Innholdsfortegnelse
167 relasjoner: Aachen, Aachenkatedralen, Agilulfingerne, Ammianus Marcellinus, Angelsaksere, Antikken, Aquitaine, Arabisk, Arianisme, Arnulf av Det tysk-romerske rike, Austrasia, Azovhavet, Østerrike, Østromerriket, Bispedømme, Blodhevn, Bremen erkebispedømme, Bretagne, Bronsealderen, Burgund, Burgundere, Cambrai, Dagobert I, Den engelske kanal, Den karolingiske renessanse, Det ottonianske dynasti, Det tysk-romerske rike, Don, Donau, Elben, England, Etnisitet, Etnonym, Faramund, Flamsk, Flavius Aëtius, Foederati, Folkevandringstiden, Franken, Frankerriket, Frankfurt am Main, Frankisk språk, Frankrike, Fredegars krønike, Gallia, Gallia Aquitania, Gallia Belgica, Gallo-romersk kultur, Gammelengelsk, Germanere, ... Utvid indeks (117 mer) »
- Germanske stammer
Aachen
Aachen er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen på grensen til Belgia og Nederland.
Aachenkatedralen
Aachenkatedralen (på tysk også kalt Aachener Münster eller Kaiserdom) i byen Aachen, Nordrhein-Westfalen er katedral i Aachen bispedømme i Tyskland.
Se Frankere og Aachenkatedralen
Agilulfingerne
Theodelinda (ca. 570–628), datter av Garibald I, fresko av ''Zavattari'', 1444. ''Lex Baiuvariorum'', manuskript fra tidlig på 700-tallet som agilulfingerne rettigheter i Bayern. Agilulfingerne var en adelsslekt som styrte hertugdømmet Bayern på vegne av de merovingiske kongene i Frankerriket fra rundt 550 og fram til 788.
Ammianus Marcellinus
Ammianus Marcellinus (født 325/330, død etter 391) var romersk historiker på 300-tallet.
Se Frankere og Ammianus Marcellinus
Angelsaksere
Sutton Hoo-hjelmen Angelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland.
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Aquitaine
Aquitaine (eller Guyenne eller Guienne) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i det sørvestlige Frankrike, ved Atlanterhavet og Pyreneene mot grensen til Spania.
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Arianisme
Arianisme er innen kristendommen en monoteistisk,Berndt, Guido M.; Steinacher, Roland (2014):, Routledge.
Arnulf av Det tysk-romerske rike
Arnulf av Kärnten (født ca. 850, død 8. desember 899) var hertug av Kärnten og Bayern, østfrankisk konge fra 887 til 889, bestridt konge avItalia fra 894 til 895 og fra 896 til 899 og bestridt tysk-romersk keiser fra 896 og fram til sin død i Regensburg i Bayern.
Se Frankere og Arnulf av Det tysk-romerske rike
Austrasia
Kart som viser Karl den stores utvidelser (områder i lysegrønt) av det frankiske rike. Austrasia er markert i mørkt grønt. Austrasia var et historisk rike på 500-700-tallet som utgjorde den nordøstlige delen av det frankiske kongedømmet til merovinger.
Azovhavet
Azovhavet er forbundet med Svartehavet gjennom det smale Kertsj-stredet (Krimhalvøya nederst til venstre). Azovhavet (russisk:Азовское море – Azovskoje More; ukrainsk: Азовське море – Azovske more) er en bukt på nordsiden av Svartehavet, forbundet med det gjennom Kertsj-stredet.
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Bispedømme
Bispedømme (norrønt: biskupsdǿmi) er et kirkelig forvaltningsområde (administrativt og geografisk) der en biskop har sin virksomhet og er overhode for de lokale kirkene i trossamfunnet, innenfor de geografiske grensene.
Blodhevn
Blodhevn er en halvprivat straffemetode som særlig historisk kjennes i mange kulturer, og som går ut på å straffe en eller flere slektninger av en gjerningsmann for dennes forbrytelser.
Bremen erkebispedømme
Bremen erkebispedømme (periodevis også Bremen bispedømme eller Hamburg-Bremen erkebispedømme) var et tysk romersk-katolsk erkebispedømme som hadde stor betydning for kristningen av Norden.
Se Frankere og Bremen erkebispedømme
Bretagne
Kart over Bretagne. Bretagne er en region i det nordvestlige Frankrike, og omfatter departementene Côtes-d'Armor, Finistère, Ille-et-Vilaine og Morbihan.
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Burgund
Regionen Bourgogne Burgund er en historisk region, først et kongedømme og senere hertugdømme, i dagens Frankrike og Sveits.
Burgundere
Burgundere var en østgermansk folkegruppe som kan ha fått navn etter øya Bornholm som ligger rett sør for Sverige.
Cambrai
Cambrai (nederlandsk: Kamerijk; gammel stavelse Cambray) er en by og kommune nord i Frankrike.
Dagobert I
Dagobert I (latin: Dagobertus; født ca. 603,Oldfield, Paul (2014): Sanctity and Pilgrimage in Medieval Southern Italy, 1000-1200, Cambridge University Press, s. 218. død 19. januar 639) var konge av Austrasia fra 623 til 634, og konge av frankerne fra 629 til 639.
Den engelske kanal
Kart over Den engelske kanal Den engelske kanal (engelsk: The English Channel; fransk: La Manche, «erme»; bretonsk: Mor Breizh, «Bretonske hav») er sundet som skiller England fra Frankrike, og De britiske øyer fra det europeiske fastlandet.
Se Frankere og Den engelske kanal
Den karolingiske renessanse
Karolingisk minuskel, et av produktene fra karolingiske renessanse. Tekst skrevet med skrifttypen karolingisk minuskel. Den karolingiske renessanse betegner en klassisistisk periode som innebar en intellektuell og kulturell gjenfødelse av romersk kultur i Vest-Europa på slutten av 700-tallet og på begynnelsen av 800-tallet.
Se Frankere og Den karolingiske renessanse
Det ottonianske dynasti
Det ottonianske dynasti var et dynasti av germanske konger fra 919 til 1024, oppkalt etter den første keiseren Otto I av Det tysk-romerske rike, men også kjent som det saksiske dynasti etter familiens saksiske opprinnelse.
Se Frankere og Det ottonianske dynasti
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Se Frankere og Det tysk-romerske rike
Don
Don er ei elv i Russland.
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Elben
Elben ved Cuxhaven Elben, eller Elbe, (tysk: die Elbe, tsjekkisk) er en mellomeuropeisk elv i Tyskland og Tsjekkia.
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Etnonym
Etnonym (fra gresk έθνος (ethnos som betyr folk) og όνομα (onoma som betyr navn) er navnet på en etnisk gruppe, enten det er gitt av en annen gruppe (et eksonym – eksempelvis lapper, sigøynere) eller om det er gruppens eget navn på seg selv (et autonym – eksempelvis samer, romanifolket).
Faramund
Faramund (antatt født ca. 365, død 430) er en legendarisk tidlig konge av de saliske frankerne, første gang omtalt i den anonyme karolinske historieverket Liber historiae Francorum fra begynnelsen av 700-tallet, og hvor verkets agenda var å «konstruere en særskilt fortid for en særskilt folkegruppe.» I motsetningen til senere frankiske høvdinger, som fremmet kristendommen for å kunne alliere seg med kirken, var Faramund, som andre av de første frankiske høvdingene i Gallia, hedninger.
Flamsk
Flamsk brukes i hovedsak om den flamske delstaten Flandern i forbundsstaten Belgia.
Flavius Aëtius
Flavius Aëtius (født 396, død 21. september 454), dux et patricius, var magister militum, en romersk general, i den siste epoken for Vestromerriket.
Foederati
Foederati (entall: Foederatus) er en latinsk betegnelse for enhver av flere ikke-romerske folk som antikkens Roma ga fordeler i bytte for militær assistanse.
Folkevandringstiden
Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.
Se Frankere og Folkevandringstiden
Franken
Et landsbykapell i Franken delt i rødt og sølv av tre spisser. Dagens Franken: Det meste tilhører Bayern, mens mindre områder tilhører Baden-Württemberg, Thüringen og Hessen Franken er en region som nå ligger i de to tyske delstatene Bayern og Baden-Württemberg.
Frankerriket
Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768) Frankerriket (latin: Regnum Francorum), også omtalt som Frankia, henviser til kongeriket til frankerne i senantikken og tidlig middelalder.
Frankfurt am Main
Frankfurt am Main (hessisk: Frangford am Maa), ofte omtalt bare som Frankfurt, er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største byen i Tyskland, og ligger ved elven Main vest i Tyskland.
Se Frankere og Frankfurt am Main
Frankisk språk
Frankisk språk (nederlandsk: Frankisch; tysk: Fränkisch; fransk: Francique) omfatter en rekke vestgermanske språk og dialekter som antagelig ble avledet fra de språkene og dialektene som opprinnelig ble snakket av frankere fra deres etnogenese på 200-tallet e.Kr.
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Fredegars krønike
Tegning i det eldste manuskriptet. Personene er antatt å representere Eusebius av Cæsarea og Hieronymus. Fredegars krønike (fransk: La chronique de Frédégaire) er den konvensjonelle tittelen som er benyttet for en frankisk krønike fra 600-tallet som antagelig ble skrevet i Burgund.
Se Frankere og Fredegars krønike
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Gallia Aquitania
Gallia Aquitania som en romersk provins rundt 120. Gallia Aquitania var en provins i Romerriket som lå i den sørvestlige delen av dagens Frankrike.
Se Frankere og Gallia Aquitania
Gallia Belgica
Provinsens beliggenhet Romerske Provinser under Trajan (117 n. Chr.) Provinsen Belgica I etter forvaltningsreformen under Diokletian Gallia Belgica, senere bare kalt Belgica, var en av de tre romerske provinser, som ble laget under oppdelingen av Gallia under Augustus; de to andre var Gallia Lugdunensis i midten og Gallia Aquitania i sørvest.
Gallo-romersk kultur
Gallo-romerske skulpturer, funnet i Ingelheim. Gallisk kriger kledd i romersk hamata med en kappe over samtidig som han bærer en torque, gallisk halsring. Gallo-romersk kultur henviser til den romerskpregede kulturen i Gallia mellom senantikken og tidlig middelalder.
Se Frankere og Gallo-romersk kultur
Gammelengelsk
Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca.
Germanske språk
Strek som viser skillet mellom nord- og vestgermanske språk Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien.
Se Frankere og Germanske språk
Gregorius av Tours
Sankt Gregorius av Tours (født ca. 538, død 17. november 594) var en gallo-romersk historiker og biskop av Tours.
Se Frankere og Gregorius av Tours
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Hessen
Hessen er en delstat i Tyskland.
Hindustani
right Hindustani (/ /;हिन्दुस्तानी, ہندوستانی), også kjent som hindi-urdu, er en benevnelse brukt av språkvitere for å beskrive en rekke nærliggende språk i den nordlige, sentrale og nordvestre delen av det indiske subkontinentet.
Hunere
Hunere i kamp med alanere, fargelagt gravering fra 1870-tallet etter tegning av Johann Nepomuk Geiger (1805–1880). Dekorert hestutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet; skinn, remtøy og håndtak for pisk. Gjenstandene tilhører samlingen til The Walters Art Museum i Baltimore, USA.
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Julian den frafalne
Julian (latin: Flavius Claudius Julianus Augustus; gresk: Φλάβιος Κλαύδιος Ἰουλιανός Αὔγουστος), (født 331/332 i Konstantinopel, død 26.
Se Frankere og Julian den frafalne
Karl den skallede
Karl den skallede (født 13. juni 823, død 6. oktober 877) var konge av Vestfrankerriket i tidsrommet 843-877 og keiser av det tysk-romersk rike fra 875 til 877.
Se Frankere og Karl den skallede
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Karl den tykke
Karl III, som senere fikk tilnavnet den feite Karl den tykke (latin: Carolus Pinguis; født 13. juni 839, død 13. januar 888) var konge av Alemannia fra 876, konge av Italia fra 879, tysk-romersk keiser (som Karl III) fra 881, konge av Østfranken fra 882, og konge av Vestfranken fra 884.
Karl Martell
Karl Martell (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død.
Karloman, sønn av Pipin den yngre
Karloman (født 28. juli 751, død 4. desember 771) var frankernes konge, samkonge med sin eldre bror Karl den store, fra 768 til sin død i 771.
Se Frankere og Karloman, sønn av Pipin den yngre
Karolingerne
Karolingerne, eller karolingernes dynasti, var en frankisk adelsslekt med opphav i slektene pipiniderne og arnulfingerne på 600-tallet.
Keiser
Keiser Marcus Aurelius Keiser (latin Imperator) er i Europa det høyeste titulatur for en monark.
Kilderik I
Kilderik I (fransk: Childéric, latin: Childericus; født ca 440, død 481/482) var en konge av de saliske frankere, og er far av Klodvig I. Selv om informasjonen om Kilderik er sparsommelig, synes det som om han samarbeidet med romerne mot vestgotere og saksere ved Loire, og selv om han var hedning, samarbeidet han med den galliske kirke.
Kimmeriere
Kimmeriere (akkadisk: gimirru; gresk: Κιμμέριοι, Kimmérioi) var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse.
Kinesisk
Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.
Kirkestaten
Kirkestaten er den betegnelse som er innarbeidet på norsk om de territorier som fra middelalderen og frem til Italias samling i 1870 var en selvstendig stat med Paven som overhode.
Klodio
Klodio (født ca.
Klodvig I
Klodvig I (latin: Chlodovechus; rekonstruert frankisk: *Hlodowig; født ca. 466, død 27. november 511) var en frankisk konge av Frankerriket, og et medlem av merovingerdynastiet som etterfulgte sin far Kilderik I som konge over de saliske frankerne i 481.
Klosterkirken Saint-Denis
Vestfasaden av Saint Denis Klosterkirken Saint-Denis (fransk: Basilique de Saint-Denis eller Basilique Saint-Denis) i byen Saint-Denis ved elven Seine, i dag en forstad nord for Paris i Frankrike.
Se Frankere og Klosterkirken Saint-Denis
Klotar I
Klotar I (født ca. 497, død 29. november 561), på fransk også omtalt som «den gamle» (le Vieux), var konge av frankerne, og en av de fire sønnene til Klodvig I fra merovingerdynastiet.
Klotilde
Klotilde (fransk: Clotilde/Clothilde, latin: Chrodechildis/Chrodigildis; født ca. 474, død 3. juni 544) var den andre hustruen av den frankiske kongen Klodvig I, datter av kong Kilperik II av Burgund, og opphøyd til helgen av den katolske kirke.
Korstog
Korstog er i historisk forstand en serie felttog, de fleste godkjent av paven, som fant sted fra 11. til 13. århundre.
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Langobarder
Langobardenes etappevise vandring fra Skandinavia til Italia Langobarder var et germansk folkeslag som var del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Leo III
Leo III (ukjent fødsel, død 12. juni 816) var pave fra 26.
Liber historiae Francorum
Liber historiae Francorum («Boken om frankernes historie») er en anonym krønike fra 700-tallet om frankernes historie.
Se Frankere og Liber historiae Francorum
Liste over østromerske keisere
type.
Se Frankere og Liste over østromerske keisere
Liste over frankiske konger
Følgende er en liste over frankernes konger.
Se Frankere og Liste over frankiske konger
Loire
Loire er den lengste av Frankrikes elver med en lengde på 1006 km og et nedbørfelt på 117 356 km².
Loire (departement)
Loire er et fransk departement i regionen Auvergne-Rhône-Alpes.
Se Frankere og Loire (departement)
Lothar I av Det tysk-romerske rike
Lothar I (nederlandsk og middelalderlatin: Lotharius; tysk: Lothar; fransk: Lothaire; født 795, død 23. september 855 i fyrsteabeddiet i Prüm) var eldste sønn av kong og keiser Ludvig den fromme av Frankerriket, og ble konge av Italia (818 – 855) og tysk-romersk keiser (843 – 855).
Se Frankere og Lothar I av Det tysk-romerske rike
Lotharingia
Delingen av det karolingske rike. Lotharingia i fiolett i midten, Vestfrankerriket i rødt til venstre og Østfrankerriket i grønt til høyre. Lotharingia (latin: Lotharii regnum) var et kongedømme i Vest-Europa i tidlig middelalder som etterfulgte det karolingske rike.
Ludvig den fromme
Ludvig den fromme (fransk: Louis le Débonnaire (født 778, død 20. juni 840) var konge av frankerne og samkeiser med sin far Karl den store fra 813. Han var også konge av Aquitaine fra 781. Som den tredje sønnen og den eneste gjenværende til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard ble han enehersker av frankerne etter sin fars død i 814, en posisjon han holdt til han døde, med unntak av perioden 833–834 da han var avsatt.
Se Frankere og Ludvig den fromme
Ludvig den tyske
Ludvig den tyske (født 804, død 28. august 876) var den første konge av Østfrankerriket.
Se Frankere og Ludvig den tyske
Luxembourg
Luxemburg, offisielt Storhertugdømmet Luxembourg, er et land i Vest-Europa.
Maior domus
Maior domus eller rikshovmester var en tittel og et embete i tidlig middelalder som hovedsakelig ble brukt i de frankiske kongedømmene på 600- og 700-tallet.
Marca Hispanica
Kart over grevskapene i Marca Hispanica. Marca Hispanica, eller «Spanske mark» var en buffersone under provinsen Septimania som ble oppretta av Karl den store i 795 som en forsvarsbarriere mellom Umayyad-maurerne i Al-Andalus og Frankerriket.
Se Frankere og Marca Hispanica
Markomannere
Markomannere (Marcomanni) var et germansk folkeslag som levde i traktene rundt elven Main i dagens sentrale Tyskland.
Münster bispedømme
Münster bispedømme er et katolsk bispedømme i Münsterland og Niederrhein i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, såvel som i Oldenburger Land i Niedersachsen med sete i Münster.
Se Frankere og Münster bispedømme
Merovek
Merovek (latin: Meroveus eller Merovius, fransk: Mérovée; død 453/457) er den delvis legendariske grunnleggeren av frankerkongenes merovingerdynasti.
Merovingere
Merovingerne var en kongeslekt hos de saliske frankerne som mellom 400-tallet og 700-tallet styrte over de landområdene som i dag utgjør Frankrike og deler av Tyskland.
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Mikael I Rangabe
Mikael I Rangabe (gresk: Μιχαὴλ A' Ῥαγγαβέ, Michaēl Rhangabe; født ca. 770, død 11. januar 844) var østromersk keiser fra 811 til 813.
Se Frankere og Mikael I Rangabe
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Nederlandsk
Nederlandsk er språket som snakkes i nåværende Nederland, Belgia og i områder som historisk har vært påvirket av Nederland.
Neustria
Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768). Området til Neustria sees midt på kartet med Bretagne vest for seg i hvitt. Neustria (i betydningen «ny land» i motsetningen til Austrasia, «østlig land», jf.
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Osnabrück
Osnabrück er en by i den tyske delstaten Niedersachsen i det nordvestlige Tyskland.
Paderborn
Paderborn er en by i Tyskland i delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 145 000 innbyggere.
Pannonia
Provinsen Pannonia uthevet. Romerrikets provinser, Pannonia markert med rødt. Pannonia var et gammel land og deretter provins i Romerriket som grenset nord og øst mot Donau, fellesgrense vestover med Noricum og øvre del av Italia, og sørover med Dalmatia og øvre Moesia.
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Pave
Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Pipin den yngre
Pipin den yngre (fransk: Pépin le Bref, nederlandsk: Pepijn de Korte og tysk: Pippin der Kleine, Pippin der Kurze eller Pippin der Jüngere) (født 714, død 24. september 768), ofte kjent under oversettelsen Pipin den lille eller med rekketall Pipin III, var frankernes konge fra 751 til 768.
Se Frankere og Pipin den yngre
Pyreneene
Pyreneene (fransk: Pyrénées; spansk: Pirineos; katalansk: Pirineus; oksitansk: Pirenèus; aragonsk: Perinés; baskisk: Pirinioak) er en fjellkjede i Sørvest-Europa, og danner den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania.
Ravenna
Ravenna er en by i den italienske regionen Emilia-Romagna.
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Rhinland
Kart over Rhinland fra 1923 med administrasjons- og okkupasjonsområdene etter Versaillestraktaten Rhinland er en historisk region i det vestre Tyskland.
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Sachsen
Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.
Saksere
Romerriket under Hadrian (117–138), opprinnelsesområdet til sakserne vises, i stor grad dagens Schleswig-Holstein Saksere (latin: saxones; angelsaksisk: seaxe; gammelsaksisk: sahson; nedertysk: sassen; tysk: sachsen; nederlandsk: saksen) var en gruppe av germanske stammer som først ble omtalt i skriftlige kilder for å være lokalisert i nærheten av kysten av Nordsjøen i hva som i dag er Tyskland (Gamle Sachsen) i sen romersk tid.
Saliske frankere
Saliske frankerne var en undergruppe av frankerne som hadde skilt seg ut da de flyttet til det nederlandske kystområdet og migrerte gjennom Belgia til det nordlige Gallia.
Se Frankere og Saliske frankere
Schelde
Scheldes løp Antwerpen Schelde (fransk: l'Escaut, engelsk: Scheldt) er en 350 km lang elv i vest-Europa, med et fall på 95 meter fra kilde til utløp, hoveddelen av dette er i Frankrike (75 meter).
Septimania
Septimania i 537 Septimania (fransk: Septimanie; oksitansk: Septimània; katalansk: Septimània) var den vestlige regionen av den romerske provinsen Gallia Narbonensis i dagens Frankrike som hadde kommet inn under herredømmet til vestgoterne i 462 da Septimania ble avstått til deres konge Teoderik II.
Sidonius Apollinaris
Sidonius Apollinaris (født 5. november ca. 430, død ca. august 489), også nevnt som Gaius Sollius Modestus Apollinaris Sidonius, var en poet, diplomat og biskop.
Se Frankere og Sidonius Apollinaris
Skjold (beskyttelse)
Skjold er et stykke personlig håndholdt rustning brukt til å beskytte seg mot piler, sverd, spyd etc.
Se Frankere og Skjold (beskyttelse)
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Slaget ved Poitiers
Slaget ved Poitiers (også kalt slaget ved Tours, må ikke forveksles med slaget ved Poitiers i 1356) ble utkjempet den 10. oktober 732 mellom styrkene til frankernes Karl Martell og en muslimsk invasjonsarmé ledet av Abdul Rahman Al Ghafiqi mellom byene Tours og Poitiers i Frankrike.
Se Frankere og Slaget ved Poitiers
Slaget ved Teutoburgerskogen
Slaget ved Teutoburgerskogen fant sted i år 9 da en allianse av germanske stammer, ledet av Arminius, i et bakholdsangrep i nærheten av Teutoburgerskogen ødela tre romerske legioner, nemlig legio XVII, XVIII og XIX, under kommando av Publius Quinctilius Varus.
Se Frankere og Slaget ved Teutoburgerskogen
Slaget ved Vouillé
Slaget ved Voillé eller Campus Vogladensis ble utkjempet i de nordlige grenseområdene til det vestgotiske territoriet, på et lite sted nær Poitiers, Gallia, våren 507 mellom frankerne ledet av Klodvig og vestgoterne til Alarik II, erobreren av Hispania.
Se Frankere og Slaget ved Vouillé
Somme
Somme er et fransk departement i Picardie i regionen Hauts-de-France.
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Stefan III
Stefan III, fra 1500-tallet til 1960 oppgitt som Stefan IV, latin: Stephanus IV (født 720 på Sicilia, død 24. januar 772 i Roma) var pave i Roma fra 1. august 768 til sin død 24.januar 772.
Sulpicius Alexander
Sulpicius Alexander (slutten av 300-tallet) var en romersk historiker som det er lite informasjon om.
Se Frankere og Sulpicius Alexander
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Syagrius
Syagrius (født 430, død 486/487) var den siste romersk hærfører i en romersk reststat i nordlige Gallia, nå kalt for kongeriket Soissons.
Tanais
Elva Tanais og den greske kolonien med samme navn, samt andre greske kolonier ved nordkysten av Svartehavet. Tanais (gresk: Τάναϊς) er det tidligere navnet på elva Don i Russland.
Tarragona
Tarragona er en by i det sørlige Catalonia i Spania.
Thüringen
Landkretsene i Thüringen Thüringen, offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater.
Traktaten i Verdun
Delingen av Karl den stores rike Traktaten i Verdun av 10.
Se Frankere og Traktaten i Verdun
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Vandaler
Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Verdun
Verdun (fransk uttale:, også kalt Verdun-sur-Meuse, tysk Wirten) er en by og kommune i departementet Meuse i regionen Grand Est øst i Frankrike.
Vest-Europa
Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.
Vestgermanske språk
De vestgermanske språkene er en undergruppe i den germanske språkgruppen.
Se Frankere og Vestgermanske språk
Vestgotere
Vestgoternes kongedømme rundt 500 Vestgoterne, også kalt Visigoterne, var en av de to hovedstammene av goterne; den andre var østgoterne.
12. desember
12.
13. januar
13.
16. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1550.
166
Kategori:166 als:160er#166.
28. januar
28.
3. århundre
3.
355
Kategori:355.
357
Kategori:357.
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
427
Kategori:427.
486
Kategori:486.
5. århundre
5.
6. århundre
Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.
727
Kategori:727.
773
Kategori:773.
785
Kategori:785.
788
Kategori:788.
796
Kategori:796.
8. århundre
Statsdannelser i midten av 8. århundre. 8.
812
Kategori:812.
962
2. februar – Den tyske konge Otto den store krones til tysk-romersk keiser av pave Johannes XII Kategori:962.
Se også
Germanske stammer
- Østgotere
- Alemanner
- Ambronere
- Angelsaksere
- Anglere
- Angrivariere
- Batavere
- Belgae
- Burgundere
- Chattere
- Cheruskere
- Daner
- Frankere
- Gøterne
- Gepidene
- Gotere
- Haruder
- Herulere
- Jyder
- Kimbrere
- Krimgotere
- Langobarder
- Lemovier
- Markomannere
- Marserne (germanere)
- Oldtidens frisere
- Ripuariske frankere
- Rugiere
- Saksere
- Saliske frankere
- Silinger
- Sitones
- Sveaere
- Svebere
- Treveri
- Vandaler
- Vestgotere
Også kjent som Franker, Frankerne.