Likheter mellom Fascisme og Marsjen mot Roma
Fascisme og Marsjen mot Roma har 11 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Benito Mussolini, Den andre italiensk-abessinske krig, Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet, Første verdenskrig, Italo Balbo, Nasjonalsosialisme, NSDAP, Partito Nazionale Fascista, Viktor Emmanuel III av Italia.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Fascisme · Adolf Hitler og Marsjen mot Roma ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Fascisme · Andre verdenskrig og Marsjen mot Roma ·
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Benito Mussolini og Fascisme · Benito Mussolini og Marsjen mot Roma ·
Den andre italiensk-abessinske krig
Den andre italiensk-abessinske krig (også kjent som den italiensk-etiopiske krig) ble utkjempet mellom Kongeriket Italia og Keiserriket Etiopia mellom 3. oktober 1935 og 7. mai 1936.
Den andre italiensk-abessinske krig og Fascisme · Den andre italiensk-abessinske krig og Marsjen mot Roma ·
Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet
Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet (italiensk Milizia Volontaria per la Sicurezza Nazionale, forkortet MVSN) var en paramilitær og fascistisk organisasjon i Italia før og under andre verdenskrig.
Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet og Fascisme · Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet og Marsjen mot Roma ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Fascisme · Første verdenskrig og Marsjen mot Roma ·
Italo Balbo
Italo Balbo (født 6. juni 1896 i Quartesana nær Ferrara i Italia, død 28. juni 1940 i Tobruk i Libya) var en italiensk leder av svartskjortene (Camicie Nere, eller CCNN), luftmarskalk (Maresciallo dell'Aria), generalguvernør over Libya, øverstkommanderende i Italiensk Nordafrika (Africa Settentrionale Italiana, eller ASI), og diktatoren Benito Mussolinis «kronprins».
Fascisme og Italo Balbo · Italo Balbo og Marsjen mot Roma ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Fascisme og Nasjonalsosialisme · Marsjen mot Roma og Nasjonalsosialisme ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Fascisme og NSDAP · Marsjen mot Roma og NSDAP ·
Partito Nazionale Fascista
Partito Nazionale Fascista («Det nasjonale fascistiske partiet», PNF) var et italiensk politisk parti, grunnlagt av Benito Mussolini i Milano i 1919, som den politiske overbygningen for den italienske fascismen, som tidligere hadde vært representert av grupper kjent som fasci di combattimento, «kampgrupper».
Fascisme og Partito Nazionale Fascista · Marsjen mot Roma og Partito Nazionale Fascista ·
Viktor Emmanuel III av Italia
Viktor Emmanuel III av Italia (født 11. november 1869 i Napoli, død 28. desember 1947 i Alexandria) var konge av Italia 1900–1946.
Fascisme og Viktor Emmanuel III av Italia · Marsjen mot Roma og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Fascisme og Marsjen mot Roma
- Det de har til felles Fascisme og Marsjen mot Roma
- Likheter mellom Fascisme og Marsjen mot Roma
Sammenligning mellom Fascisme og Marsjen mot Roma
Fascisme har 275 relasjoner, mens Marsjen mot Roma har 35. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 3.55% = 11 / (275 + 35).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Fascisme og Marsjen mot Roma. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: