Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Halleys komet og Komet
Halleys komet og Komet har 59 ting til felles (i Unionpedia): Albedo, Alexis Claude Clairaut, Ammoniakk, Aphelium, Aristoteles, Astronomisk enhet, Baneeksentrisitet, Baneelement, Bayeux-teppet, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den julianske kalenderen, Den spredte skiven, Det europeiske sørobservatoriet, Edmond Halley, Ellipse, Enckes komet, Fred Lawrence Whipple, Friedrich Wilhelm Bessel, Giotto (romsonde), Holmes komet, Hydrogen, International Cometary Explorer, Ionisering, Isaac Newton, Jérôme Lalande, Johannes Kepler, Jorden, Jordens atmosfære, Jupiter, Karbondioksid, ..., Karbonmonoksid, Kometkoma, Kuiperbeltet, Månen, Melkeveien, Merkur, Metan, Meteorsverm, Neptun (planet), Nicole-Reine Lepaute, Oorts sky, Orionidene, Parallakse, Perihelium, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Sakigake, Saturn, Solen, Solsystemet, Solvind, Suisei, Tycho Brahe, Tyngdekraft, Ultrafiolett stråling, Uranus, Vann, Venus, Volatiler, 1680-årets store komet. Utvid indeks (29 mer) »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Albedo og Halleys komet · Albedo og Komet ·
Alexis Claude Clairaut
Alexis Claude Clairaut (født 13. mai 1713, død 17. mai 1765) var en fransk astronom og matematiker.
Alexis Claude Clairaut og Halleys komet · Alexis Claude Clairaut og Komet ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Halleys komet · Ammoniakk og Komet ·
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Aphelium og Halleys komet · Aphelium og Komet ·
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Aristoteles og Halleys komet · Aristoteles og Komet ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Halleys komet · Astronomisk enhet og Komet ·
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneeksentrisitet og Halleys komet · Baneeksentrisitet og Komet ·
Baneelement
Baneelement Baneelement er element som sammen representerer en kretsbane hvor bevegelsen skjer i henhold til Keplers ligning.
Baneelement og Halleys komet · Baneelement og Komet ·
Bayeux-teppet
Utsnitt av det 70 meter lange Bayeux-teppet som viser normannerhertugen Vilhelm Erobreren. Den latinske teksten ''(HI)C:WILLELM:DUX:IN:MAGNO..'' betyr «Her hertug Vilhelm i stor...» Bayeux-teppet (fransk Tapisserie de Bayeux) eller dronning Mathildes tapet (La Tapisserie de la Reine Mathilde) er et vel 70 meter langt og 0,5 meter bredt brodert veggteppe i lin fra årene omkring 1070.
Bayeux-teppet og Halleys komet · Bayeux-teppet og Komet ·
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Den europeiske romfartsorganisasjon og Halleys komet · Den europeiske romfartsorganisasjon og Komet ·
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Den julianske kalenderen og Halleys komet · Den julianske kalenderen og Komet ·
Den spredte skiven
baneresonante objekt og E-SDO Dysnomia kan sees til venstre. Den spredte skiven er en region i det ytre av solsystemet med en populasjon av isete småplaneter.
Den spredte skiven og Halleys komet · Den spredte skiven og Komet ·
Det europeiske sørobservatoriet
Det europeiske sørobservatoriet (engelsk: European Southern Observatory, forkortet ESO) er et samarbeid mellom elleve europeiske land om å drive et astronomisk observatorium.
Det europeiske sørobservatoriet og Halleys komet · Det europeiske sørobservatoriet og Komet ·
Edmond Halley
Edmond Halley Halleys kart over misvisningen, bilde fra 1702. Edmond Halley (født i London, død i Greenwich) var en engelsk astronom, matematiker og geofysiker.
Edmond Halley og Halleys komet · Edmond Halley og Komet ·
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ellipse og Halleys komet · Ellipse og Komet ·
Enckes komet
Enckes komet Enckes komet er den kometen vi kjenner som har kortest omløpstid, bare 3 år.
Enckes komet og Halleys komet · Enckes komet og Komet ·
Fred Lawrence Whipple
Fred Lawrence Whipple (født 5. november 1906, død 30. august 2004) var en amerikansk astronom.
Fred Lawrence Whipple og Halleys komet · Fred Lawrence Whipple og Komet ·
Friedrich Wilhelm Bessel
Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom.
Friedrich Wilhelm Bessel og Halleys komet · Friedrich Wilhelm Bessel og Komet ·
Giotto (romsonde)
Andrzej Mirecki Giotto var en romsonde fra Den europeiske romfartsorganisasjonen som tok bilder av Halleys komet i 1986 og Grigg-Skjellerups komet i 1992.
Giotto (romsonde) og Halleys komet · Giotto (romsonde) og Komet ·
Holmes komet
17P/Holmes/Holmes komet Holmes komet eller 17P/Holmes er en periodisk komet solsystemet oppdaget av den britiske amatørastronomen Edwin Holmes 6.
Halleys komet og Holmes komet · Holmes komet og Komet ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Halleys komet og Hydrogen · Hydrogen og Komet ·
International Cometary Explorer
ISEE 3 International Cometary Explorer (ICE), opprinnelig kjent som International Sun/Earth Explorer 3 (ISEE-3), var en romsonde som ble skutt opp 12.
Halleys komet og International Cometary Explorer · International Cometary Explorer og Komet ·
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Halleys komet og Ionisering · Ionisering og Komet ·
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Halleys komet og Isaac Newton · Isaac Newton og Komet ·
Jérôme Lalande
Joseph Jérôme Lefrançois de Lalande (født 11. juli 1732 i Bourg-en-Bresse, død 4. april 1807 i Paris) var en fransk astronom.
Halleys komet og Jérôme Lalande · Jérôme Lalande og Komet ·
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Halleys komet og Johannes Kepler · Johannes Kepler og Komet ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Halleys komet og Jorden · Jorden og Komet ·
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Halleys komet og Jordens atmosfære · Jordens atmosfære og Komet ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Halleys komet og Jupiter · Jupiter og Komet ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Halleys komet og Karbondioksid · Karbondioksid og Komet ·
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Halleys komet og Karbonmonoksid · Karbonmonoksid og Komet ·
Kometkoma
Kometen Ikeya-Zhang viser en lys og tydelig koma og komethale. Kometkoma eller Komaen (fra latinsk: hår) er den tåkete innpakningen rundt kometkjernen.
Halleys komet og Kometkoma · Komet og Kometkoma ·
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Halleys komet og Kuiperbeltet · Komet og Kuiperbeltet ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Halleys komet og Månen · Komet og Månen ·
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Halleys komet og Melkeveien · Komet og Melkeveien ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Halleys komet og Merkur · Komet og Merkur ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Halleys komet og Metan · Komet og Metan ·
Meteorsverm
Meteorsvermen ''Leonidene'', Nord-Amerika i 1833. Gravering fra 1888. Radiant (utgangspunkt) for meteorsvermen Perseidene, i stjernebildet Persevs. En meteorsverm eller meteorstorm er en astronomisk begivenhet der et stort antall meteorer er synlige i løpet av svært kort tid.
Halleys komet og Meteorsverm · Komet og Meteorsverm ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Halleys komet og Neptun (planet) · Komet og Neptun (planet) ·
Nicole-Reine Lepaute
Nicole-Reine Lepaute (født Etable 5. januar 1723 på Luxembourg-palasset i Paris, død 6. desember 1788) var en fransk astronom og matematiker.
Halleys komet og Nicole-Reine Lepaute · Komet og Nicole-Reine Lepaute ·
Oorts sky
En kunstners gjengivelse av Oorts sky og Kuiperbeltet (innfelt). De individuelle objektenes størrelse har blitt overdrevet for synlighet. Oorts sky (oppkalt etter Jan Oort), av og til kalt Öpik-Oorts sky, er en hypotetisk kuleskall-formet sky av primært isete planetesimaler.
Halleys komet og Oorts sky · Komet og Oorts sky ·
Orionidene
En meteor fra Orionidene (til høyre i midten) farer over himmelen under Melkeveien og til høyre for Venus. Zodiakallys kan også ses på bildet. Orionidene er en årlig meteorsverm forbundet med Halleys komet.
Halleys komet og Orionidene · Komet og Orionidene ·
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Halleys komet og Parallakse · Komet og Parallakse ·
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Halleys komet og Perihelium · Komet og Perihelium ·
Philosophiæ naturalis principia mathematica
Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5. juli 1687.
Halleys komet og Philosophiæ naturalis principia mathematica · Komet og Philosophiæ naturalis principia mathematica ·
Sakigake
Sakigake Sakigake (さきがけ; japansk for «pionér» eller «stifinner»), opprinnelig kjent som MS-T5, var en ubemannet romsonde som ble utviklet av det japanske romforsknings-instituttet Institute of Space and Astronautical Science.
Halleys komet og Sakigake · Komet og Sakigake ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Halleys komet og Saturn · Komet og Saturn ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Halleys komet og Solen · Komet og Solen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Halleys komet og Solsystemet · Komet og Solsystemet ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Halleys komet og Solvind · Komet og Solvind ·
Suisei
Suisei Suisei (すいせい; japansk for «komet»), opprinnelig kjent som Planet-A, var en ubemannet romsonde som ble utviklet av det japanske romforsknings-instituttet Institute of Space and Astronautical Science.
Halleys komet og Suisei · Komet og Suisei ·
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Halleys komet og Tycho Brahe · Komet og Tycho Brahe ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Halleys komet og Tyngdekraft · Komet og Tyngdekraft ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Halleys komet og Ultrafiolett stråling · Komet og Ultrafiolett stråling ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Halleys komet og Uranus · Komet og Uranus ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Halleys komet og Vann · Komet og Vann ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Halleys komet og Venus · Komet og Venus ·
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Halleys komet og Volatiler · Komet og Volatiler ·
1680-årets store komet
1680-årets store komet over Rotterdams himmel 1680-årets store komet, formelt C/1680 V1, men også Kirchs komet og Newtons komet, var den første kometen som ble oppdaget med teleskop.
1680-årets store komet og Halleys komet · 1680-årets store komet og Komet ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Halleys komet og Komet
- Det de har til felles Halleys komet og Komet
- Likheter mellom Halleys komet og Komet
Sammenligning mellom Halleys komet og Komet
Halleys komet har 164 relasjoner, mens Komet har 270. Som de har til felles 59, er den Jaccard indeksen 13.59% = 59 / (164 + 270).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Halleys komet og Komet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
