Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Gabriele D’Annunzio og Viktor Emmanuel III av Italia
Gabriele D’Annunzio og Viktor Emmanuel III av Italia har 7 ting til felles (i Unionpedia): Anarkisme, Benito Mussolini, Emmanuel Filiberto av Aosta, Fascisme, Første verdenskrig, Italias deputertkammer, Marsjen mot Roma.
Anarkisme
Bokstaven A i en ring er et sentralt symbol for anarksimen. Anarkisme er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer.
Anarkisme og Gabriele D’Annunzio · Anarkisme og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Benito Mussolini og Gabriele D’Annunzio · Benito Mussolini og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Emmanuel Filiberto av Aosta
Emanuel Filiberto (Emanuele Filiberto Vittorio Eugenio Alberto Genova Giuseppe Mariad di Savoia (født 13. januar 1869 i Genova, død 4. juli 1931 i Torino) var en italiensk general og adelsmann. Han var eldste sønn til Amadeo av Savoia, hertug av Aosta som i 1870 ble Amadeus I av Spania, men hans tid som kronprins endte etter bare tre år da farens abdiserte og vendte tilbake til Italia; og var fetter til Viktor Emmanuel III av Italia. Han ble den andre hertug av Aosta og prins av Savoia da faren døde i 1890. Under første verdenskrig hadde han fra 1915 og fram til krigens slutt kommandoen over den italienske tredje armé, og deltok ved alle Isonzoslagene og erobret i 1916 Görz. Etter krigen ble han tildelt æresgraden Maresciallo d'Italia (marskalk av Italia). Han var gift med prinsesse Hélène av Orléans (1871–1951) som var datter av Ludvig Filip, greve av Paris. De hadde to sønner.
Emmanuel Filiberto av Aosta og Gabriele D’Annunzio · Emmanuel Filiberto av Aosta og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Fascisme
Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.
Fascisme og Gabriele D’Annunzio · Fascisme og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Gabriele D’Annunzio · Første verdenskrig og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Italias deputertkammer
Deputertkammeret møtes i Palazzo Montecitorio i Roma Camera dei Deputati (deputertkammeret) er underhuset i det italienske parlamentet og har 630 medlemmer.
Gabriele D’Annunzio og Italias deputertkammer · Italias deputertkammer og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Marsjen mot Roma
Benito Mussolini (med ordensbånd), leder for det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascista, sammen med Cesare Maria De Vecchi og Michele Bianchi foran partiets militært organiserte «svartskjorter» (''camicie nere''), angivelig under statskuppet i oktober 1922. Svartskjortene kan da ha hatt rundt formatnum:200000 medlemmer, hvorav inntil formatnum:26000 deltok i «marsjen mot Roma». Mussolini deltok imidlertid ikke selv, men kom med tog fra Milano 30. oktober og tiltrådte som statsminister dagen etter.https://radio.nrk.no/podkast/studio_2/l_985492a5-bf70-44b2-9492-a5bf7024b2a4 NRK Studio 2 27. oktober 2022 der historiker Elisabetta Cassina Wolff forteller om «Marsjen mot Roma» Marsjen på vei mot Roma. Ifølge partipropagandaen kom fascistene til Roma 28. oktober 1922 etter to dagers marsj, men i virkeligheten tok prosessen lenger tid. Marsjen mot Roma (italiensk: Marcia su Roma) var navnet de italienske fascistene ga statskuppet der Benito Mussolini kom til makten i Italia 21.-31.
Gabriele D’Annunzio og Marsjen mot Roma · Marsjen mot Roma og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Gabriele D’Annunzio og Viktor Emmanuel III av Italia
- Det de har til felles Gabriele D’Annunzio og Viktor Emmanuel III av Italia
- Likheter mellom Gabriele D’Annunzio og Viktor Emmanuel III av Italia
Sammenligning mellom Gabriele D’Annunzio og Viktor Emmanuel III av Italia
Gabriele D’Annunzio har 85 relasjoner, mens Viktor Emmanuel III av Italia har 43. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 5.47% = 7 / (85 + 43).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Gabriele D’Annunzio og Viktor Emmanuel III av Italia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
