 100-tallet e.Kr. Nereide med et sjøuhyre som minner om en tiger. Nereider er i gresk mytologi de 50 havnymfene som er døtrene til Nerevs og Doris.

Se Erato og Nereider

Nerevs

Nerevs (gresk: Νηρεύς; «den våte») er i henhold til gresk mytologi en havgud og gud for havets rike fiskefangster, betraktet som «den gamle mannen i havet».

Se Erato og Nerevs

Nymfe (mytologi)

Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).

Se Erato og Nymfe (mytologi)

Okeanidene

Okeanida Doris på en hippokampos. Relieff fra 100-tallet f.Kr. Evrynome avbilda til venstre på en vase fra ca. 400 f.Kr. Okeanider malt av Gustave Doré på 1860-tallet. Okeanidene (gammelgresk: Ὠκεανίδες, flertall av: Ὠκεανίς) var i gresk mytologi de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys.

Se Erato og Okeanidene

Ovid

Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.

Se Erato og Ovid

Pantomime

Pantomime Pablo Zibes Pantomime (av gresk παντόμιμος, den som hermer, etterligner; latin pantomimus; beslektet med mimesis), teater som utføres med hjelp av kropp og mimikk, ingen ord blir benyttet.

Se Erato og Pantomime

Pausanias (geograf)

Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.

Se Erato og Pausanias (geograf)

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Se Erato og Platon

Poesi

Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.

Se Erato og Poesi

Polyhymnia

Polyhymnia, eller Polymnia, (gresk: Πολύμνια; «med mange hymner») var i henhold til gresk mytologi én av de ni musene.

Se Erato og Polyhymnia

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Se Erato og Romersk mytologi

Samos

Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.

Se Erato og Samos

Sjanger

Sjanger eller genre (fra fransk genre, latin genus.

Se Erato og Sjanger

SS «Erato»

SS «Erato» var en bark bygget i 1853 i Sunderland.

Se Erato og SS «Erato»

Stesikhoros

Stesikhoros (gresk: Στησίχορος, Stēsikhoros, født ca.

Se Erato og Stesikhoros

Strabon

Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.

Se Erato og Strabon

Terpsikhore

Terpsikhore (gresk: Τερψιχόρη; «den danseglade») var i henhold til gresk mytologi en av de ni muser.

Se Erato og Terpsikhore

Thalia

Thalia eller Thaleia (gresk: Θαλία eller Θάλεια, «gledesbringende», «blomstrende», fra gammelgresk θάλλειν, thállein; «å blomstre», «å være frodig») er i henhold til gresk mytologi en muse for komedie og hyrdepoesi.

Se Erato og Thalia

Theogonien

Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.

Se Erato og Theogonien

Tragedie

Shakespeare. Maleri av William Hogarth. En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke.

Se Erato og Tragedie

Turteldue

Turteldue (Streptopelia turtur) er en trekkfugl i duefamilien (Columbidae) og inngår der i slekten Streptopelia.

Se Erato og Turteldue

Urania

Urania (gresk: Οὐρανία, Ourania; «himmelsk») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene.

Se Erato og Urania

Vergil

Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.

Se Erato og Vergil

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Se Erato og Zevs

Se også

Muser

Visdomsgudinner

, Tragedie, Turteldue, Urania, Vergil, Zevs.